Tysklands herrelandslag i fotball
| Tyskland | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forbund | Deutscher Fußball-Bund | ||||||||||||||||||||||||||||
| Konføderasjon | UEFA | ||||||||||||||||||||||||||||
| Landslagstrener | Joachim Löw (2006–) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | Die Nationalelf | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest kamper | Lothar Matthäus (150) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest mål | Gerd Müller (68) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Forskjellige | ||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||
| Verdensmesterskap | |||||||||||||||||||||||||||||
| Deltakelser | 17 (første i 1934) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Resultat |
Verdensmester 1954, 1974 og 1990
|
||||||||||||||||||||||||||||
| Europamesterskap | |||||||||||||||||||||||||||||
| Deltakelser | 11 (første i 1972) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Resultat |
Europamester 1972, 1980 og 1996
|
||||||||||||||||||||||||||||
| Infoboks sist oppdatert: 27. juni 2012 |
|||||||||||||||||||||||||||||
Tysklands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Tyskland, og dette landslaget blir administrert av Deutscher Fußball-Bund. Det tyske fotballforbundet ble stiftet i 1900, og de ble medlem av FIFA i 1904. Tyskland har deltatt i seks VM-sluttspill, Vest-Tyskland i ti VM-sluttspill og Øst-Tyskland i ett VM-sluttspill. Landslaget er en av de mest fremgangsrike nasjonene med tre VM-titler og tre EM-titler.
Innhold
|
Historie [rediger]
1908 – Den første landskampen [rediger]
Det tyske forbundet DFB ble grunnlagt i 1900 og noen uoffisielle landskamper ble spilt. Men åtte år etter grunnleggelsen spilte Tyskland sin første offisielle A-landskamp mot Sveits. Tyskerne tapte kampen og skulle komme til å ha blandete resultater i de første landslagsårene.
Etter hvert tok interessen for fotball i Tyskland seg kraftig opp og det tyske spillet ble bedre. Fram mot 1930-tallet var fotball den klart største sporten i landet.
VM-debut [rediger]
De største fremskrittene for landslaget kom i 1930-årene. De spilte sitt første VM i Italia i 1934 og de tok medalje. Lagets toppscorer var Edmund Conen. Tyskerne mislyktes i sommer-OL 1936 på hjemmebane, hvor de blant annet tapte for Norge med Adolf Hitler på tribunen. Sepp Herberger tok over etter Otto Nerz etter OL. Tyskland slo seg sammen med Østerrike som var gode den gangen. Men det viste seg vanskelig å forene spillere og ulik spillestil. Fotball-VM 1938 ble en nedtur for Tyskland som hadde tatt medalje i forrige VM. Laget røyk ut allerede i første runde.
De neste årene og under 2. verdenskrig ville naziregimet legge fotballen under seg. Mange av spillerne ble kalt ut i krigen, men selv om krigen herja i Europa og Tyskland, fortsatte landslaget å spille kamper fram til 1942.
Deling og to tyske landslag [rediger]
Utdypende artikkel: DDRs herrelandslag i fotball
Staten Vest-Tyskland ble opprettet i mai 1949, mens Øst-Tyskland ble opprettet i oktober samme år. I 1952 ble Deutscher Fußball-Verband der DDR opprettet og DDRs herrelandslag var et faktum. De var det eneste laget som slo Vest-Tyskland i verdensmesterskapet i fotball i 1974 i en svært symbolsk kamp for de to nasjonene. DDR vant siden gullmedalje i sommer ol i 1976. Etter Berlinmurens fall i 1989 og tysk gjenforening i 1990 ble DFV slått sammen med DFB.
«Das Wunder von Bern» [rediger]
I 1950 spilte Vest-Tyskland igjen landslagsfotball da de spilte mot Sveits i Stuttgart. Vest-Tyskland vant kampen 1–0. Samtidig ble man påminnna om at Tysklands deling i og med at Øst-Tyskland ikke spilte en landskamp før i 1953. Vest-Tyskland, med Sepp Herberger som trener, kvalifiserte seg til fotball-VM 1954 i Sveits med kapteinen Fritz Walter som den store stjerna. Vest-Tyskland vant VM overraskende mot verdenseneren Ungarn. Ungarerne hadde slått Vest-Tyskland hele 8–3 i gruppespillet, men måtte se seg slått av Vest-Tyskland 3–2 etter at de selv først hadde tatt ledelsen 2–0 etter bare noen få minutter. Den tyske seieren blir kalt for «Das Wunder von Bern» (underet i Bern).
I fotball-VM 1958 tok Vest-Tyskland seg til semifinale. De tapte 1–3 for vertsnasjonen Sverige etter at Erich Juskowiak ble utvist. I bronsefinalen mot Frankrike tapte et reserveprega vest-tysk lag 3–6.
På vei mot ny storhetstid [rediger]
I fotball-VM 1962 røyk vest-tyskerne ut i kvartfinalen mot Jugoslavia, noe som førte til nytenkning på vest-tysk side. I forbundsrepublikken ble det oppretta en riksdekkende liga – Bundesliga – etter år med diskusjoner. Den nye ligaen økte nivået på vest-tysk fotball. Samtidig kom det nye stjerner som etter hvert ble store fotballnavn både i Tyskland og verden: Franz Beckenbauer, Wolfgang Overath, Sepp Maier og Reinhard Libuda. Landslaget nådde VM-finalen i 1966, men tapte for England som spilte på hjemmebane.
Mot fotball-VM 1970 var vest-tyskerne tilbake i storform etter å ha mislyktes i fotball-EM 1968. De ovenfor nevnte spillerne var med, og i tillegg var Vest-Tysklands største målscorer gjennom tidene kommet med siden VM i 1966, nemlig Gerd Müller. Müller øste inn mål for landslaget og ble Mexico-VMs toppscorer med 10 mål samtidig som hele laget gjorde det bra. I kvartfinalen lå laget under med 0–2 mot England, men tyskerne snudde kampen til 3–2 etter ekstraomganger. I semifinalen mot Italia tapte de 3–4 i en kamp som av svært mange er omtalt som en av tidenes store fotballkamper.
1970-tallets storhetstid [rediger]
Storhetstida for det vest-tyske landslaget anses av mange for å være på 1970-tallet. De vant EM i 1972 og VM på hjemmebane i 1974. Det er bare Frankrike som har klart det samme. Vest-Tyskland møtte Øst-Tyskland i gruppespillet i VM 1974 og Øst-Tyskland vant 1-0. Begge lag gikk videre og mens Øst-Tyskland røyk ut i andre runde, spilte Vest-Tyskland seg til finalen. Der slo de Nederland 2–1. De kom også til EM-finalen to år senere, men måtte da se seg slått av Tsjekkoslovakia 5–3 på straffesparkkonkurranse.
Gjennom sitt spill og gode prestasjoner påvirka landslaget hele fotballen med sin stil og spillesystem. Landslagets stamme bestod av spillere fra Bayern München og Borussia Mönchengladbach.
EM-gull [rediger]
En ny generasjon spillere tok Vest-Tyskland tilbake til toppen etter et mislykka VM i 1978. Den nye landslagssjefen Jupp Derwall som i mange år hadde vært assistenttrener mønstra et lag med profiler som Harald Schumacher, Ulrich Stielike, Hans-Peter Briegel og Karl-Heinz Rummenigge. Vest-Tyskland slo Belgia 2–1 i EM-finalen i 1980 etter to mål av Horst Hrubesch.
Forventningene var store fram mot VM i Spania 1982. Vest-Tyskland var en av favorittene til å vinne mesterskapet. De kom helt til finalen, men tapte 1–3 for Italia. Samlet sett ble mesterskapet regnet som mislykka, og landslaget fikk mye kritikk. De hadde tapt åpningskampen 1–2 mot Algerie, så gått videre med 1–0 over Østerrike, der begge lagene spilte på resultat sånn at begge kunne gå videre. I semifinalen mot Frankrike vil keeper Schumachers overfall på Frankrikes Patrick Battiston bli husket. Schumacher fikk ikke kort og Frankrike fikk ikke en gang frispark. Men i denne semifinalen kvalifiserte Vest-Tyskland seg til finalen ved å vinne VM-historiens første straffesparkkonkurranse.
Nytt VM-gull [rediger]
Franz Beckenbauer tok over som ny landslagssjef etter fotball-EM i 1984. Etter den første tida med framgang med sølv i VM 1986, men med indre stridigheter, bygde han opp et nytt landslag.
Det landslaget som nådde semifinalen i EM 1988 på hjemmebane hadde nye spillere som Jürgen Kohler, Jürgen Klinsmann og Thomas Hässler, men mer etablerte spillere som Lothar Matthäus, Andreas Brehme og Pierre Littbarski var fortsatt med.
Landslagets store øyeblikk kom i Italia i 1990 da Vest-Tyskland tok sitt tredje VM-gull. Tyskerne nådde VM-finalen for tredje gang på rad, og denne gangen vant de VM. I finalen spilte de mot Argentina som i den forrige VM-finalen, og vinnermålet ble scora av Andreas Brehme på straffe et par minutter før slutt. Vest-Tysklands tredje VM-gull var et faktum. De hadde imponert i gruppespillet og utover i VM med seire over både regjerende europamester Nederland, og England.
Atter et tyskt landslag [rediger]
Samme år som Vest-Tyskland ble mestere for tredje gang kunne man slutte å snakke om Vest-Tyskland og Øst-Tyskland for i oktober var tysk gjenforening et faktum. Som en konsekvens av dette ble Deutscher Fußball Verband der DDR slått sammen med Deutscher Fußball Bund. Fra nå av var det igjen korrekt å snakke om Tyskland og et tyskt landslag.
Tyskland under Berti Vogts [rediger]
Etter VM-finalen i 1990 trakk Beckenbauer seg tilbake og sjefsansvaret gikk til assistenten Berti Vogts. Vogts hadde meritter som landslagssjef for Vest-Tysklands framgangsrike ungdomslandslag. Vogts og Tyskland nådde EM-finalen i 1992 hvor de spilte mot overraskelsen Danmark. Tyskland tapte kampen 0–2. I fotball-VM 1994 røyk Tyskland ut i kvartfinalen mot Bulgaria med 1–2.
I neste mesterskap, EM i fotball 1996 i England, vant Tyskland med et til dels nytt landslag ved å slå Tsjekkia i finalen. Matthias Sammer fikk full tillit som libero og var i sitt livs form. Det var reserven Oliver Bierhoff som både utligna, og scora seiersmålet for Tyskland på «golden goal» i ekstraomgangene. Dette var Berti Vogts største seier som landslagssjef for Tyskland.
Nedturen (1998 - 2004) [rediger]
De fire mesterskapene i perioden 1998 - 2004 ble en nedtur for det tyske landslaget. Under VM i fotball 1998 - det siste mesterskap under Berti Vogts ledelse - kom man riktignok til kvartfinalen, men ble her klart utspilt av Kroatia. Etter dette oppstod det tvil om Tyskland faktisk var såpass i verdenstoppen som man antok. Denne tvilen skulle vise seg å være berettiget. I det påfølgende EM i fotball 2000 kom Tyskland sist i sin gruppe med bare ett poeng. Mannskapet hadde vært aldrende uten særlig ettervekst etter EM i fotball 1996, og det viste seg klart nå: Lothar Matthäus var 39 år da han tok farvel med landslaget etter fadesen i mesterskapet.
I VM i fotball 2002 kom Tyskland til finalen med Rudi Völler som trener. Selv om dette burde være et godt tegn så imidlertid «alle» at Tyskland hadde overprestert. Under ledelse av Michael Ballack og Oliver Kahn hadde man tatt tre strake 1-0 seire mot middels gode lag i utslagsrundene på veien til finalen, uten å imponere nevneverdig. Siden man også gruppespillet slapp å møte ordentlig storlag, traff man først på virkelig motstand i finalen mot Brasil - og her var Tyskland sjanseløse.
I det neste mesterskapet, EM i fotball 2004, røk Tyskland igjen ut av gruppespillet. Nå ble det for alvor gjennomslag for at radikale grep skulle tas.
Ny start og nye triumfer (2006 - ) [rediger]
Jürgen Klinsmann var mannen som skulle sørge for dette. Han ble ansatt som trener etter EM2004, og krevde gjennomslag for sin offensive filosofi, noe som var omstridt: Klinsmann ville man skulle angripe og holde ballen i laget, ikke kalkulere seg til resultater, noe man mente den tyske «maskinfotballen» gjorde. Foran VM i fotball 2006 på hjemmebane fikk Klinsmann fullmakter til å forynge laget for å få til sitt mål om offensiv og ballbesittende fotball hvor man styrte kampene. Planen ble en suksess, det unge tyske laget spilte strålende og underholdende og oppnådde samtidig gode resultater. Det ble bronse i VM 2006, før Klinsmanns assistenttrener Joachim Löw overtok som hovedtrener etter ønske fra Klinsmann selv. Han fortsatte den samme filosofien, og fikk dertil resultater: I EM i fotball 2008 ble det sølv, i VM i fotball 2010 en ny bronse, før det i EM i fotball 2012 ble delt 3. plass. Tyskland fikk dermed medalje fire mesterskap på rad med sin nye filosofi med spennende og angrepsvillig fotball, båret frem av unge spillere.
Landslagssjefer [rediger]
| 2006- | Joachim Löw |
| 2004-2006 | Jürgen Klinsmann |
| 2000-2004 | Rudi Völler |
| 1998-2000 | Erich Ribbeck |
| 1990-1998 | Berti Vogts |
| 1984-1990 | Franz Beckenbauer |
| 1978-1984 | Jupp Derwall |
| 1964-1978 | Helmut Schön |
| 1950-1964 1938-1942 |
Sepp Herberger* |
| 1923-1938 | Otto Nerz |
Sepp Herberger var sjef fra 1936, men ble offisielt utnevnt i 1938.
Assistenttrenere [rediger]
- Dettmar Cramer
- Udo Lattek
- Michael Skibbe (2000–2004)
- Horst Köppel (1984–1986)
- Albert Sing
- Rainer Bonhof
- Joachim Löw (2004–2006)
Profiler og stjerner gjennom tidene [rediger]
Flest landskamper [rediger]
| Plass | Spiller | År | Landskamper |
|---|---|---|---|
| 1 | Lothar Matthäus | 1980–2000 | 150 |
| 2 | Miroslav Klose | 2001–- | 126 |
| 3 | Jürgen Klinsmann | 1987–1998 | 108 |
| 4 | Lukas Podolski | 2004– | 106 |
| 5 | Jürgen Kohler | 1986–1998 | 105 |
| 6 | Franz Beckenbauer | 1965–1977 | 103 |
| 7 | Thomas Hässler | 1988–2000 | 101 |
| 8 | Michael Ballack | 1999–2010 | 98 |
| 9 | Bastian Schweinsteiger | 2004– | 97 |
| 10 | Berti Vogts | 1967–1978 | 96 |
Flest landslagsmål [rediger]
| Plass | Spiller | Mål |
|---|---|---|
| 1 | Gerd Müller | 68 |
| 2 | Miroslav Klose | 67 |
| 3 | Jürgen Klinsmann | 47 |
| 3 | Rudi Völler | 47 |
| 5 | Karl-Heinz Rummenigge | 45 |
| 6 | Lukas Podolski | 44 |
| 7 | Uwe Seeler | 43 |
| 8 | Michael Ballack | 42 |
| 9 | Oliver Bierhoff | 37 |
| 10 | Fritz Walter | 33 |
Meritter [rediger]
Som TYSKLAND
| TROFE | ANTALL | ÅR |
|---|---|---|
| EM | 1 | 1996 |
Som VEST-TYSKLAND
| TROFE | ANTALL | ÅR |
|---|---|---|
| VM | 3 | 1954, 1974, 1990 |
| EM | 2 | 1972, 1980 |
VM-resultater [rediger]
| VM | Resultat |
|---|---|
| 1930 | Takket nei til VM-invitasjon |
| 1934 | Kvalifisert til VM, utslått i semifinale (Nr. 3) |
| 1938 | Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale |
| 1950 | Saarland: Utestengt fra kvalifisering til VM Vest-Tyskland: Utestengt fra kvalifisering til VM Øst-Tyskland: Utestengt fra kvalifisering til VM |
| 1954 | Saarland: Utslått i kvalifisering til VM Vest-Tyskland: Kvalifisert til VM, VINNER AV VM Øst-Tyskland: Deltok ikke i kvalifisering til VM |
| 1958 | Vest-Tyskland: Direkte kvalifisert til VM, utslått i semifinale (Nr. 4) Øst-Tyskland: Utslått i kvalifisering til VM |
| 1962 | Vest-Tyskland: Kvalifisert til VM, utslått i kvartfinale Øst-Tyskland: Utslått i kvalifisering til VM |
| 1966 | Vest-Tyskland: Kvalifisert til VM, tapende finalist Øst-Tyskland: Utslått i kvalifisering til VM |
| 1970 | Vest-Tyskland: Kvalifisert til VM, utslått i semifinale (Nr. 3) Øst-Tyskland: Utslått i kvalifisering til VM |
| 1974 | Vest-Tyskland: Direkte kvalifisert til VM, VINNER AV VM Øst-Tyskland: Kvalifisert til VM, utslått i mellomrunden |
| 1978 | Vest-Tyskland: Direkte kvalifisert til VM, utslått i mellomrunden Øst-Tyskland: Utslått i kvalifisering til VM |
| 1982 | Vest-Tyskland: Kvalifisert til VM, tapende finalist Øst-Tyskland: Utslått i kvalifisering til VM |
| 1986 | Vest-Tyskland: Kvalifisert til VM, tapende finalist Øst-Tyskland: Utslått i kvalifisering til VM |
| 1990 | Vest-Tyskland: Kvalifisert til VM, VINNER AV VM Øst-Tyskland: Utslått i kvalifisering til VM |
| 1994 | Direkte kvalifisert til VM, utslått i kvartfinale |
| 1998 | Kvalifisert til VM, utslått i kvartfinale |
| 2002 | Kvalifisert til VM, tapende finalist |
| 2006 | Direkte kvalifisert til VM, utslått i semifinale (Nr. 3) |
| 2010 | Kvalifisert til VM, utslått i semifinale (Nr. 3) |
Se også [rediger]
Litteratur [rediger]
- Rollin, Jack (oversatt av Eirik Newth) (1994): GUINNESS STORE BOK OM FOTBALL-VM, 1930-1994. Ex Libris Forlag AS. ISBN 82-7384-431-5
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Tysklands herrelandslag i fotball – bilder, video eller lyd |
- (ty) Hjemmeside til det tyske fotballforbundet
- (en) FIFAs profil om Tyskland
- (en) FIFAs VM-2006 profil om Tyskland
- (en) Oversikt over tyske resultater i landskamper (RSSSF)
|
||||||||||||||