Spanias herrelandslag i fotball

Spania
Forbund		Real Federación Española de Fútbol
Landslagstrener		Vicente del Bosque
Kallenavn		La Selección, La Furia, La Furia Roja, La Furia Española, La Roja
Flest mål		David Villa 46
Hjemmebane		Forskjellige
Hjemmedrakt Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert: Ukjent

Spanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og dette landslaget blir administrert av Spanias Fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Det spanske landslaget har deltatt i totalt tretten av nitten verdensmesterskap og åtte av tretten europamesterskap. I 1964 gikk de helt til topps etter å ha senket Sovjetunionen med 2-1. Med dette som unntak fra regelen, var Spania lenge landet som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Fra klubbmesterskap ble introdusert i 1960, har Spania hatt lange tradisjoner med å blande seg inn i finaler, med til sammen tolv seire i Mesterligaen og ni finaletap (per 2010), men i lang tid hadde Spania svært skuffende resultater i EM- og VM-sammenheng.

Dette ble forandret på i de siste årene. I 2008 ble Spania europamestere etter å ha slått Tyskland. De toppet det hele med å vinne VM 2010 som ble arrangert i Sør-Afrika. Spania slo Nederland 1-0 i finalen etter en scoring av Andrés Iniesta i andre ekstraomgang. Spania har vært rangert øverst på FIFAs verdensranking siden de vant VM i 2010, og har vært enten øverst eller nest øverst siden de vant EM i 2008.

Hjemmebane og kallenavn

Spanias landslag er blant de landslagene som ikke har en «fast» landslagsstadion. Landskamper spilles overalt i landet. Dette går tilbake til kvalifiseringen til EM i 1996, da Spania sluttet å spille samtlige kamper i Sevilla. I kvalifiseringen til VM i Sør-Afrika spilte Spania i Murcia, Albacete, Madrid, A Coruña og Mérida. Dette var tendensen i tidligere kvalifiseringer, og i de fire siste kvalifiseringene har flesteparten av Spanias autonome regioner vært godkjent, da Murcia, Extremadura, Castilla-La Mancha, Galicia, Madrid, Balearene, Kanariøyene, Andalusia, Asturias, Valencia-regionen, Cantabria, Castilla y León og Aragon. De som ikke har hatt kvalifiseringskamper er Katalonia, Baskerland, Navarra og La Rioja. De to førstnevnte er sterkt separatistiske og de to sistnevnte har beskjedent folketall og ingen fotballtradisjoner.

Spanias herrelandslag i fotball er ofte kjent som «La Furia Española». Denne setningen kan enkelt trekkes paralleller til blant annet den spanske borgerkrigen, da militære styrker fra landet gikk under det navnet. Det spanske landslaget er også kjent som 'La Furia Roja', noe som oppstod ved at en italiensk journalist navnga laget som 'Furia Rossa' en gang tilbake i tiden. Spania er også enkelt og greit kjent som 'La Roja'. La Furia Roja spiller også på plyndringen av Antwerpen av spanske soldater under Åttiårskrigen.

Historie

Spania slo Portugal 3-1 på Estadio O'Donnell, Real Madrids tidligere hjemmebane

Spanias historie var i lang tid preget av mislykkede innsatser. I motsetning til for eksempel Nederland, var ikke Spania engang et nesten-lag i VM. Spanias innsats var heller preget av at laget skuffet enten allerede i kvalifiseringen eller gruppespillet i VM. Av de VM som er blitt arrangert mellom 1930 og 2010, har Spania trukket seg fra to, ikke kvalifisert seg til fire, bare kommet til gruppespillet i fire VM, blitt slått ut i andre runde eller åttendedelsfinalen i tre og blitt utslått i kvartfinalen i fire VM. Enda laget har vært med i samtlige VM siden 1978, utmerket ikke laget seg før i 2010. I EM er det mye av det samme. Spania vant riktignok det andre EM, men deretter var det mange skuffelser fram til de noe overraskende kom til finalen og tapte i 1984. Deretter var det skuffelser igjen fram til 2008. Spania hadde dermed fram til 2008 et landslag med et rykte på seg som laget som alltid skuffet i internasjonale mesterskap.

Begynnelsen: OL-sølv og verdenstoppen

Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1913. Spanias første mesterskap var i 1920, der de deltok i OL. Spania vant den såkalte trøsterunden som alle lag som kom til kvartfinalen spilte. Originalt fikk vinneren bronsemedaljen, men Spania fikk sølv fordi Tsjekkoslovakia gikk av banen i protest mot dommeren i finalen mot Belgia. Spania fortsatte utviklingen, og året etter slo de de olympiske mestrene Belgia, og deretter, som første lag utenfor de britiske øyer, slo de England Dette ga Spania et rykte som et lag i verdenstoppen.

Spania deltok også i de to påfølgende OL, med en kvartfinale fra 1928-OL som det beste resultatet. Som resultat av at OL i 1932 foregikk uten fotball, gitt sportens manglende popularitet i USA, og at VM i fotball, som inkluderte profesjonelle, tok over, fikk OL mindre betydning for Spania, og for den saks skyld de fleste andre nasjonene.

Spania takket nei til det første VM, mye på grunn av den lange sjøveien til Uruguay. Da det andre VM skulle arrangeres i Italia, ble imidlertid Spania med. Laget sendte ut Brasil i første kamp, men tapte for Italia i en kvartfinale som er blitt husket for svært hardt spill av hjemmelaget. Den sveitsiske dommeren ble kort tid etter suspendert for all fremtid av sitt fotballforbund. Hva verre var for Spania, brøt borgerkrigen ut kort tid etter, noe som effektivt satte stopper for spansk deltakelse i mesterskap før andre verdenskrig. I tillegg var Francos styre med på å bygge under forskjellene mellom de forskjellige delene av landet.

De mange årene med skuffelse (1950-1975)

Paradokset til Spanias landslag under Franco er at de hadde de på lang tid beste resultatene, VM i fotball 1950 og EM i fotball 1964, men også den verste tiden. Dette var parallelt med en utvikling i klubbfotballen som hadde den motsatte retningen, der spanske lag ofte var å finne i toppen.

Femtitallet

Etter andre verdenskrig kom Spania med i sitt andre VM, i 1950. VM ble da arrangert slik at de deltakende lagene ble plassert i fire grupper med fire lag i hver. Vinnerne gikk til en finalegruppe. Spania vant sin gruppe gjennom å slå England, Chile og USA. Spania gikk dermed videre til finalegruppen, der de møtte Uruguay, Brasil og Sverige. Spania spilte relativt imponerende 2-2 mot tidligere verdensmester Uruguay, men tapte stygt i de to andre kampene, og endte dermed sist. Denne fjerdeplassen var den beste plasseringen Spania hadde fram til 2010.

I kvalifiseringen til VM i 1954, spilte Spania i en tolagsgruppe mot Tyrkia. Spania vant overlegent 4-1 hjemme, men tapte 0-1 borte. Da målforskjell ikke var del av skillet, ble det spilt en tredje kamp, på nøytral grunn. Kampen endte uavgjort, og straffesparkkonkurranse var ikke oppfunnet, så det ble avgjort til fordel Tyrkia på loddtrekning. Begeistret over loddtrekningen, inviterte Tyrkia med den unge gutten som hadde trukket navnet deres. Da Tyrkia senere tapte først sin åpningskamp 1-4 mot Tyskland, og deretter omspillkampen mot samme land 2-7, foreslo spanske journalister at de kanskje skulle gi gutten en gave selv, eller i hvert fall dele regningen med tyrkerne, fordi Spania slapp i hvert fall ydmykelsen Tyrkia nettopp hadde vært gjennom mot tyskerne.

Til neste kvalifisering hadde Spania skaffet seg Alfredo Di Stéfano, regnet som en av verdens beste fotballspillere noensinne, på landslaget. Likevel spilte Spania uavgjort hjemme mot Sveits, noe som kostet dem kvalifiseringen, da Skottland vant begge kampene mot Sveits. Spania og Skottland vant hver sin hjemmekamp mot hverandre, og Spania slo Sveits overbevisende borte, men det hadde liten betydning, da Spania endte bak Skottland på poeng.

Sekstitallet og fram til Francos død

Fotballmessig startet Spania sekstitallet svært kontroversielt. Laget ble trukket til å møte Sovjetunionen, men Franco-regimet nektet å sende landslaget til Sovjetunionen, og boikottet dermed kvartfinalen. Også England og Italia valgte å ikke stille i EM. Sovjetunionen vant senere mesterskapet.

Til 62-VM kvalifiserte Spania seg for første gang siden 1950, mye takket være Di Stéfano. Imidlertid ble Di Stéfano skadet før VM, og Spania måtte greie seg uten ham. Imidlertid hadde de skaffet seg en ny landsmann i ungareren Ferenc Puskás, som fikk spansk pass i 1962. Dessverre for Spania hjalp det lite. I gruppespillet endte Spania sist etter å ha tapt for Tsjekkoslovakia og Brasil, sistnevnte etter en thriller. De slo riktignok Mexico, som igjen slo Tsjekkoslovakia, men det hjalp ikke, da Tsjekkoslovakia spilte uavgjort mot Brasil. Både Di Stéfano pg Puskás la opp som landslagsspillere etter VM.

Det store høydepunktet kom imidlertid i EM i 1964. Siden VM for ti år siden hadde målforskjell blitt innført, og det kom Spania til gode i sin første kvalifiseringsrunde, der de først slo Romania komfortabelt 7-0 hjemme, for så å tape 1-3 borte. I neste runde slo Spania Nord-Irland knepent sammenlagt. I kvartfinalen møtte Spania Irland, og vant komfortabelt igjen. Semifinalene og finalen skulle spilles i et av deltakerlandene, og Spania ble valgt. Spania møtte Ungarn i semifinalen, og vant knepent etter ekstratid. I finalen møtte de Sovjetunionen, men ettersom dette foregikk i Spania, var det uproblematisk å møte dem. Spania vant 2-1.

2-1 ble et resultat som gikk igjen for det langt mer gjennomsnittlige VM i 1966. Den regjerende europamesteren tapte 1-2 for Vest-Tyskland og igjen 1-2 mot Argentina, før de vant 2-1 mot Sveits. Spania ble deretter i lang tid et jojo-lag. I kvalifiseringen til EM i 1968 kom de til kvartfinalen (siste hinder), men tapte motEngland. I Kvalifiseringen til VM i 1970 endte laget på tredjeplass i kvalifiseringen, i 1972 på andreplass og i kvalifiseringen til VM i 1974 ble det tap omspillskampen mot Jugoslavia.

Nesten... (1975-1990)

Fire dager før Franco døde, ble Spania klar for kvartfinalen og siste hinder før EM i 1976. Imidlertid tapte landslaget klart mot Vest-Tyskland. Spanias landslag uten Franco hadde et nytt problem; det merkbare fiendskapet mellom Catalonia, Baskerland og Castilla, og tendensen til å se på klubblag med større tilhørighet enn landslaget tok seg opp. Da Spania omsider kvalifiserte seg til VM, ble også det et skritt i riktig retning, men det holdt ikke helt. Med tap mot Østerrike og uavgjort mot Brasil, holdt ikke seier mot Sverige. Spania var ett poeng unna avansement. I EM i 1980 var Spania i EM, men tapte to kamper og spilte en uavgjort og dermed var ute og tilbake til gamle synder.

Spanias VM-landslag til 1982-VM på et paraguayansk frimerke. Fra toppen, venstre til høyre: Arconada, Alonso, Alexanko, Tendillo, Gordillo og Camacho. Nedre rad: Saura, Víctor, Satrústegui, Zamora og Quini.

VM i 1982 var Spania automatisk kvalifisert til som vert, og det var tegn til bedring. Spania kom på andreplass i sin gruppe, og kom videre til andre gruppe, der de riktignok tapte gruppen, som for øvrig bestod av England og Vest-Tyskland. Imidlertid var det tegn til at Spania var forsiktig på vei fremover. Dette ble enda mer klart i EM i 1984, da Spania kvalifiserte seg på bekostning av blant andre Nederland ved å slå Malta 12-1. Spania gikk videre på flere scorede mål enn Nederland. I gruppespillet fortsatte Spania å imponere ved å sende ut Vest-Tyskland, da regjerende verdensmestre. I semifinalen møtte Spania Danmark, som de slo ut i straffesparkkonkurranse. I finalen møtte Spania Frankrike, som imidlertid ble for vanskelige for Spania. Imidlertid var dette sølvet den første gode plasseringen på nøyaktig 20 år, da de vant EM.

Kvalifiseringen til neste VM var ikke voldsomt imponerende for Spania. De møtte nok en gang Island og Skottland, og nå også Wales. Med fire seire og to tap gikk det greit nok, og Spania vant puljen til tross for 0-3 mot Wales og et bortetap mot Skottland. I gruppespillet ventet Brasil og enda et britisk land, Nord-Irland. Siste lag var Algerie. Spania lyktes ikke mot Brasil, men vant de to andre kampene, og gikk videre til åttendedelsfinalen. Der møtte de nok en gang Danmark. Der forrige kamp var jevn, var det aldri tvil i VM. Spania vant til slutt 5-1 etter at Danmark tok ledelsen. Spanias motstander i kvartfinalen var Belgia, og kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Spania tapte.

Om tapet på straffer var en skuffelse, var det ikke til å komme unna at landslaget hadde kvalifisert seg til de siste fire mesterskapene, VM på hjemmebane ikke inkludert. Spania var også med i EM i Tyskland i 1988, men fikk en vrien pulje med vertslandet, Italia og Danmark. Spania slo sistnevnte for tredje gang på like mange mesterskap, men tapte for både Italia og Tyskland, og var dermed ute.Spania møtte gamle kjente også i neste kvalifisering, med Irland, Nord-Irland, Malta og Ungarn. Spania vant gruppen greit, og gikk videre til gruppespillet i VM. Spania gikk også denne gangen videre fra gruppespillet i VM, etter å ha slått Belgia og Sør-Korea. Fortsatt ville det seg ikke for Spania, som gikk ut i åttendedelsfinalen mot Jugoslavia etter ekstraomganger.

...og absolutt ikke (1992-2004)

Kvalifiseringen til EM i Sverige ble en begredelig affære for Spania. Bare vinneren gikk videre, og det var ganske tidlig klart at det ble Frankrike. Spania tok heller ikke andreplassen, da de tapte den for Tsjekkoslovakia, delvis fordi Spania tapte borte mot Island. Spania gikk dermed glipp av sitt første mesterskap siden 1976 (eller 1974, da noen regner med kvartfinalene i EM fram til 1980 som del av EM). Som et plaster på såret vant Spania OL det året. Det grodde godt under de store, men de store slet med å finne formen.

Spania trenes av Javier Clemente

Det gikk til gjengjeld bedre i kvalifiseringen til VM i fotball 1994. Spania møtte nok en gang Irland, Danmark og Nord-Irland, men de vant gruppen gjennom to solide hjemmekamper mot de førstnevnte. Spania møtte Tyskland, Sør-Korea og Bolivia. En klønete åpningskamp mot Sør-Korea, der de fikk rødt kort mot seg tidlig, svarte med å gå opp i 2-0, for deretter å miste seieren i de siste minuttene av kampen, ble fulgt opp av seier mot Bolivia og uavgjort mot Tyskland. I åttendedelsfinalen møtte Spania Sveits og vant kontrollert 3-0. Kvartfinalen var svært kontroversiell, da den italienske forsvarsspilleren Mauro Tassotti hensiktsmessig (senere innrømmet) satte albuen i ansiktet til Luís Enrique, som blødde intensivt. Dommeren dømte ingenting på tross av Luís Enriques svært blodige nese, men FIFA dømte Tassotti til åtte kampers karantene etterpå, den strengeste straffen til da, og en lang stund senere. Det hjalp imidlertid ikke Spania, som tapte 1-2.

Spanias tendens til å kvalifisere seg fortsatte, da de vant kvalifiseringsgruppen til EM i 1996. I selve mesterskapet slo de Romania, og spilte uavgjort mot Bulgaria og Frankrike. I kvartfinalen tapte imidlertid Spania på straffer mot England. Spania hadde nå i lengre tid levert bra resultater, og hadde blitt en outsider til VM i Frankrike. Spania vant kvalifiseringsgruppen sin lett, men i VM ble det en skuffelse uten sidestykke. I gruppespillet møtte Spania Paraguay, Nigeria og Bulgaria. Spania tok ledelsen to ganger mot Nigeria, men nigerianerne snudde mot slutten, og Spania tapte 2-3, delvis takket være et selvmål av Spanias keeper Andoni Zubizarreta. Spania spilte deretter uavgjort mot Paraguay, noe som betydde at Spania var avhengig av at Nigeria slo Paraguay samtidig som de slo Bulgaria. Spania noterte seg for sin største seier i VM med 6-1 over Bulgaria, men Paraguay hadde slått Nigeria 3-1, og Spania var dermed ute.

Raúl hadde større suksess med klubblaget enn med landslaget

Den enorme skuffelsen etter VM ble fulgt av en lunken EM. Spania, med Raúl som ung og lovende spiller, kvalifiserte seg uten problemer, med syv seire på rad etter at de overraskende tapte åpningskampen mot Kypros. I selve EM gikk det imidlertid verre. Spania tapte åpningskampen mot Norge, men slo deretter i tur Slovenia og Jugoslavia, og gikk videre til kvartfinalen. Som så ofte før ble det stopp der, da de tapte for Frankrike. Et lyspunkt var at Spania tok sølv i OL, med spennende spillere som Carles Puyol, Xavi og Joan Capdevila.

VM i Sør-Korea og Japan ble enda mer kontroversiell enn hva dytten til Tassotti hadde vært. Spania lekte seg gjennom kvalifiseringsgruppen som liknet en del på forrige VM-gruppe. I gruppespillet i sluttspillet tok Spania hevn på Paraguay og slo dem 3-1 i første kamp. De slo også Sør-Afrika og Slovenia, og gikk greit videre til åttendedelsfinalen. Der ventet Irland, og kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Spania for en gangs skyld vant. Sør-Korea ble motstander i kvartfinalen, og Spania dominerte kampen. To spanske mål ble annullert for å ha vært over linjen, men ingen av dem var det, viste videoopptak. Kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Sør-Korea vant.

Spanias vei til bunnen av toppen var ikke ferdig der. Spania tilhørte kanskje de bedre lagene, men de var langt unna å være noen favoritter. I EM i Portugal gikk det riktig ille. Spania havnet i gruppe med vertslandet, Hellas og Russland. Spania slo Russland og spilte uavgjort mot Hellas, men tapte mot Portugal, og gikk ut. Hellas slo senere Portugal i finalen. Allereda da Spania gikk ut, trakk imidlertid trener Iñaki Saez seg, og ble erstattet av Luis Aragonés.

Det nye Spania (2004-)

Luis Aragonés ble sjefen for det nye og yngre Spania

I og med at bunnen var så kraftig nådd, fikk Spanias nye trener tid til å bygge opp laget. Den nye tendensen var at han valgte ut spillere på basis av hvem han syntes passet inn fremfor hvem som alle mente var god. Det betydde at veteranen Raul fikk spille stadig mindre, mens en rekke nye, unge spillere, som Fernando Torres, David Villa, Andrés Iniesta, Sergio Ramos og Cesc Fàbregas tok mer over. En av forandringene av dette var at Aragonés forandret stil vekk fra det fysiske spillet over til en variant av fotballstilen til FC Barcelona, der spillet handlet om mange korte pasninger i stedet for mye ballbesittelse hos én person. Spillet, kalt «tiki-taka», ble generelt godt mottatt, og ble etter hvert kjennetegnet til Spanias landslag.

I kvalifiseringen til VM kom Spania på andreplass i gruppen, og måtte ut i kvalifisering mot Slovakia. Spania vant komfortabelt, og gikk videre til gruppespillet. I gruppespillet vant Spania samtlige kamper mot Ukraina, Saudi-Arabia og Tunisia. Spania gikk dermed rett videre, men møtte Frankrike i åttendedelsfinalen, og gikk rett ut. I motsetning til i tidligere VM, hadde imidlertid folk tro på dette unge laget, og Spania fikk, i tillegg til Fair Play-prisen, flere tilhengere, ikke minst i Spania.

Det ble imidlertid spetakkel i kvalifiseringen til EM. Da Spania tapte mot Nord-Irland, ble Raúl trukket fra landslaget. På tross av at dette i og for seg sammenfalt med at Raúl hadde hatt en dårlig tid i Real Madrid, ble dette av flere spanjoler sett på enten som et tegn til rollebytte, primadonnanykker eller en personlig feide mellom Aragonés og Raúl. Til slutt stilte de to opp på en pressekonferanse der de begge benektet at det lå noe personlig bak at Raúl ikke ble valgt ut, og Raúl selv sa at han ønsket laget og treneren alt godt.

Spania feirer europamesterskapet. Sergio Ramos holder pokalen, Fernando Torres til høyre.

Også uten Raúl kom Spania seg komfortabelt videre til EM sammen med Sverige. De to møttes igjen allerede i gruppespillet, der Spania også igjen møtte Hellas. Siste lag var Russland. På tross av den gode utviklingen, var Spania en het outsider på det meste, men aldri favoritt.

Spania vant komfortabelt alle kampene, også den tredje mot Hellas, der de stilte med et tilnærmet B-lag. I kvartfinalen møtte de Italia i en relativt uspennende kamp som gikk til straffer, som Spania vant. Spania møtte igjen Russland i semifinalen, et Russland som hadde imponert med flott fotball og sendt Nederland hjem. Imidlertid var styrkeforholdet det samme som i første kamp, og Spania vant igjen med tre mål. I finalen møtte Spania Tyskland. Kampen ble sterkt dominert av et angrepsvillig lag, og etter at David Villa hadde dominert i resten av mesterskapet, var det Fernando Torres som scoret finalens eneste mål og gjorde at Spania ble europamestre. Spania tok også over ledelsen på FIFA-rangeringen, og ble det første laget som aldri hadde vunnet VM som gjorde det.

Etter dette mesterskapet ga Luis Aragonés seg, og Vicente del Bosque tok over. del Bosques lag sto ikke i utgangspunktet tilbake for laget til Aragonés, helt til de noe overraskende tapte semifinalen i kontinentalcupen mot USA, noe som var Spanias første tap siden 2006. Spania viste seg imidlertid igjen fort som et topplag, da de vant samtlige kamper i kvalifiseringsrunden til VM i Sør-Afrika. Riktignok var Bosnia og Hercegovina og Tyrkia eneste reelle motstand, men like fullt var det imponerende med ti strake seire.

Spania møtte Portugal i åttendedelsfinalen, og vant knepent 1-0. Her fra et spansk hjørnespark.

Spania var dermed i den noe uvanlige situasjonen at de var favoritter til å vinne VM, til tross for en lang historie med skuffelser. Spania hadde en fjerdeplass 56 år tidligere, fire kvartfinaletap (sist i 2002), fire tap i åttendedelsfinale, her inkludert andre gruppe i 1982, fire tap i gruppespillet (sist i 1998) og fire mislykkede kvalifiseringer.

Spania tapte sin første gruppekamp mot Sveits, og uroen spredte seg hos de som var vant til at Spania ikke kunne fullføre et VM. Imidlertid hentet landslaget seg gjennom å slå Honduras 2-0 og senere Chile 2-1. I åttendedelsfinalen vant Spania 1-0 over Portugal, i kvartfinalen med samme sifre mot Paraguay. I semifinalen møtte Spania et Tyskland som hadde imponert mange med hva som ble oppfattet med underholdende og god fotball, og laget hadde allerede slått Argentina og England med 4-1. Tyskland hadde i løpet av turneringen tatt over favorittstempelet hos alle bortsett fra den stadig mer populære blekkspruten Paul, som hadde «spådd» at landsmennene kom til å tape. Paul fikk rett; Spania dominerte i spill i semifinalen, og de vant 1-0 etter at Carles Puyol headet inn vinnermålet etter hjørnespark. Finalen mot Nederland ble stygg, især fra Nederlands side, da nederlenderne fikk ni av de tretten gule kortene og ett rødt kort. Kampen endte etter ekstraomganger med seier til Spania, som da endelig hadde blitt verdensmestre etter en lang og bratt oppoverbakke. Seieren ble markert av over en million innbyggere i Madrid, men mer imponerende, flere hundre tusen både i Barcelona (i Catalonia) og Bilbao (i Baskerland). Enkelte har sett på dette som en forsiktig begynnelse på en samling om Spania. Også andre lot seg imponere over Spania, og seks av spillerne pluss treneren ble valgt ut til FIFAs «Dream Team».

Meritter

TROFE	ANTALL	ÅR
EM	2	1964, 2008
VM	1	2010

• Vinner av EM i Spania i 1964
• Tapende finalist i EM i 1984.
• Vinner av EM i Østerrike og Sveits 2008
• Vinner av VM i Sør-Afrika i 2010

VM-resultater

I de tilfellene Spania har kvalifisert seg til VM, opplyses ikke dette, bare hvor langt de kom i VM. De årene Spania ikke kvalifiserte seg (eller deltok), står i kursiv. Lagene som slo ut Spania inkluderer bare lag Spania tapte mot. Lag de spilte uavgjort mot eller slo i gruppespill, inkluderes ikke.

VM	Resultat	Utslått av	Trener
1930	Takket nei til VM-invitasjon	-	José María Mateos
1934	Kvartfinale	Italia 0-1 (omkamp)	Amadeo García Salazar
1938	Trakk seg/ble diskvalifisert grunnet borgerkrig	-	-
1950	Nr. 4 i finalerunden	Brasil 1-6 Sverige 1-3	Guillermo Eizaguirre
1954	Utslått i kvalifiseringen	-	Luis Iribarren Cavanilles
1958	Utslått i kvalifiseringen	-	Manuel Meana
1962	Utslått i gruppespillet	Tsjekkoslovakia 0-1 Brasil 1-2	Helenio Herrera
1966	Utslått i gruppespillet	Argentina 1-2 Vest-Tyskland 1-2	José Villalonga
1970	Utslått i kvalifiseringen	-	László Kubala
1974	Utslått i kvalifiseringen	-	László Kubala
1978	Utslått i gruppespillet	Østerrike 1-2	László Kubala
1982	Utslått i mellomspillet	Vest-Tyskland 1-2	José Santamaría
1986	Kvartfinale	Belgia 4-5 str.	Miguel Muñoz
1990	Åttendedelsfinale	Jugoslavia 1-2 e.e.o.	Luis Suárez Miramontes
1994	Kvartfinale	Italia 1-2	Javier Clemente
1998	Utslått i gruppespillet	Nigeria 2-3	Javier Clemente
/ 2002	Utslått i kvartfinale	Sør-Korea 3-5 str.	José Antonio Camacho
2006	Utslått i åttendedelsfinale	Frankrike 1-3	Luis Aragonés
2010	Vinner av VM	Vinner	Vicente del Bosque

EM-resultater

EM	Resultat	Utslått av	Trener
1960	Trakk seg fra kvalifisering til EM		Helenio Herrera
1964	Vinner av EM	Vinner	José Villalonga
1968	Utslått i kvalifiseringen		Domènec Balmanya
1972	Utslått i kvalifiseringen		László Kubala
1976	Utslått i kvalifiseringen		László Kubala
1980	Utslått i gruppespillet	Belgia 1-2 England 1-2	László Kubala
1984	Tapende finalist	Frankrike 0-2	Miguel Muñoz
1988	Utslått i gruppespillet	Italia 0-1 Vest-Tyskland 0-2	Miguel Muñoz
1992	Utslått i kvalifiseringen		Vicente Miera
1996	Kvartfinale	England 2-4 str.	Javier Clemente
/ 2000	Kvartfinale	Frankrike 1-2	José Antonio Camacho
2004	Utslått i gruppespillet	Portugal 0-1	Iñaki Sáez
/ 2008	Vinner av EM	Vinner	Luís Aragonés

Flest landskamper

Oppdatert per 7. juni 2011.

#	Landskamper	Navn	Tidsrom	Landslagsmål
1	126	Andoni Zubizarreta	23/01·1985 - 24/06·1998	0
2	121	Iker Casillas	03/07·2000 -	0
3	102	Raúl González	09/10·1996 - 2006	44
4	101	Xavi	15/11·2000 -	9
5	94	Carles Puyol	15/11·2000 -	3
6	89	Fernando Hierro	20/09·1989 - 22/06·2002	29
7	86	Fernando Torres	06/09 2003 -	24
8	86	Xabi Alonso	06/09 2003 -	10
9	81	José Camacho	05/02·1975 - 17/06·1988	0
10	76	Sergio Ramos	23/03 1978 - 17/06 1988	5

Flest landslagsmål

#	Landslagsmål	Navn	Tidsrom	Landskamper
1	47	David Villa	09/02·2005 -	75
2	44	Raúl González	09/10·1996 - 2006	102
3	29	Fernando Hierro	20/09·1989 - 22/06·2002	89
4	27	Fernando Torres	06/09·2003 -	86
5	27	Fernando Morientes	25/03·1998 - 24/03·2007	47
6	26	Emilio Butragueño	17/10·1984 - 18/11·1992	69
7	23	Alfredo Di Stéfano	30/01·1957 - 10/12·1961	31
8	23	Julio Salinas	22/01·1986 - 22/06·1996	56
9	21	Miguel González	20/11·1985 - 18/11·1992	66
10	20	Telmo Zarraonandía	11/03·1945 - 17/06·1951	20

Kilder

• Olsen, Egil Roger (2002): Drillos verden.
  Kagge Forlag AS, Oslo. ISBN 82-489-0244-7

Eksterne lenker

• (es) Hjemmeside til det spanske fotballforbundet
• (en) FIFAs profil om Spania
• (en) FIFAs VM-2006 profil om Spania
• (en) Oversikt over spanske spillere som har flest landskamper og landslagsmål (RSSSF)
• (no) Spanskefans.blogspot.com