Straffesparkkonkurranse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra straffesparkkonkurransen under den norske cupfinalen i 2009

Straffesparkkonkurranse er en metode som benyttes for å avgjøre uavgjorte kamper i fotball. Vanligvis blir straffesparkkonkurranse kun benyttet i cupkamper eller andre kamper hvor det skal kåres en vinner – og da etter at det ikke har falt noen avgjørelse etter 120 minutters spill (ordinær tid pluss ekstraomganger).

Straffesparkkonkurranser blir vanligvis gjennomført på følgende måte: Hvert lag skyter fem straffespark, og det laget som har scoret flest mål har vunnet. Hvis det ene laget har fått en ledelse som motstanderen ikke kan ta igjen, kan straffesparkkonkurransen avsluttes før begge lagene har skutt fem ganger. Ingen spiller kan skyte mer enn én gang før eventuelt alle de andre spillerne på laget også har skutt.

Hvis stillingen fortsatt er uavgjort etter at begge lag har skutt fem straffer, fortsetter straffesparkkonkurransen etter «sudden death»-prinsippet. Begge lag skyter én straffe hver, og når det ene laget scorer, mens det andre laget misser er kampen avgjort. Enkelte ganger kan dette føre til svært langvarige straffesparkkonkurranser. I Europamesterskapet i 1980 vant Tsjekkoslovakia 9-8 på straffer over Italia i turneringens bronsefinale. I Norge slo Løv-Ham Start med 14-13 i 3. runde av Norgesmesterskapet 2009.

I 1987 ble alle uavgjorte kamper i den norske serien avgjort på straffer. Vinneren av straffekonkurransen fikk to poeng, mens det tapende laget fikk ett poeng. Denne ordningen ble fjernet etter én sesong.

Andre idretter[rediger | rediger kilde]

Straffekast-/straffeslagkonkurranser etter de samme reglene brukes også for å avgjøre kamper i håndball, bandy og vannpolo. Straffeslagkonkurranser brukes også i ishockey, men der tar hvert lag bare tre straffer før en eventuelt fortsetter etter «sudden death»-prinsippet. OL-finalen på Lillehammer i 1994 ble avgjort på straffeslagkonkurranse - Sverige slo Canada og ble OL-mestre.