Bibliotek
Bibliotek (av gresk: biblio=bok + theke=lager) er en institusjon som har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer, samt svare på spørsmål og veilede sine brukere (referansetjenester).
Innhold |
Generelt [rediger]
Bibliotek kan også være digitale. Bibliotek organiseres og forvaltes gjerne av en eller flere bibliotekarer. Et bibliotek kan også være en en bygning eller et rom der det oppbevares bøker og andre dokumenter.
Offentlige bibliotek har sin ideologiske forankring i Opplysningstiden og troen på folkeopplysning. De kan sies å ha et felles overordnet mål: Ved å stille til disposisjon alle typer materiale skal bibliotekene arbeide for å dekke de behov for kunnskap og informasjon som finnes i samfunnet, både innen utdanning, forskning, arbeids- og næringsliv og hos det enkelte mennesket.
De aller fleste bibliotek legger i dag vekt på å ha gode IKT-tilbud, med god internettilgang, stadig flere med trådløst bredbånd for publikum, og med egne hjemmesider – med mediekatalogen på internett og diverse andre tjenester, bl.a. digitaliserte samlinger.
Selv om bibliotekene har ulikt innhold og retter seg mot forskjellige målgrupper på ulikt nivå, så finner en mange likhetstrekk mellom bibliotektypene, og det foregår et utstrakt samarbeid mellom dem. En vanlig inndeling av bibliotek er styrt av formålet med dem, eller målgruppene for virksomheten:
Ulike typer bibliotek [rediger]
Nasjonalbibliotek [rediger]
Nasjonalbibliotek eies av staten. Et nasjonalbibliotek vil typisk være «Nasjonens hukommelse», og ha som formål å samle inn, bevare og formidle hele mengden av informasjon som skapes og distribueres i landet. De fleste nasjonalbibliotek har også oppgaver i forhold til å overvåke og samle informasjon skapt i andre land som berører ens eget land, såkalt itineraria. Nasjonalbiblioteket i Norge samler all informasjon uavhengig av medietyper.
Fylkesbibliotek [rediger]
Fylkesbiblioteket er det regionale nivået i det norske folkebibliotekvesenet. Fylkesbiblioteket er hjemlet i Lov om folkebibliotek og ledes av en fylkesbiblioteksjef.
Fylkesbibliotekene yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i fylket og rådgir de lokale myndighetene og bibliotekeierne. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål, og ivaretar også tjenester som innebærer samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet.
I tillegg har noen fylkesbibliotek driftsansvar for bokbuss – eller bokbåt og de har veiledningsansvar for skolebibliotek i videregående skole.
Folkebibliotek [rediger]
Folkebibliotek eies og drives av kommunene. Ifølge Bibliotekloven skal hver kommune ha et folkebibliotek som gir et tilbud til alle mennesker og dekke alle fagområder og aldersgrupper. Alle kommuner skal ha en fagutdannet Biblioteksjef. Biblioteket skal være gratis for alle. Formålet er å arbeide for opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Fylkesbibliotek er i Norge regionale støtteinstitusjoner for folke- og skolebibliotekene i sine fylker.
Fag- og forskningsbibliotek [rediger]
Fag- og forskningsbibliotek er avdelinger ved offentlige eller private institusjoner. Den største gruppen er høgskole- og universitetsbibliotekene, men de finnes også ved forskningsinstitutter, i forvaltningen og i bedrifter. Den primære oppgaven er å betjene de institusjonene de tilhører, men de inngår samtidig i det nasjonale biblioteknettverket og bidrar dermed til å gjøre mest mulig litteratur tilgjengelig for alle.
Fag- og forskningsbibliotek blir stadig oftere digitale. Av digitale bibliotek i Norge kan nevnes Helsebiblioteket og Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern.
Et av de største medisinske bibliotek i Europa er Bibliothek des Ärztlichen Vereins in Hamburg.
Skolebibliotek [rediger]
Skolebibliotek eies og drives av de enkelte skolene. De skal tjene skolens formål og derfor ha en pedagogisk innretning. De skal dekke de behovene elevene og lærerne har for litteratur og informasjon.
Kjente bibliotek [rediger]
Norske [rediger]
- Bergen Offentlige Bibliotek
- Deichmanske bibliotek, Oslo
- Gunnerusbiblioteket
- Helsebiblioteket
- Nasjonalbiblioteket
- Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern
- Universitetsbiblioteket i Oslo
- Samisk spesialbibliotek i Karasjok
Utenlandske [rediger]
- Biblioteket i Alexandria, Alexandria i Egypt
- Kungliga biblioteket, Stockholm i Sverige
- Det Kongelige Bibliotek, København i Danmark
- British Library, London i Storbritannia
- Library of Congress, Washington, DC i USA
- Bibliothèque nationale de France, Paris i Frankrike
Bruk av bibliotek [rediger]
Mange potensielle bibliotekbrukere vet ikke hvordan de effektivt kan gjøre bruk av ressursene som biblioteket tilbyr. Dette har ført til et stadig sterkere fokus på brukeropplæring. Et sentralt begrep i denne forbindelse er informasjonskompetanse.
Utviklingen av World Wide Web og mobilteknologien har vært med på å redusere unge menneskers bruk av de tradisjonelle bibliotekene. Bibliotekene har blant annet forsøkt å tilpasse seg ved å tilby digitale tjenester. Disse tjenestene kalles ofte Bibliotek 2.0.
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wiktionary: Bibliotek – ordboksoppføring |
- Bibliotek
- Nasjonalbiblioteket
- Deichmanske bibliotek i Oslo
- Det nye biblioteket i Alexandria (på engelsk)
- Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern
- Helsebiblioteket
- Universitetsbiblioteket i Oslo
- Samisk spesialbibliotek i Karasjok
- Historie
- Historiske fotografier fra noen norske bibliotek
- Oppslagsordet «Bibliotek» i Nordisk familjebok fra 1905 (på svensk)
- Oppslagsordet «Bibliotek» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (på dansk)
- Oppslagsordet «Bibliotek» i det politiske Pax leksikon fra 1976-1984
