Yokohama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 35°26′37″N 139°38′17″Ø

Yokohama
Yokohamas byvåpen
Yokohamas plass i prefekturen Kanagawa

Yokohama (横浜) er hovedstaden i prefekturen Kanagawa i Japan. Yokohama er Japans nest største by med 3,6 millioner innbyggere (2009). Med forsteder har den 4,4 millioner innbyggere. Sammen med Kawasaki og Chiba er Yokohama en del av Stortokyo.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Yokohama ligger på vestsiden av Tokyobukten omkring 30 km sør for Tokyo. Klimaet er mildt med en gjennomsnittstemperatur på 16,6 °C.

Historie[rediger | rediger kilde]

Yokohama var en liten fiskelandsby inntil slutten av Edo-perioden på midten av det 19. århundre. På den tiden var Japan et meget lukket land med sparsom kontakt med omverdenen, ikke minst til Vesten. I 1850-årene kom en amerikansk krigsflåte imidlertid til landet og forlangte at Japan skulle åpne en rekke havner for handel. Flåten la da til i bukten like sør for Yokohama. Det herskende Tokugawa-shogunatet aksepterte dette forlangende i 1853, og det ble først besluttet å åpne den travle Kanagawa-juku, som lå på forbindelsesveien mellom Edo og Kyoto/Osaka. Imidlertid var shogunatet utrygt ved denne plasseringen, og derfor ble det oppført havnefasiliteter i den lille søvnige fiskelandsbyen Yokohama i stedet. Denne havnen åpnet 2. juni 1859.

Kommandanten på den amerikanske flåten, Matthew Perry, og hans offiserer går i land i Yokohama i 1853

Havnen ble snart et knutepunkt for Japans utenrikshandel. Dette førte blant annet til etableringen av den første engelskspråklige avisen i Japan, Japan Herald, som begynte å komme ut i Yokohama i 1861. Utlendingene bosatte seg i et distrikt som ble kalt «Kannai» (innenfor vollen), fordi det ble omgitt av en vollgrav. Utlendingene oppnådde diplomatisk beskyttelse såvel innenfor som utenfor vollgraven, noe som førte til en rekke praktiske problemer. Etter Meiji-restaurasjonen i 1868 ble havnen utvidet av hensyn til silkehandelen, der den viktigste handelspartneren var Storbritannia. Vestlig påvirkning nådde ofte Japan gjennom Yokohama, for eksempel Japans første dagsavis (1870) og landets første gassgatebelysning (1872). Samme år ble Japans første jernbaneforbindelse oppført mellom Yokohama og Tokyo.

I 1887 oppførte briten Samuel Cocking byens første kraftverk, som var kullbasert. I første omgang var det til privat bruk, men det ble grunnlaget for byens elektrisitetsverk. Byen oppnådde selvstendige byrettigheter i 1889, og et tiår senere ble den diplomatiske beskyttelsen av utlendingene opphevet. På det tidspunktet var Yokohama den mest internasjonale byen i Japan med utstrakte områder bebodd av utlendinger.

I begynnelsen av det 20. århundre var byen preget av omfattende industrialisering. En lang rekke fabrikker ble oppført, især i området mot nord i retning Kawasaki. Dette område fikk i ettertid navnet Keihin. Den voksende industrien brakte velstand til byen med en rekke velstående handelsfamilier, som bygget seg fornemme beboelseseiendommer. Men samtidig virket byen som en magnet for den fattige landbefolkningen, også fra Korea, som dro til byen for å arbeide i fabrikkene, og de bosatte seg i området Kojiki-Yato, som ble et stort slumområde.

1. september 1923 ble området rammet av et kraftig jordskjelv, og omkring 23 000 mennesker i byen omkom, og i dagene etter skjelvet oppsto det massakrer på koreanere i Kojiki-Yato som følge av rykter om sabotasje mm. Dette førte til krigsrettstilstand, som først ble opphevet 19. november samme år. Bygningsrester etter jordskjelvet ble etterpå anvendt til landgjenvinning, og det ble oppført parker på de nye landområdene, bl.a. Yamashitaparken ved havnen, som åpnet i 1930.

Byen ble gjenoppbygd, innen den under annen verdenskrig ble kraftig bombet av over tretti amerikanske bombetokter. Især det store angrepet 29. mai 1945 gjorde stor skade, idet 7–8 000 mennesker omkom, og omkring 1/3 av byen ble lagt i ruiner denne dagen. I årene etter krigen, da Japan var okkupert av amerikanske styrker, fungerte Yokohama som en av de viktigste transitthavnene for forsyninger og transport av amerikansk militærpersonell. Det gjaldt ikke minst under Koreakrigen. Etter okkupasjonens opphør flyttet de fleste amerikanske flåteaktivitetene til en base i Yokosuka litt lenger sørover.

De første falne amerikanske soldatene i Koreakrigen sendes hjem fra havnen i Yokohama.

I 1956 oppnådde byen storbyrettigheter, og byen har siden fortsatt sin utvikling mot en moderne storby. Fra de senere år kan nevnes oppførelsen av bydelen Minato Mirai 21, som ligger på gjenvunnet land, innledet i 1983. Her ble den store Yokohama Exotic Showcase avholdt i 1989, hvorunder en magnetsvevebane for første gang i landets historie ble demonstrert, like som verdens daværende største pariserhjul ble tatt i bruk. I 1993 åpnet Japans høyeste bygning, Yokohama Landmark Tower, og i 2002 fant finalen i VM i fotball sted på Nissan stadion i byen.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Byen er økonomisk velfundert med betydelig shipping-, bioteknologi- og halvlederbransjer. Nissan har meddelt at de flytter sitt hovedkvarter til Yokohama i 2010.[1]

Ledelse og administrasjion[rediger | rediger kilde]

Byen består av atten bydeler. Byrådet består av 92 medlemmer, og den sittende borgermesteren er Hiroshi Nakada pr. 11. januar 2009.

Yokohama og Norge[rediger | rediger kilde]

Verdenskjente Kirin Beer er etterfølgeren etter et bryggeri som nordmannen Johan Martinius Thoresen (født 18. mai 1834 i Arendal, Aust Agder) startet i Yokohama i 1870. Han skiftet navn til William Copeland etter at han fikk amerikansk statsborgerskap.

Søsterbyer[rediger | rediger kilde]

Symboler[rediger | rediger kilde]

Trær: Kamelia, Camellia sasanqua, Ginkgo, Japansk Zelkova, Shii-Castanopsis, Viburnum awabuki

Blomst: Rosen

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Yokohama har 18 bydeler:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser/fotnoter[rediger | rediger kilde]