Carl Larsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Larssons selvportrett og signatur (1891)
Atelje-idyll fra 1885 viser Carl Larssons kone Karin Larsson-Bergöö og dattera Suzanne

Carl Olof Larsson (født 28. mai 1853, død 22. januar 1919) var en svensk kunstmaler og tegner. Han var, og er, en av Sveriges mest populære kunstnere, særlig kjent for sine lyse, vakre akvarellmalerier av idyllisk hverdagsliv, men også for sine sikre portretter og historiske tablåer med svungne linjer og klare detaljer i dekorativ jugendstil.

Liv og kunstnerisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

«Brita som Iduna» litografi til juleutgaven av tidsskriftet Idun 1901

Carl Larsson ble født 28. mai1853 i Gamla Stan i Stockholm og vokste opp i en fattig familie, men 13 år gammel ble han oppmuntret av sin lærer til å søke seg til Kungliga Konsthögskolan. For å betale for dette og forsørge seg selv måtte han arbeide, blant annet med retusjering for en fotograf, samtidig som han studerte.

I 1877 hadde han spart nok penger til å dra til Paris, som han vendte tilbake til i 1880. Sommeren 1881 besøkte han kunstnerkolonien Grèz-sur-Loing nær Fontainebleau, der han begynte å male akvareller av naturen rundt seg. Deretter så han etter motiver i sine nære omgivelser, for eksempel kona Karin Larsson-Bergöö som også var kunstner og den nyfødte datteren deres i Atelieridyll.

Familien flyttet til Sundborn i 1888, til et hus Karins far hadde gitt dem, og som paret innredet på kunstnerisk vis. Larsson begynte med å male familielivet igjen, og kona og de åtte barna er å se i tallrike dagligdagse situasjoner. Disse ble samlet i verket Ett hem i Dalarne (1897) som kom ut i store opplag og påvirket både innredning og håndverk i Sverige. Huset kalles i dag «Carl Larsson-gården» og er med sine bevarte interiører et populært turistmål. Det besøkes hvert år av rundt 60 000 mennesker.

Larsson vant konkurransen om utsmykking av det svenske Nationalmuseum i 1891, og malte fresker på de seks veggene, blant annet Gustav Vasas intåg i Stockholm 1523 og Gustav II Adolf landstiger i Tyskland. Senere arbeidet han blant annet med utsmykking av det nye operahuset og Kungliga dramaten.

I 1911 skisserte Carl Larsson Midvinterblot som han mente passet til den siste, gjenværende veggen i nasjonalmuseet. Det oppstod imidlertid strid da han krevde at maleriet skulle plasseres på veggen rett overfor Gustav Vasas intåg. Til sist ble maleriet refusert i 1916 og kom ikke på plass før i 1992. Refusjonen gjorde Larsson svært bitter over hvordan nemnda hadde behandlet ham.

Carl Larsson døde 22. januar 1919 i Falun.

Kjente malerier[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1895 – De mina. Gammalt krafs av C.L.
  • 1899 – Ett hem
  • 1902 – Larssons
  • 1906 – Spadarvet. Mitt lilla lantbruk.
  • 1910 – Åt solsidan
  • 1913 – Andras barn
  • 1931 – Jag (selvbiografi)[1]

Ett hem[rediger | rediger kilde]

Carl Larssons utgav boka Ett hem første gang i 1899. Den viser 26 akvareller fra hans eget hjem malt i perioden 1894 til 1898

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digital bokkopi av Carl Larsson Jeg (norsk utgave, 1991)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]