Befana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Befana Chipilo.JPG

La Befana er en skikkelse i italiensk folklore, sannsynligvis opprinnelig fra Roma. Herfra har tradisjonen spredt seg til hele Italia. Navnet kommer fra den katolske kirkefesten Epifania (epifani, Herrens Åpenbaring) den 6. januar, men innholdsmessig er det mulig at skikkelsen har overlevd fra førkristen folketro i det gamle Romerrriket, fra Strenua-skikkelsen.

La Befana besøker barna i Italia natta til 6. januar for å fylle strømpene deres. Har de vært snille, får de karameller og sjokolade. Har de vært slemme, får de strømpene fylt med kull. Og som en god husmor, feier hun ofte gulvet før hun drar igjen.

La Befana blir ofte beskrevet som en gammel dame som rir på et kosteskaft gjennom lufta. Til forskjell fra heksa er hun blid og smiler, og hun har med seg en sekk som er fylt med godterier og gaver, men også med kull.

Legenden[rediger | rediger kilde]

I følge legenden skal de tre vise menn som var på vei til Betlehem med gaver til Jesus-barnet ha stoppet en gammel dame for å spørre etter veien. Hun visste heller ikke veien, men ba dem hjem til seg og ga dem ly for natta. (Hun var den beste husmoren i landsbyen og hadde det hyggeligste hjemmet.) Neste dag ba de henne bli med dem på veien for å finne Jesus, men hun hadde ikke tid, hun hadde for mye å gjøre. Etterpå angret hun og dro ut for å finne dem, uten å lykkes.

I sin leting, stoppet hun ved hvert eneste hus hun fant langs veien og spurte om det var noen barn der, i håp om at et av dem skulle være det lille Jesus-barnet. Og i følge historien drar hun fortsatt rundt på leting, og på veien deler hun ut gaver til alle barna hun møter.

En annen historie forteller om la Befana som en vanlig kvinne med et barn hun elsket over alt på jorda. Men ungen døde og hun ble helt fra seg av sorg. Da hun så hørte nyheten om Jesus, dro hun ut for å finne ham, i troen på at han var hennes sønn. Hun fant ham til slutt og ga ham presanger for å gjøre ham glad. Jesus ble henrykt og ga henne en presang tilbake: Hun skulle bli moren til alle barna i Italia. Etter det har la Befana delt ut gaver av kjærlighet til alle snille barn i tida rundt Epifania (6. januar).

En tredje historie knytter historien om Befana til kong Herodes' massakre på alle guttebarn i landet fordi han hadde hørt om at det skulle fødes en ny konge. Befana skal ha vært mor til et av disse guttebarna som ble drept av Herodes, og i sin frustrasjon og sorg dro hun på leting etter sin tapte sønn i håp om at han fortsatt kunne være i live. På sin leting kom hun til Bethlehem og besøkte Jesusbarnet i krybben. Jesusbarnet velsignet henne slik at hun en dag i året fikk være mor til alle verdens barn. Dette er den 5. januar som er julaften i den julianske kalenderen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Feiringen av la Befana har sitt opphav i gamle førkristne sagn, tatt opp i og omdannet innenfor den kristne tradisjonen. Opprinnelsen til skikkelsen kommer sannsynligvis fra hedenske agrartradisjoner relatert til tida rundt det nye året. Den gamle kvinnen representerer det gamle året som akkurat har gått, klar til å bli brent for å gjenoppstå som et nytt år. I mange europeiske land eksisterer tradisjonen med å brenne ei dokke som forestiller en gammel kvinne ved begynnelsen av det nye året.

En hypotese forbinder la Befana med en romersk fest som finner sted på begynnelsen av det nye året til ære for den romerske guden Janus og den romerske gudinnen Strenia (strenna er julegave på italiensk). Dette er den tida på året da romerne pleide å gi hverandre presanger.

I dag[rediger | rediger kilde]

Alle italienske barn kan regne med å finne en klump med kull i strømpen sin (i virkeligheten en klump med svart sukkertøy) siden alle barn har vært slemme en eller annen gang i løpet av året.

I Roma sentrum, på Piazza Navona, arrangeres det hvert år et populært marked – Fiera della Befana – fra midten av desember fram til begynnelsen av januar. Her kan romerske barn kjøpe leker og sukkertøy.

Festen i Roma til ære for la Befana er udødeliggjort gjennom utallige vers på romersk dialekt av den romerske dikteren fra nittenhundretallet Giuseppe Gioacchino Belli.

Her er en versjon:

La Befana vien di notte
Con le scarpe tutte rotte
Col vestito alla romana
Viva, viva La Befana!

I norsk oversettelse:

La Befana kommer om natta
Med ødelagte sko
Kledd som en romersk kvinne
Lenge leve la Befana!

Se også[rediger | rediger kilde]