Norges fylker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Fylker i Norge)
Gå til: navigasjon, søk
For andre betydninger, se Fylke
Norge har i dag 19 fylker, her oppført med SSBs fylkesnummer. Siden det ikke lenger er noe fylke som har fylkesnummer 13 (tidligere Bergen fylke), går fylkesnummerne opp til 20.

Et fylke i Norge er et undernasjonalt, geografisk område mellom staten og kommunene. Foruten særstatusområdene Svalbard og Jan Mayen er Norge inndelt i 19 fylker.[1] Myndigheter i et fylke er fylkeskommunen, fylkesmannen og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Norge var før og i vikingtiden og middelalderen inndelt i fylker. Navnet kommer av det norrøne ordet fylki, avledet fra ordet folk. Noen fylker hadde navn etter kongen som grunnla småriket, andre etter folket som bodde der, og atter andre etter landskapet det lå i.

De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere syssel-, lens- og fogderiinndelningene som suksessivt fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1600-tallet også ble deler av større amter, en benevnelse som i 1919 ble erstattet av ordet fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser.

Myndigheter[rediger | rediger kilde]

Coat of arms of Norway.svg
Norges politiske system



Fylkeskommunen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fylkeskommune

En fylkeskommune er en offentlig, folkestyrt etat som ivaretar enkelte offentlige forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innenfor et fylke.

Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune (kommuneloven § 3). Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.[2]

Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Direkte valg til fylkesting ble vedtatt av Stortinget i 1974 og det ble avholdt direkte valg til fylkesting i Norge første gang i 1975. Neste valg skal avholdes i 2015.

Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primærkommunenes: fylkesting (kommunestyre), fylkesutvalg (formannskap) og fylkesordfører (ordfører). Noen fylkeskommuner har også parlamentarisme på fylkesnivå og har dermed fylkesråd. Blant fylkeskommunenes oppgaver er anlegg og vedlikehold av fylkesveier, planlegging av og støtte til kollektivtrafikk, videregående opplæring, folkehelse, tannpleie, kulturminnevern, kulturarbeid, regional utvikling og arealforvaltning.

Fylkeskommunen kalles et folkevalgt mellomnivå i norsk forvaltning.

Forgjengeren til fylkeskommunen, amtskommunen, ble opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Siden den gang og frem mot 1945 har utviklingen av fylkeskommunen beveget seg med små steg, mens det etter 1945 – da spesielt på 1970-tallet – ble det igangsatt storstilte reformer av fylkesnivået. Med reformen i 1975 kom det til et skille mellom fylkesmann og fylkeskommune. Fylkesmannen er statens mann i fylket, med en rekke tilsynsoppgaver overfor kommunene.

I 1984 fikk fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenester utenfor institusjonene, kommunene fikk et klart ansvar for primære helsetjenster. I 1986 ble sykehjemmene tilbakeført til kommunene fordi sammenhengen til de primære helse- og sosialtjenester og kommunale botilbud til eldre ble ansett som viktigere enn sammenhengen til sykehusene. I 1992 ble HVPU-institusjoner nedlagt, og ansvaret for omsorgen ble overført til kommunene.

Med helsereformen i 2001 ble helsetjenesten (sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud) flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne helseforetak, og i 2004 ble ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten.

I årene 2005–2009 pågikk et reformarbeid med sikte på å vurdere arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og primærkommunene, mellom fylkeskommune og fylkesmann, og ved å vurdere sammenslåing av fylker til større regioner. Det ble ingen sammenslåing av fylker, i stedet ble ansvaret for 17 200 km riksvei og 78 ferjesamband overført til fylkene.

Fylkesmannen[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel Fylkesmann

En fylkesmann er en embetsmann utnevnt i statsråd og fungerer som statens representant i sitt fylke. Fylkesmannen utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene og fører tilsyn med kommunenes virksomhet. Fylkesmannen er også klageinstans for mange typer kommunale vedtak.

Andre fylkesmyndigheter[rediger | rediger kilde]

I fylkene finnes også fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker. Det er tolv av disse, da flere av disse er felles for to fylker.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er statlige organer som blant annet fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere, og fratakelse av foreldreansvar.

Fylkeslandbruksstyrene var tidligere statlige myndigheter i hvert fylke. Disse behandlet saker etter jordloven og konsesjonsloven. Mange av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver ble etter hvert overført til kommunene. De gjenværende oppgaver ble overført til fylkesmannen fra 1. januar 2010, og fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt.

Nasjonale valg[rediger | rediger kilde]

Hvert fylke fungerer også som et valgdistrikt for Stortinget, hvor fylkets størrelse (både befolkning og areal) bestemmer hvor mange representanter fylket har i parlamentet, og hvor representantene blir valgt gjennom forholdstallsvalg-ordningen. I Stortinget sitter representantene sortert etter hvilket fylke de representerer, ikke hvilket parti de tilhører. Ordningen om at fylkene fungerer som valgdistrikter er det nærmest unison enighet om i Norge, og lignende ordninger er også vanlige internasjonalt: Blant vestlige land som har parlamentarisme og forholdstallsvalg er det bare Nederland og Israel som har nasjonale valglister, alle andre land stiller med valgdistrikter som kan sammenlignes med norsk fylkesnivå.

Liste[rediger | rediger kilde]

Nummer
(ISO 3166-2:NO)
Navn Adm. senter Folketall[3] Areal[4] Ant. komm. Målform[5] Ordfører Parti Fylkesmann
01 Østfold våpen.svg Østfold Sarpsborg 3&505&284962&284 962 3&503&4180.68&4 180,68 18 bokmål Ole Haabeth Ap Anne Enger
02 Akershus våpen.svg Akershus Oslo 3&505&575757&575 757 3&503&4917.93&4 917,93 22 nøytral Anette Solli H Valgerd Svarstad Haugland
03 Oslo komm.svg Oslo Oslo 3&505&634463&634 463 3&502&454.08&454,08 1 nøytral Fabian Stang[a] H Felles med Akershus
04 Hedmark våpen.svg Hedmark Hamar 3&505&194433&194 433 3&504&27397.79&27 397,79 22 nøytral Dag Rønning[b] Sp Sigbjørn Johnsen
05 Oppland våpen.svg Oppland Lillehammer 3&505&187820&187 820 3&504&25192.09&25 192,09 26 nøytral Gro Lundby Ap Kristin Hille Valla
06 Buskerud våpen.svg Buskerud Drammen 3&505&272228&272 228 3&504&14910.93&14 910,93 21 nøytral Morten Eriksrød H Helen Bjørnøy
07 Vestfold våpen.svg Vestfold Tønsberg 3&505&240860&240 860 3&503&2225.05&2 225,05 14 bokmål Per-Eivind Johansen H Erling Lae
08 Telemark våpen.svg Telemark Skien 3&505&171469&171 469 3&504&15296.32&15 296,32 18 nøytral Terje Riis-Johansen Sp Kari Nordheim-Larsen
09 Aust-Agder vapen.svg Aust-Agder Arendal 3&505&113747&113 747 3&503&9157.76&9 157,76 15 nøytral Bjørgulv S. Lund H Øystein Djupedal
10 Vest-Agder våpen.svg Vest-Agder Kristiansand 3&505&178478&178 478 3&503&7276.52&7 276,52 15 nøytral Terje Damman H Ann-Kristin Olsen
11 Rogaland våpen.svg Rogaland Stavanger 3&505&459625&459 625 3&503&9376.63&9 376,63 26 nøytral Janne Johnsen H Magnhild Meltveit Kleppa
12 Hordaland våpen.svg Hordaland Bergen 3&505&505246&505 246 3&504&15436.65&15 436,65 33 nynorsk Tom-Christer Nilsen H Lars Sponheim
13 ikke i bruk[c]
14 Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane Leikanger 3&505&108965&108 965 3&504&18619.21&18 619,21 26 nynorsk Åshild Kjelsnes Ap Anne Karin Hamre
15 Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal Molde 3&505&261530&261 530 3&504&15099.65&15 099,65 36 nynorsk Jon Aasen Ap Lodve Solholm
16 Sør-Trøndelag våpen.svg Sør-Trøndelag Trondheim 3&505&306197&306 197 3&504&18839.37&18 839,37 25 nøytral Tore O. Sandvik Ap Jørn Aksel Krog
17 Nord-Trøndelag våpen.svg Nord-Trøndelag Steinkjer 3&505&135142&135 142 3&504&22414.96&22 414,96 23 nøytral Gunnar Viken[d] H Inge Ryan
18 Nordland våpen.svg Nordland Bodø 3&505&240877&240 877 3&504&38481.13&38 481,13 44 nøytral Sonja Alice Steen[e] Ap Hill-Marta Solberg
19 Troms våpen.svg Troms Tromsø 3&505&162050&162 050 3&504&25862.92&25 862,92 24 nøytral Knut Werner Hansen[f] Ap Svein Ludvigsen
20 Finnmark våpen.svg Finnmark Vadsø 3&504&75207&75 207 3&504&48631.08&48 631,08 19 bokmål Runar Sjåstad Ap Gunnar Kjønnøy
21 Svalbard
22 Jan Mayen
23 Kontinentalsokkelen
  1. ^ Parlamentarisk, Stian Berger Røsland (H) er byrådsleder
  2. ^ Parlamentarisk, fylkesrådsleder er Per Gunnar Sveen (Ap)
  3. ^ Da Bergen ble slått sammen med Hordaland i 1972, forsvant nummeret 13 fra fylkesnummerserien.
  4. ^ Parlamentarisk, fylkesrådsleder er Anne Marit Mevassvik (Ap)
  5. ^ Parlamentarisk, fylkesrådsleder er Tomas Norvoll (Ap)
  6. ^ Parlamentarisk, fylkesrådsleder er Line Fusdahl (H)

Sysselmannsembedet er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet[6] og hverken tilhører eller utgjør et fylke.

Fylkesnummeret eies av Statistisk sentralbyrå, og er en del av den internasjonale standarden ISO 3166, spesifikt ISO 3166-2:NO.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norges hovedland består av 19 fylker, fra Østfold i sør med fylkesnummer 1, deretter opp rundt Vika og sørover igjen langs kysten til Finnmark, som har fylkesnummer 20. Fylkesnummer 13 eksisterer ikke lengre. Det skyldes ikke overtro, bare det faktum at Bergen som tidligere var eget fylke nummer 13, inngikk som del av Hordaland fylke fra 1972.», fra «Kommuner og fylker», fra Kartverket
  2. ^ NOU 1990: 13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner (merknader til § 3).
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2014). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  4. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for Norge 2014». Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Fastland og øyer: km²
  5. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  6. ^ Instruks for sysselmannen på Svalbard, §2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]