VM i fotball for kvinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Verdensmesterskapet i fotball for kvinner
Germany vs Canada in Dresden (pic14).JPG
Pokalen som har blitt gitt til
verdensmestrene siden 1999
Idrett Fotball
Stiftet 1991
Første sesong 1991
Forbund FIFA
Verdensdel(er) Alle
Antall lag 16 (sluttspill; 24 f.o.m. 2015)
Turneringsformat Round robin
(4 grupper med 4 lag hver)
Utslagsspill
(f.o.m. kvartfinaler)
Regjerende mester Japan Japan (1. tittel)
Flest titler USA USA
Tyskland Tyskland (2 titler hver)
Offisiell nettside fifa.com
Fotball VM i fotball for kvinner 2015

VM i fotball for kvinner er den viktigste turneringen i internasjonal kvinnefotball. Verdensmesterskapet arrangeres hvert fjerde år av FIFA, idrettens øverste organ, og ble første gang arrangert i 1991.

Historie[rediger | rediger kilde]

VM i fotball for kvinner er en av de seneste tilskuddene til internasjonale fotballturneringer. Da det endelig ble arrangert, hadde allerede EM, Asiamesterskapet og Oseaniamesterskapet for kvinner blitt arrangert. Tidligere på året i 1991 ble også både Sudamericano Femenino og Asiamesterskapet blitt arrangert.

Imidlertid var det gjennomført gjentatte uoffisielle mesterskap og turneringer, fra 1970[1] til det siste i 1988. Alle var basert på invitasjon, og det var dermed ingen kvalifisering. I de tidligere var det med ikke-FIFA-godkjente land, som Polynesia/Hawaii, og B-lag. I det siste mesterskapet for inviterte lag var det 12 lag, alle medlemmer av FIFA, og ingen B-lag.[2] Denne turneringen ble vunnet av Norge i finalen mot Sverige. I motsetning til UEFA, valgte ikke FIFA å godkjenne noen av de uoffisielle VM.

Det offisielle VM i fotball for kvinner var pådrevet av daværende FIFA-sjef Joao Havelange, og første offisielle VM ble arrangert i Kina i 1991.[3] Til dette mesterskapet kvalifiserte tolv lag seg, basert på resultatene i de respektive kontinentale mesterskapene:

i tillegg til vertslandet, Kina

Mesterskapet ble gjennomført etter samme mønster som VM for menn, med innledende puljer. Derfra gikk åtte lag videre til kvartfinaler, så fire lag til semifinaler og finaler. I den første finalen møttes USA og Norge, og USA ble den første verdensmesteren i fotball for kvinner. Neste mesterskap ble gjennomført i 1995 i Sverige. Fordelingen i forhold til de overnasjonale særforbundene var den samme, bortsett fra at UEFA-landene fikk en færre, mens CONCACAF fikk en mer. Ettersom Sverige var vert, fikk likevel UEFA med fem land i sluttspillet. Denne gangen var det Norge som vant, etter å ha slått Tyskland med 2–0 i finalen.

VM i 1999 ble utvidet til 16 lag; UEFA fikk to ekstra plasser, til seks, mens CAF økte sin kvote fra én to to og AFC fra to til tre. Mesterskapet gikk i USA, en tilskuermessig storsuksess: over 35 000 tilskuere i snitt så kampene, og finalen mellom USA og Kina hadde over 90 000 tilskuere. USA vant kampen på straffesparkkonkurranse etter at lagene hadde spilt 120 målløse minutter.

VM 2003 skulle vært arrangert i Kina, men på grunn av frykt for SARS i landet, ble mesterskapet flyttet til USA fire måneder før avspark, og Kina ble derfor gitt 2007-mesterskapet som kompensasjon.[4] Utsettelsen skjedde så sent at det ikke var mulig å gi USA en friplass som vertsnasjon, men USA hadde allerede kvalifisert seg. Likevel ble ikke tilskuertallene i nærheten av 1999-mesterskapet, noe på grunn av at mindre stadioner ble bukt. Kina fikk sin friplass, men ville uansett vært gode nok i Asiamesterskapet til å nå turneringen. Ellers fikk CONMEBOL to deltakere for første gang; plassen deres ble tatt fra UEFA.

USA startet igjen turneringen med fire seire, men tapte semifinalen 0–3 for Tyskland, som også hadde vunnet fire kamper på rad og blant annet slått Russland 7–1 i kvartfinalen. På den andre halvdelen av tablået slo Sverige og Canada ut gruppevinnerne Brasil og Kina. Sverige snudde 0–1 til 2–1 i semifinalen, men tapte mot Tyskland i finalen på golden goal. Golden goal-regelen ble avskaffet året etter, og dette var siste gang regelen ble brukt på seniornivå.

VM i 2007 ble dermed arrangert i Kina. Lagfordelingen mellom forbundene var nesten identisk med 2003, men Japan, som tredje beste lag i AFC utenom vertsnasjonen, måtte ut i en utslagskamp mot Mexico fra CONCACAF. Dette var første gang det spiltes en interkontinental kamp i VM-kvalifiseringen.

Brasil nådde finalen for første gang etter å ha slått USA 4–0 i semifinalen. I den andre semifinalen møttes Norge og Tyskland, begge lag som hadde klart å nå semifinalen for fjerde gang av fem mulige, og de regjerende mestrene Tyskland vant 3–0. Finalen var lagt til det mindre Hongkou Stadion og bare 31 000 så Tyskland forsvare sin tittel ved å slå Brasil 2–0. Tilskuersnittet for hele turneringen var, som i 1999, over 35 000.

Mesterskapet i Tyskland i 2011 var det sjette i rekken, men bare det andre VM arrangert i Europa.

Format[rediger | rediger kilde]

I 1999 ble antall lag økt fra 12 til 16. Det var snakk om å øke antall lag fra 16 til 24 etter VM i 2007, men FIFA-sjef Sepp Blatter gikk sterkt ut mot det etter at Tyskland slo Argentina 11-0.[5] Derfor er det også 16 plasser å spille om til VM i Tyskland i 2011.

De 16 plassene ble fordelt som i 2007, men med det unntak at UEFA nå må spille kvalifiseringen som AFC måtte igjennom i 2007, mot CONCACAFs 3. beste lag. Tross at ni av de beste 16 lagene på FIFAs verdensranking for kvinner er UEFA-medlemmer, kan UEFA altså maksimalt få seks lag i VM. Tilsvarende er fire av de beste 14 lagene på rankingen AFC-medlemmer, men AFC kan maksimalt få tre lag i VM.

Lagene blir fordelt i fire grupper á fire lag, der de to beste i hver gruppe går videre til kvartfinale. Deretter blir taperne i hver kamp slått ut av mesterskapet. Om det er uavgjort etter 90 minutter, spilles det ekstraomganger, og om det fortsatt ikke er noen avgjørelse kåres vinneren i straffesparkkonkurranse. Lag som møtes i gruppespillet kan ikke møtes igjen før i finalen.

Arrangerte/planlagte verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

VM i fotball for kvinner
År Vertsnasjon Finale Bronsefinale
Verdensmester Resultat Sølv Bronse Resultat 4. plass
1991
Mer
Kina
Kina
USA
USA
2 - 1 Norge
Norge
Sverige
Sverige
4 - 0 Tyskland
Tyskland
1995
Mer
Sverige
Sverige
Norge
Norge
2 - 0 Tyskland
Tyskland
USA
USA
2 - 0 Kina
Kina
1999
Mer
USA
USA
USA
USA
0 - 0
e.s.f.
Kina
Kina
Brasil
Brasil
0 - 0
e.s.f.
Norge
Norge
5 - 4 på straffesparkkonkurranse 5 - 4 på straffesparkkonkurranse
2003
Mer
USA
USA
Tyskland
Tyskland
2 - 1
e.s.f.
Sverige
Sverige
USA
USA
3 - 1 Canada
Canada
Kampen ble avgjort på golden goal
2007
Mer
Kina
Kina
Tyskland
Tyskland
2 - 0 Brasil
Brasil
USA
USA
4 - 1 Norge
Norge
2011
Mer
Tyskland
Tyskland
Japan
Japan
2 - 2
e.e.o.
USA
USA
Sverige
Sverige
2 - 1 Frankrike
Frankrike
3 - 1 på straffesparkkonkurranse
2015
Mer
Canada
Canada

Medaljefordeling[rediger | rediger kilde]

 Nr.  Land Gull Sølv Bronse Totalt
1 USA USA 2 1 3 6
2 Tyskland Tyskland 2 1 0 3
3 Norge Norge 1 1 0 2
4 Japan Japan 1 0 0 1
5 Sverige Sverige 0 1 2 3
6 Brasil Brasil 0 1 1 2
7 Kina Kina 0 1 0 1

Deltakelser[rediger | rediger kilde]

Antall sluttspill Lag Hvilket
6 Brasil Brasil 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
Japan Japan 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
Nigeria Nigeria 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
Norge Norge 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
Sverige Sverige 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
Tyskland Tyskland 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
USA USA 1991, 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
5 Australia Australia 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
Kina Kina 1991, 1995, 1999, 2003, 2007
Canada Canada 1995, 1999, 2003, 2007, 2011
4 Danmark Danmark 1991, 1995, 1999, 2007
Nord-Korea Nord-Korea 1999, 2003, 2007, 2011
3 Ghana Ghana 1999, 2003, 2007
England England 1995, 2007, 2011
New Zealand New Zealand 1991, 2007, 2011
2 Argentina Argentina 2003, 2007
Italia Italia 1991, 1999
Russland Russland 1999, 2003
Frankrike Frankrike 2003, 2011
Mexico Mexico 1999, 2011
1 Sør-Korea Sør-Korea 2003
Republikken Kina Taiwan 1991
Colombia Colombia 2011
Ekvatorial-Guinea Ekvatorial-Guinea 2011

Tilskuerrekord[rediger | rediger kilde]

De 10 kampene med flest tilskuere

Sluttspill Lag 1. vs. Lag 2 Antall Kamp
USA 1999 USA USA - Kina Kina 90 185 Finale
USA 1999 Brasil Brasil - Norge Norge 90 185 Bronsefinale
USA 1999 USA USA - Danmark Danmark 78 972 Åpningskamp
USA 1999 Brasil Brasil - Mexico Mexico 78 972 Gruppespill
USA 1999 USA USA - Brasil Brasil 73 123 Semifinale
USA 1999 Brasil Brasil - Italia Italia 65 080 Gruppespill
USA 1999 USA USA - Nigeria Nigeria 65 080 Gruppespill
Kina 1991 Kina Kina - Norge Norge 65 000 Åpningskamp
Kina 1991 Norge Norge - USA USA 63 000 Finale
Kina 2007 Kina Kina - New Zealand New Zealand 56 208 Gruppespill

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Resultater fra RSSSF.com
  2. ^ Resultater fra RSSSF.com
  3. ^ Sports Illustrated (engelsk)
  4. ^ FIFA moves Women's World Cup from China because of SARS USA Today (engelsk)
  5. ^ FIFA chief dismayed at 11-0 scoreline in women's World Cup opener fra AFP

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]