Charles Dickens
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charles John Huffam Dickens (uttales tʃɑːlz ˈdɪkɪnz) (født 7. februar 1812 i Landport, England, død 9. juni 1870 i Kent), som brukte pseudonymet «Boz», var den fremste engelske romanforfatter fra viktoriansk tid. Han er ansett som en av det engelske språks største forfattere, han var anerkjent for sine gripende fortellinger og minneverdige skikkelser, og han ble populær over hele verden i sin levetid.
Senere kritikere, George Gissing og G. K. Chesterton, berømmet ham for hans mesterlige prosa, hans uendelige oppfinnsomhet i å skape av enestående skikkelser, og hans sosiale engasjement, mens forfattere som George Henry Lewes, Henry James og Virginia Woolf kritiserte ham for sentimentalitet, usannsynlige hendelser og groteske skikkelser.[1]
Populariteten til Dickens' romaner og noveller blir stadig bekreftet ved at alle stort sett har vært tilgjengelige hos bokhandlerne siden første gang de ble utgitt, og ingen av bøkene hans kommer i stadig nye utgaver. Dickens skrev føljetonger, det vanlige formatet for fiksjon på den tiden, og hver ny del av hans fortellinger ble ivrig imøtesett av det lesende publikum.
Innhold |
[rediger] Barndom
Han ble født i Landport i nærheten av Portsmouth i Hampshire som det neste eldste av de åtte barna til John Dickens og Elizabeth Barrow. Da han var fem år gammel, flyttet familien til Chatham i Kent, og da han var ti år flyttet de videre til Camden Town i London.
Hans familie hadde det relativt bra økonomisk sett, og han gikk noe på privatskole. Men familiens kår endret seg da hans far, etter å ha brukt for mange penger på selskapelighet og på å forsvare sin sosiale posisjon, havnet i gjeldsfengsel. Allerede før farens fengsling måtte den tolv år gamle Charles begynne å arbeide ti timer daglig i Warrens skokremfabrikk som lå like ved dagens Charing Cross jernbanestasjon. Han limte etiketter på glass med tykk skokrem og tjente 6 shillings i uken. Med disse pengene måtte han betale for losji hos en venninne av familien og bidra til husholdningsutgiftene hjemme. Familien hadde flyttet til Marshalsea, i nærheten av farens fengsel.
Etter noen få år ble familiens finansielle situasjon bedre på grunn av en arv fra farens familie. Familien kunne forlate Marshalsea og flytte inn hos fru Roylance, hvor Charles allerede bodde til leie. Men moren tok ham ikke med en gang ut av skokremfabrikken som tilhørte en slektning av henne. Dickens tilgav henne aldri for dette, og hans ergrelse over sin egen situasjon og arbeiderklassens elendige levekår ble hovedtemaer i hans bøker. Han brukte ungdomserfaringene i sin mest selvbiografisk roman, David Copperfield. Han fikk imidlertid noe utdannelse ved Wellingtom House Academy.
I mai 1827 begynte Dickens som rettsfullmektig hos advokatene Ellis and Blackmore, en underordnet kontorposisjon med mulighet til å bli advokat. Sytten år gammel ble han rettsstenograf, men han mislikte advokatyrket og urettferdighetene i datidens juridiske system. I 1830 møtte han sin første kjærlighet, Maria Beadnell, som sannsynligvis var forbildet for Dora i David Copperfield. Men hennes foreldre fikk slutt på forholdet ved å sende henne på skole i Paris.
I 1834 ble Dickens journalist. Han rapporterte hovedsakelig fra parlamentsdebatter og reiste rundt i Storbritannia for å dekke valgkampene for avisen Morning Chronicle. Småstykker og skisser fra aviser og tidsskrifter samlet han i sin første utgivelse, trykt i 1836 under prevdonymet Boz.
2. april 1836 giftet han seg med Catherine Hogarth (1816-1879), en datter av redaktøren i Evening Chronicle. De slo seg ned i Bloomsbury i London og fikk etterhvert ti barn.
I 1842 reiste de sammen til USA. Reisen er beskrevet i en kort reiseskildring Amerikanske notater og er også basis for noen av episodene i Martin Chuzzlewit.
Hans diktning var ekstremt populær og fikk mange lesere. Hans popularitet tillot ham å kjøpe stedet Gad’s Hill Place i 1856. Dette store huset i Rochester i Kent var særlig betydningsfullt for Dickens fordi han hadde spasert forbi det som barn og hadde drømt om å bo i det. Området var også åstedet for noen hendelser i Shakespeares verk Henry IV, del 1, og denne litterære koblingen gledet Dickens.
[rediger] Senere i livet
I 1857, da Dickens forberedte oppførselen av et nytt teaterstykke, engasjerte han profesjonelle skuespillerinner til å spille kvinnerollene. En av dem var Ellen Ternan, som Dickens fikk et livslangt forhold til. Det er uklart hvor tett dette forholdet var fordi de begge brente brevene de utvekslet, men det var viktig for ham både personlig og faglig. Da han døde, ble hun i testamentet tilgodesett med en sum som gjorde henne økonomisk uavhengig.
Da Dickens ble separert fra sin kone i 1858, var skilsmisse nesten utenkelig, og spesielt for noen så kjent som han var. Han fortsatte å betale underholdsbidrag til sin fraskilte kone de neste 20 årene, inntil hun døde. Til å begynne med hadde de tilsynelatende vært lykkelige sammen, men Catherine delte ikke den uuttømmelige livsenergien som Dickens hadde. Hennes livsoppgave med å passe deres ti barn, og påkjenningen ved å leve sammen med en verdenskjent forfatter, ble for mye for henne.
Catherines søster Georgina flyttet inn for å hjelpe henne, men det gikk rykter om at Charles hadde et romantisk forhold til svigerinnen.
Hans utilfredshet med ekteskapet ble åpenbar da han i 1855 oppsøkte sin første kjærlighet, Maria Beadnell. Maria var i mellomtiden også blitt gift, men hun levde ikke helt opp til det romantiske bildet som Dickens hadde skapt av henne.
Den 9. juni 1865, på hjemvei etter et besøk i Frankrike sammen med Ellen Ternan, var Dickens involvert i en togulykkke i Staplehurst. De sju fremste vognene i toget styrtet ned fra en bro som var under reparasjon. Den eneste førsteklassevognen som ble stående på skinnene var den som Dickens satt i. Dickens brukte en del tid på å hjelpe de skadde og døende før redningsmannskapene ankom. Men da han skulle forlate ulykkesstedet, kom han på at han hadde glemt det uferdige manuskriptet til «Our Mutual Friend», og returnerte til sin vogn for å hente det.
Dickens klarte å unngå å møte under ulykkesforklaringen, siden det ville ha blitt kjent at han den dagen var sammen med Ellen Ternan og hennes mor, noe som ville ha resultert i en skandale. Ellen og han hadde vært sammen siden hans ekteskap brøt sammen, og forholdet mellom dem var trolig det som utløste ekteskapsbruddet. Hun fortsatte å være hans ledsager, og trolig også hans elskerinne, til han døde.
Selv om han ikke ble skadet under ulykken, kom han aldri over den, og hans hittil produktive forfatterskap tok nesten slutt. Etter et langt opphold rakk han bare å fullføre «Our Mutual Friend» og begynne på det ufullendte «The Mystery of Edwin Drood». Mesteparten av sin tid brukte han til offentlige opplesninger av sine mest populære romaner. Opplesningene var utrolig populære, og til tross for dårlig helse og legens advarsler gjennomførte han flere opplesningsturneer i England, Skottland og Irland i 1866-67
2. desember 1867 innledet Dickens sin andre turné med opplesninger i USA, ved et teater i New York. Turneen i USA fortsatte utover våren 1868, til han 23. april gikk ombord i skipet som førte ham hjem til England. Opplesningene fortsatte neste år på de britiske øyer, og energien og følelsene han brukte på å opptre, med individuelle stemmer for hver rolle, antas å ha bidratt til hans tidlige død. Turneen i 1869 måtte avbrytes etter at han fikk et lett slag, men han gjenopptok opplesningene i London i 1869.
Han ble rammet av et nytt slag mens han arbeidet hjemme på Gad's Hill med manuskriptet til «Edwin Drood». Neste dag, på dagen fem år etter Staplehurstulykken, døde han den 9. juni 1870. Til tross for hans eget ønske om å bli gravlagt i Rochesterkatedralen ble han gravlagt i «Poet's Corner» i Westminster Abbey. Inskripsjonen på hans grav er: «He was a sympathiser to the poor, the suffering, and the oppressed; and by his death, one of England’s greatest writers is lost to the world.» (Han sympatiserte med de fattige, de som led vondt, de undertrykkede, og ved hans død er en av Englands største diktere tapt for verden.)
I 1880-årene ble det historiske Eastgate House i Rochester i Kent omgjort til et Charles Dickens-museum, og en årlig Dickens-festival blir avholdt i byen. Eastgate House ble stengt i 2004 av Medway kommunestyre for å spare utgifter, men en «Dickens World» temapark ble åpnet i 2007 i Chatham, som ikke ligger så langt unna. Huset hvor Dickens ble født i Portsmouth er også gjort om til et museum.
[rediger] Forfatterskapet
[rediger] Hovedverk
- The Pickwick Papers (1836–1837)
- Oliver Twist (1837–1839)
- Nicholas Nickleby (1838–1839)
- Den gamle antikvitetsbutikken (The Old Curiosity Shop) (1840–1841)
- Barnaby Rudge (1841)
- Julebøkene:
- En julefortelling (A Christmas Carol) (1843)
- The Chimes (1844)
- The Cricket on the Hearth (1845)
- The Battle of Life (1846)
- The Haunted Man (1848)
- Martin Chuzzlewits liv og opplevelser (Martin Chuzzlewit) (1843–1844)
- Dombey og sønn (Dombey and Son) (1846–1848)
- David Copperfield (1849–1850)
- Bleak House (1852–1853)
- Hard Times (1854)
- Little Dorrit (1855–1857)
- To byer (A Tale of Two Cities) (1859)
- Store forventninger (Great Expectations) (1860–1861)
- Vår felles venn (Our Mutual Friend) (1864–1865)
- Mysteriet Edwin Drood (The Mystery of Edwin Drood) (uferdig) (1870)
[rediger] Utvalgte bøker
- Sketches by Boz (1836)
- Master Humphrey's Clock (1840–1841)
- American Notes (1842)
- Pictures from Italy (1844–1845)
- The Life of Our Lord (1846, published in 1934)
- A Child's History of England (1851–1853)
- The Uncommercial Traveller (1860–1869)
[rediger] Referanser
- ^ Henry James, "Our Mutual Friend", The Nation, 21. desember 1865 - en bitende anmeldelse
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Charles Dickens – sitater |

