Mesterligaen i fotball for menn
| Mesterligaen i fotball for menn UEFA Champions League | |||
|---|---|---|---|
 Champions League-pokalen | |||
| Tidligere navn | Serievinnercupen | ||
| Idrett | Fotball | ||
| Stiftet | 1955 (1992 i sitt nåværende format) | ||
| Forbund | UEFA | ||
| Verdensdel(er) | Europa | ||
| Antall lag | 32 (gruppespillet) 76 eller 77 (totalt) | ||
| Regjerende mester |  Manchester City (2023) | ||
| Flest titler |  Real Madrid (14 titler)[1] | ||
| Offisiell nettside | www | ||
 Mesterligaen 2023/2024 | |||
Mesterligaen i fotball for menn (engelsk: UEFA Champions League) er en årlig europeisk fotballturnering organisert av UEFA. Turneringen starter på sensommeren og avsluttes i mai/juni påfølgende år. Klubber som plasserer seg høyt nok i sine nasjonale fotballigaer får delta i turneringen. 26 av 32 klubber i gruppespillet har blitt direkte kvalifisert, mens de resterende seks må gjennom en kvalifisering.
Historie[rediger | rediger kilde]
L'Équipe og Real Madrid: en suksesshistorie[rediger | rediger kilde]
Sommeren 1953 spilte Wolverhampton på hjemmebane en rekke vennskapskamper mot utenlandske motstandere, blant andre Racing Club fra Argentina, russiske Spartak Moskva og Honvéd fra Ungarn. Wolves vant siste kamp mot Honvéd 3–2, noe som førte til at den britiske pressen utropte dem til «Verdensmestere». Dagen etter skrev den franske sportsavisen L'Équipe følgende:[2]
«Før vi erklærer at Wolverhampton er uovervinnelige, la dem dra til Moskva og Budapest. Og det er andre internasjonalt anerkjente klubber: Milan og Real Madrid for å nevne to. Et klubbverdensmesterskap, eller i det minste et europeisk,[...] bør lanseres.»
L'Équipe, som lenge hadde argumentert for en europeisk klubbturnering for å avgjøre hvilken klubb som var best i Europa, begynte i 1953 å jobbe for at dette skulle bli en realitet. UEFA og FIFA hadde lenge vært likegyldige til denne ideen, noe som førte til at L'Équipe hadde kontaktet flere av de største klubbene i Europa. Santiago Bernabéu, presidenten i Real Madrid, som på den tiden var den mektigste klubben i Europa, var én av dem som hadde tro på en slik turnering. Real Madrid hadde allerede vært en viktig bidragsyter til Copa Latina, den største fotballturneringen i Europa på den tiden. Fotballturneringen ble etablert i 1949 og kun klubber fra deler av Sør-Europa (Spania, Portugal, Frankrike og Italia) kunne delta. En større europeisk turnering, der også klubber fra nasjoner som Storbritannia og Tyskland kunne delta, kunne få Real Madrid til å vokse enda mer, mente Bernabéu.
Første møte mellom L'Équipe og Real Madrid fant sted i Paris, våren 1955. L'Équipe var representert ved Gabriel Hanot og Jacques de Ryswick. Representantene fra Real Madrid var president Bernabéu og visepresidenten, Raimundo Saporta. Dette var starten på Europacupen, og snart ville mange andre klubber bli med.
I juni 1955 godkjente UEFA organiseringen av turneringen. Den fikk navnet European Champion Clubs Cup (fransk: Coupe des Clubs Champions Européens). Turneringen ble i Norge senere kjent som Serievinnercupen'.
Serievinnercupen ble første gang arrangert i 1955/56 som en ren cupturnering, der lagene spilte to kamper mot hverandre for å kåre en vinner. Real Madrid som kom seirende ut av den første utgaven, da de slo Stade Reims 4-3 i finalen.
Serievinnercupen blir Champions League[rediger | rediger kilde]
I 1992 ble Serievinnercupen erstattet av Champions League (Mesterligaen). I den nye utgaven av turneringen ble det åpnet for at flere lag fra samme land kunne delta. Den første sesongen ble det spilt innledende utslagskamper, med et påfølgende gruppespill bestående av to grupper av fire lag, der gruppevinnerne møttes i finalen. Allerede i påfølgende sesong ble dette endret, slik at de to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til semifinalespill over to kamper.
Format[rediger | rediger kilde]
I 1994/95-sesongen ble antall runder før gruppespillet redusert fra tre til én, og antallet grupper utvidet til fire, der de to beste i hver gruppe gikk videre til kvartfinaler. Dette formatet ble beholdt helt til 1997/98-sesongen, da man innførte to kvalifiseringsrunder før et gruppespill bestående av seks grupper av fire lag. Gruppevinnerne, samt de to beste toerne, gikk til kvartfinalene.
I 1999/2000-sesongen ble ytterligere en kvalifiseringsrunde lagt til. Første runde i turneringen besto dermed av åtte grupper av fire lag, hvor de to beste fra hver gruppe gikk videre til et nytt gruppespill bestående av fire grupper av fire lag. Lagene som endte på tredjeplass i gruppene gikk inn i UEFA-cupens tredje runde. Fra andre gruppespill gikk de to beste lagene i hver gruppe til kvartfinale.
Dette formatet medførte at antall turneringskamper ble høyt. De beste klubbene hadde allerede en stor kampbelastning og det økte antallet kamper i Mesterligaen gjorde det ikke bedre. Gruppespill nr to i turneringen ble derfor fjernet før 2003/04-sesongen, slik at de to beste i hver gruppe gikk inn i åttendedelsfinaler over to kamper. Treerlagene i gruppespillet gikk inn i UEFA-cupens tredje runde. Etter opprettelsen av Europaligaen går de åtte treerlagene til 16-delsfinaler der.
Turneringen består per 2023/24-sesongen av tre deler: Først fire kvalifiseringsrunder der det spilles doble utslagskamper, deretter en runde med gruppespill, før det spilles åttendedelsfinaler, kvartfinaler og semifinaler over to kamper. Finalen spilles i én kamp på nøytral bane. Gruppespillet består av åtte grupper av fire lag som møtes to ganger hver. De to beste lagene i hver gruppe går videre til åttendedelsfinaler.
Kvalifisering[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: UEFA-koeffisient
Deltakelse i kvalifiseringen til turneringen bestemmes av lagenes plassering i den hjemlige ligaen, etter et kvotesystem hvor de sterkeste ligaene får tildelt flest plasser. Klubber som spiller i sterke ligaer kommer i tillegg inn på et høyere trinn i turneringen. De tre sterkeste ligaene, etter UEFAs rangering, får vinneren og toeren direkte inn i gruppespillet. Lagene på tredje- og fjerdeplass kommer inn i tredje kvalifiseringsrunde.
Turneringsrekorder[rediger | rediger kilde]
Totalt 23 klubber har vunnet turneringen siden starten i 1955. Real Madrid er eneste klubb som har vunnet 14 ganger, inkludert de fem første sesongene. Fire klubber har spilt i 10 eller flere finaler: Real Madrid (17), Milan (11), Bayern München (11) og Liverpool (10). 13 klubber har vunnet turneringen flere ganger: de fire ovennevnte klubbene, samt Ajax, Barcelona, Inter, Manchester United, Benfica, Nottingham Forest, Juventus, Porto og Chelsea. Totalt 20 klubber har nådd finalen uten noen gang å ha klart å vinne turneringen.
Klubber fra 10 land har levert turneringsvinnere. Spanske klubber har vært de mest suksessrike, og vunnet totalt 19 titler.
Antall pokaler per klubb[rediger | rediger kilde]
| Nr | Klubb | Antall pokaler | Vunnede finaler | Tapte finaler | Antall finaler |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Real Madrid | 14 | 1955/56, 1956/57, 1957/58, 1958/59, 1959/60, 1965/66, 1997/98, 1999/00, 2001/02, 2013/14, 2015/16, 2016/17, 2017/18, 2021/22 | 1961/62, 1963/64, 1980/81 | 17 |
| 2 | AC Milan | 7 | 1962/63, 1968/69, 1988/89, 1989/90, 1993/94, 2002/03, 2006/07 | 1957/58, 1992/93, 1994/95, 2004/05 | 11 |
| 3 | Bayern München | 6 | 1973/74, 1974/75, 1975/76, 2000/01, 2012/13, 2019/20 | 1981/82, 1986/87, 1998/99, 2009/10, 2011/12 | 11 |
| 4 | Liverpool | 6 | 1976/77, 1977/78, 1980/81, 1983/84, 2004/05, 2018/19 | 1984/85, 2006/07, 2017/18, 2021/22 | 10 |
| 5 | Barcelona | 5 | 1991/92, 2005/06, 2008/09, 2010/11, 2014/15 | 1960/61, 1985/86, 1993/94 | 8 |
| 6 | Ajax | 4 | 1970/71, 1971/72, 1972/73, 1994/95 | 1968/69, 1995/96 | 6 |
| 7 | Inter | 3 | 1963/64, 1964/65, 2009/10 | 1966/67, 1971/72, 2022/23 | 6 |
| 8 | Manchester United | 3 | 1967/68, 1998/99, 2007/08 | 2008/09, 2010/11 | 5 |
| 9 | Juventus | 2 | 1984/85, 1995/96 | 1972/73, 1982/83, 1996/97, 1997/98, 2002/03, 2014/15, 2016/17 | 9 |
| 10 | Benfica | 2 | 1960/61, 1961/62 | 1962/63, 1964/65, 1967/68, 1987/88, 1989/90 | 7 |
| 11 | Chelsea | 2 | 2011/12, 2020/21 | 2007/08 | 3 |
| 12 | Porto | 2 | 1986/87, 2003/04 | 2 | |
| 12 | Nottingham Forest | 2 | 1978/79, 1979/80 | 2 | |
| 14 | Borussia Dortmund | 1 | 1996/97 | 2012/13 | 2 |
| 14 | Marseille | 1 | 1992/93 | 1990/91 | 2 |
| 14 | Celtic | 1 | 1966/67 | 1969/70 | 2 |
| 14 | Steaua București | 1 | 1985/86 | 1988/89 | 2 |
| 14 | Hamburg | 1 | 1982/83 | 1979/80 | 2 |
| 19 | PSV Eindhoven | 1 | 1987/88 | 1 | |
| 19 | Røde Stjerne | 1 | 1990/91 | 1 | |
| 19 | Aston Villa | 1 | 1981/82 | 1 | |
| 19 | Feyenoord | 1 | 1969/70 | 1 | |
| 19 | Manchester City | 1 | 2022/23 | 1 |
Finalerekorder[rediger | rediger kilde]
- Stadion med flest finaler: Wembley Stadium 6 finaler.
- Mest folkerike finale: Real Madrid – Frankfurt på Hampden Park i Glasgow den 18. mai 1960, der 135 000 mennesker møtte opp.
- Lag deltatt i flest finaler: Real Madrid, 17 finaler.[trenger referanse]
- Lag med flest troféer: Real Madrid, 14 troféer.
- Mest målrike finale: Real Madrid – Frankfurt spilte 7 – 3 i 1960.
- Spiller med flest mål i en finale: Ferenc Puskás scoret 4 mål for Real Madrid i finalen i 1960.
Hymne[rediger | rediger kilde]
Tidlig i 1992 fikk den britiske komponisten Tony Britten i oppdrag å skrive en hymne til Mesterligaen. Britten var utdannet fra Royal College of Music,[3] og skapte seg et navn med oppsetningen av Guys and Dolls på National Theatre i London i 1981.[4] Hymnen han skrev til Mesterligaen, fikk navnet «UEFA Champions League Anthem» og er en tilpasning av kroningshymnen «Zadok the Priest», komponert av Händel til kroningen av Georg II i 1727 og med tekst hentet fra King James Bible.[5]
Hver gang hymnen spilles, mottar Britten et beløp.[6] Den framføres av Royal Philharmonic Orchestra og synges av Academy of St Martin in the Fields. Den har tekst på UEFAs tre offisielle språk: engelsk, fransk og tysk. Hymnen varer rundt tre minutter, og består av to korte vers og et kor-refreng til slutt. Siden august 1992 har den vært spilt i forkant av alle kamper i turneringen, samt ved starten og slutten på TV-overføringene fra disse.
Troféet[rediger | rediger kilde]
Troféet er en vandrepokal som vinnerklubben gir videre til neste års vinner. Hvis en klubb i dag vinner turneringen fem ganger, beholder den troféet. Da turneringen het Europa Champion Clubs Cup (Europacupen, Serievinnercupen), kunne en klubb beholde troféet etter tre seire på rad. Dette skjedde for Ajax (1971–1973) og Bayern München (1974–1976).
Seks klubber har vunnet troféet permanent:
Real Madrid, som vant de fem første turneringene på rad, fra 1956 til 1960.
Ajax, som vant tre turneringer på rad, fra 1971 til 1973.
Bayern München, som vant tre turneringer på rad, fra 1974 til 1976.
AC Milan, som vant sin femte turnering i 1994.
Liverpool, som vant sin femte turnering i 2005.- Barcelona, som vant sin femte turnering i 2015.
Vinnere[rediger | rediger kilde]
¹ Finalen i Champions League i 21/22 sesongen skulle blitt spilt i Russland men på grunn av invasjonen av Ukraina bestemte UEFA at finalen skulle flyttes til Frankrike.
Norske spillere i Mesterligaen[rediger | rediger kilde]
Oppdatert 10. februar 2024
Følgende nordmenn har spilt i finalen.
Steinar Pedersen var første nordmann som vant Mesterligaen i fotball for menn da han spilte for Borussia Dortmund i 1997.[9] Han fikk imidlertid ikke spille i finalen.
Henning Berg var ikke i troppen til finalen på grunn av skade, men ble likevel mester med Manchester United i 1999.
Hassan El Fakiri var med i troppen til Monaco i 2004, men ble ikke byttet innpå under finalen.
Hele 134 nordmenn har spilt i Mesterligaen siden etableringen i 1992,
Norsk deltagelse[rediger | rediger kilde]
Viking var første norske klubb til å delta i Mesterliaen i fotball for menn, da de møtte Barcelona over to kamper i første runde i 1992. I denne sesongen hadde man ikke gruppespill i innledningen av konkurransen.
Rosenborg var første norske klubb som deltok i gruppespill i Mesterliaen i fotball for menn, i 1996. Klubben har deltatt totalt 11 ganger, senest i 2007/08. Klubbens beste prestasjon er avansement til kvartfinale i 1996/97-sesongen.
Molde kvalifiserte seg i 1999/2000-sesongen. Lillestrøm, Brann, Vålerenga, Stabæk, Strømsgodset og Bodø/Glimt har alle deltatt i kvalifiseringsrundene uten å gå videre til gruppespill.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Umair, M. A. «Champions League Winners: The most successful countries and cities». Soccerlens.com. Soccerlens.com.
- ^ a b Nick Miller (13. desember 2014). «The night Wolves became ‘champions of the world’ against Honved» (engelsk). The Guardian. Besøkt 14. februar 2024.
- ^ Tony Britten omtalt i UEFA Champions League anthem
- ^ «Tony Britten», MusicforSport
- ^ Ørjan Nilsson: «Nederlandsk hymne kan bli høstens slager på Stadion», Bergens Tidende 15. august 2023
- ^ «The Norfolk man who wrote THAT Champions League tune», 31. mai 2019
- ^ Executive Committee decides hosts for 2015 finals
- ^ http://www.uefa.com/uefachampionsleague/news/newsid=1771656.html
- ^ Med Dortmund i hjertet
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (pt) Offisielt nettsted
- (en) UEFA Champions League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Internasjonal fotball | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
FIFA · VM for menn (U20 · U17) · VM for kvinner (U20 · U17) · Sommer-OL · Ungdoms-OL · Universiaden · Asialekene · Panamerikanske leker | ||||||||||||||
|  | |||||||||||||
FIFA Club World Cup · Algarve Cup · FIFA World Player of the Year · Gullballen · FIFAs verdensranking (menn) · FIFAs verdensranking (kvinner) | ||||||||||||||