VM i fotball 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
VM i fotball 2010
Arrangement
Lag i sluttspillet 32 (fra seks forbund)
204 deltakernasjoner
Vertsland Sør-Afrika Sør-Afrika
Arenaer 10 (i 9 byer)
Dato 11. juni11. juli 2010
Plasseringer
Mester Gold medal blank.svg Spania Spania (1. tittel)
Andreplass Silver medal blank.svg Nederland Nederland
Tredjeplass Bronze medal blank.svg Tyskland Tyskland
Fjerdeplass Uruguay Uruguay
Kamper
Kamper 64
Mål 145
(2,27 i snitt)
Tilskuere 3 178 856
(49 670 i snitt)
Toppscorer Spania David Villa
Nederland Wesley Sneijder
Uruguay Diego Forlán
Tyskland Thomas Müller
(5 mål)
Beste spiller Uruguay Diego Forlán

VM i fotball 2010, det 19. verdensmesterskapet i fotball, ble arrangert i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli 2010. Dette var første gang fotball-VM ble avholdt på det afrikanske kontinentet. Bare afrikanske land fikk søke om å arrangere verdensmesterskapet, og i 2004 valgte det internasjonale fotballforbundet, FIFA, Sør-Afrika som vertsnasjon fremfor Marokko og Egypt. Kampene ble spilt på ti stadioner i ni byer rundt om i landet, og finalen ble spilt på Soccer City i Sør-Afrikas største by, Johannesburg.

32 lag ble valgt ut til å delta gjennom en verdensomspennende kvalifiseringsrunde som begynte i august 2007. I første runde av turneringen kjempet lagene for poeng i round robin-grupper bestående av fire lag, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre. Disse 16 lagene avanserte til sluttspillet, hvor tre utslagsrunder bestemte hvilke to lag som skulle møte hverandre i finalen.

Regjerende europamester Spania, som aldri før hadde blitt verdensmester, vant turneringen. I finalen slo de Nederland, som var VM-finalist for tredje gang, 1–0 etter scoring av Andrés Iniesta i annen ekstraomgang. Vertsnasjonen Sør-Afrika ble slått ut i gruppespillet i likhet med finalistene fra forrige VM, Italia og Frankrike. Andre store VM-nasjoner som Argentina, Brasil og Tyskland røk ut i sluttspillet. New Zealand ble det eneste ubeseirede laget i turneringen.

Dette var første gang en europeisk nasjon vant turneringen utenfor sitt eget kontinent, så vel som første gang at to ulike europeiske lag ble verdensmestere på rad. Med 204 av FIFAs da i alt 208 medlemsland som deltok i kvalifiseringen til verdensmesterskapet, deler turneringen rekorden for flest deltakerland i et sportsarrangement i verden sammen med sommer-OL 2008.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Valg av vertsnasjon[rediger | rediger kilde]

Sørafrikanere feirer at landet ble tildelt mesterskapet.

Det var på forhånd klart at det var det afrikanske kontinentet som skulle arrangere VM i 2010, etter at FIFA bestemte at mesterskapene skulle roteres mellom kontinentene. De fem landene som søkte om å få arrangere mesterskapet, var:

Den 14. mai 2004 trakk Tunisia søknaden, da det ble klart at de ikke ville få tillatelse til å dele arrangementet med Libya. Libya ble senere utelatt av FIFA i den avgjørende stemmerunden siden søknaden deres ikke var bra nok for å holde mesterskapet alene.

Etter én avstemningsrunde kunngjorde FIFAs eksekutivkomité i Zürich med president Sepp Blatter i spissen under en pressekonferanse den 15. mai 2004 at Sør-Afrika skulle arrangere mesterskapet.[1] Stemmegivingen var som følger:

Stemmeresultater
Land Stemmer
Sør-Afrika Sør-Afrika 14
Marokko Marokko 10
Egypt Egypt 0
  • Tunisia Tunisia trakk søknaden tilbake 8. mai 2004 etter at fellessøknaden deres ikke ble tillatt.
  • Libya Libyas søknad ble avslått: den imøtekom ikke listen over krav og fellessøknad ble ikke tillatt.

I 2006 og 2007 sirkulerte rykter i ulike nyhetskilder om at fotball-VM 2010 kunne bli arrangert i et annet land.[2][3] Enkelte personer, inkludert Franz Beckenbauer og noen FIFA-ledere, uttrykte bekymring over planleggingen, organiseringen og tempoet på Sør-Afrikas forberedelser.[2][4] FIFA-tjenestemenn uttrykte imidlertid gjentatte ganger sin til Sør-Afrika som vertsnasjon og sa at en beredskapsplan bare eksisterte for å dekke over naturkatastrofer, slik det hadde vært i tidligere VM.[5]

Etter apartheid-tiden[rediger | rediger kilde]

Det ble reist spørsmål om dette verdensmesterskapet kunne bedre raseforholdene i Sør-Afrika i lys av dødsfallet til Eugene Terreblanche.[6][7] Det vrimlet av kommentatorer som hadde forskjellige meninger om at mesterskapet ville få innvirkning på raseforholdene i landet.[8] Det ble blant annet trukket paralleller til rugby-VM 1995, som Sør-Afrika vant på hjemmebane.[9]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

██ Land som kvalifiserte seg til VM

██ Land som ikke klarte å kvalifisere seg

██ Land som ikke deltok i kvalifiseringa

██ Land som ikke var medlem av FIFA

Trekningen til VM-kvalifiseringen for fotball-VM 2010 ble arrangert i Durban den 25. november 2007. Som vertsnasjon kvalifiserte Sør-Afrika seg automatisk for mesterskapet, og som for forrige turnering, ble ikke regjerende mester automatisk kvalifisert, og Italia måtte derfor kvalifisere seg på vanlig måte. 204 av 208 FIFA-landslag deltok i kvalifiseringen til mesterskapet.

Gjennom en lang kvalifisering fant det sted flere kontroverser. I den andre kampen i den europeiske play-off-kampen mellom Frankrike og Irland tok den franske kapteinen Thierry Henry ballen med hånden, før han sendte ballen til en umarkert William Gallas som satte ballen i mål og sendte Frankrike til VM. Irland ville på grunn av dette ha omkamp, men FIFA avviste etterhvert anmodningen.[10] Irland forespurte seg også om å inngå som en enestående 33. VM-deltaker, men de trakk senere dette kravet.[11][12] Som et resultat av denne dommerfeilen, kunngjorde FIFA at de vurderte å starte med å bruke kamerateknologi eller ekstra assistendommmere for å unngå dette i VM, men de bestemte senere at dette ikke ville bli brukt allerede i 2010.[13]

Også i andre play-off-kamper ble det kontroverser. Costa Rica klaget over Uruguays vinnermål i playoffen mellom femteplassen i CONMEBOL-kvalifiseringen og fjerdeplassen i CONCACAF-kvalifiseringen da det viste seg at det skulle vært dømt offside før den avgjørende scoringen,[14] mens i kampen mellom Egypt og Algerie i november 2009, ble det voldelig både på og utenfor banen.[15]

Totalt er 32 land med, slik det har vært siden 1998, og mesterskapet i Sør-Afrika ble det første VM i historien som ikke hadde med debutantnasjoner.

CAF (Afrika)[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringen fra CAF begynte 13. oktober 2007 med utslagsrunder for å begrense antallet land til 48. Disse ble så fordelt ut i tolv grupper à fire lag.

De tolv gruppevinnerene og de åtte beste av toerne avanserte til neste runde, og ble plassert i fem grupper à fire lag, der kun gruppevinnerne kvalifiserte seg til mesterskapet, i tillegg til Sør-Afrika, som er vertsnasjon.

De seks kvalifiserte nasjonene fra Afrika var:

AFC (Asia)[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringen fra AFC begynte i oktober 2007 med to utslagsrunder for å begrense antallet land fra 43 til 20. Landene ble så fordelt på fem grupper à fire lag. Vinnerne og toerne gikk videre til de to siste finalegruppene, der vinnerne og toerne kvalifiserte seg til mesterskapet, mens de to treerne gjorde opp mellom seg om retten til videre playoff mot New Zealand fra Oseania.

De fire kvalifiserte nasjonene fra Asia var:

CONMEBOL (Sør-Amerika)[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringen fra CONMEBOL begynte i oktober 2007. Ti nasjoner spilte mot hverandre to ganger, der de fire beste nasjonene ble direkte kvalifisert. Laget på 5. plass, Uruguay, spilte playoff mot Costa Rica, som ble nummer fire i den nordamerikanske kvalifiseringen, og Uruguay vant med 2–1 sammenlagt.

De fem kvalifiserte nasjonene fra Sør-Amerika var:

OFC (Oseania)[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringen fra OFC begynte i august 2007 under Stillehavslekene. Medaljørene fra denne turneringen (Vanuatu, Ny-Caledonia og Fiji) gikk sammen med New Zealand i en gruppe der de begge spilte mot hverandre to ganger. New Zealand vant og fikk dermed muligheten til å spille playoff mot Bahrain, der de vant 1–0 sammenlagt.

Den ene kvalifiserte nasjonen fra Oseania var:

UEFA (Europa)[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringen fra UEFA begynte i august 2008. 53 nasjoner kjempet om 13 plasser i ni grupper på fem eller seks lag. De ni gruppevinnerene gikk direkte til mesterskapet, mens åtte av ni toere gikk videre til innbyrdes playoff. Norge, som ble nummer to i sin gruppe, ble dårligste toer, og fikk dermed ikke spille playoff.

De 13 kvalifiserte nasjonene fra Europa var:

CONCACAF (Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia)[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringen fra CONCACAF begynte i februar 2008 med to utslagsrunder. De tolv nasjonene som var igjen ble plassert i tre grupper á fire nasjoner, der de to beste gikk videre til siste runde. I den siste runden møtte de seks beste nasjonene hverandre, hvorav de tre beste gikk til VM, mens nummer fire, Costa Rica, gikk til playoff mot Uruguay, der de tapte 2–1 sammenlagt.

De tre kvalifiserte nasjonene fra Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia var:

Forberedelser[rediger | rediger kilde]

I alt fem nye stadioner ble bygget for mesterskapet, og fem av de eksisterende stadionene ble oppgradert for å tilfredsstille FIFAs krav. De totale byggekostnadene var ventet å bli 8.4 milliarder rand (litt under 7 milliarder kroner).[16]

I tillegg til å bygge og oppgradere arenaene som skulle brukes, forbedret også Sør-Afrika sin offentlige transportinfrastruktur i vertsbyene, inkludert metroen i Johannesburg og undergrunnsjernbanen Gautrain. Veiene i tilknytning til byene ble også kraftig forbedret.[17] I mars 2009 rapporterte Danny Jordaan, som var presidenten i organisasjonskomiteen, at alle stadionene som skulle brukes i mesterskapet var i rute til å bli fullført innen seks måneder.[18]

Landet iverksatte også tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet for tilskuere i henhold til FIFAs strenge krav.[19] Dette inkluderte også at flytrafikken i områdene rundt stadionene skulle begrenses.[20]

Ved seremonien for å markere 100 dager før arrangementet, roste FIFA-president Sepp Blatter arbeidet til organisasjonskomiteen og Sør-Afrika for deres villighet til å bli ferdig med forberedelsene i tide.[21]

Streik[rediger | rediger kilde]

Den 8. juli 2009 gikk 70 000 bygningsarbeidere som arbeidet på de nye stadionene ut i streik.[22] De fleste av arbeiderne fikk 2500 rand per måned (ca. 2000 norske kroner), men fagforeningene i Sør-Afrika hevdet at noen av arbeidstakerene ble grovt underbetalt. En talsmann for National Union of Mineworkers sa til SABC at streiken ville fortsette til FIFA hadde gått inn for å stoppe underbetalingen.[23][24] Streiken ble raskt avblåst, og arbeidere var tilbake på jobb innen en uke etter den startet. Det var ingen flere streiker og alle stadionene og byggeprosjektene ble fullført i tide til avspark året etter.[25]

Prispenger[rediger | rediger kilde]

Den totale summen for prispengene er bekreftet av FIFA at blir på 420 millioner dollar (cirka 2,5 milliarder kroner). Dette er en økning på over 60 prosent fra VM i 2006.[26] Før turneringen starter, vil hvert deltakende land motta en million dollar for forberedelsekostnader. I starten av turneringen vil hvert deltakende land motta åtte millioner dollar. Etter gruppespillet vil prispengene deles ut som følger:

For første gang i VM-sammenheng vil det også bli betalt ut kompensasjon til klubblagene, til sammen 26 millioner euro (omtrent 250 millioner kroner). [27] Dette ble avtalt etter at blant andre Newcastle United fikk kompensasjon på etter en skade Michael Owen pådro seg under Fotball-VM 2006.[28][29][30]

Baner og spillesteder[rediger | rediger kilde]

I 2005 ga arrangørene en foreløpig liste over 13 baner som skulle brukes i VM: Bloemfontein, Cape Town, Durban, Johannesburg (to baner), Kimberley, Nelspruit, Orkney, Polokwane, Port Elizabeth, Pretoria og Rustenburg. Dette antallet ble redusert til 10 spillesteder, og beslutningen ble offisielt kunngjort av FIFA den 17. mars 2006.[31]

Det ble rapportert at høyden over havet på av flere av banene påvirket bevegelsen til ballen[32] og spillernes ytelse,[33][34] selv om FIFAs medisinske sjef bagatelliserte dette.[35] Seks av ti baner lå over 1200m over havnivået, med de to banene i Johannesburg (Soccer City og Ellis Park) på det høyeste (1750 m).[36][37]

Johannesburg Durban Cape Town Johannesburg Pretoria
Soccer City Moses Mabhida Stadium Green Point Stadium Ellis Park Loftus Versfeld Stadium
Kapasitet: 94 700 Kapasitet: 70 000 Kapasitet: 69 070 Kapasitet: 62 567 Kapasitet: 51 762
150px 150px Loftus-Stadion.JPG
Port Elizabeth Bloemfontein Polokwane Nelspruit Rustenburg
Nelson Mandela Bay Stadium Free State Stadium Peter Mokaba Stadium Mbombela Stadium Royal Bafokeng Stadium
Kapasitet: 48 459 Kapasitet: 48 070 Kapasitet: 46 000 Kapasitet: 43 500 Kapasitet: 42 000
150px 150px

South Africa 2010 FIFA World Cup.svg

Durban
Port Elizabeth
Rustenburg
Nelspruit
Pretoria
Bloemfontein
Johannesburg
Cape Town
Polokwane

Dommere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dommere i VM i fotball 2010

5. februar 2010 offentliggjorde FIFA listen over de 30 dommerne som skulle dømme i VM. To av dem ble fjernet fra listen etter at assistentene deres ikke besto de fysiske testene. Uruguayanske Martín Vázquez ble kalt inn som erstatter, og den endelige listen omfatter dermed 29 dommere fra 26 forskjellige land.

29. juni opplyste FIFA om at 19 av 29 dommerteam ble igjen i Sør-Afrika etter åttedelsfinalene.[38] Dommerne som bare hadde vært reservedommere, ble sendt hjem. Det ble også Roberto Rosetti og Jorge Larrionda, etter at de gjorde store feil i sine åttedelsfinaler 27. juni.[39] Massimo Busacca, Koman Coulibaly og Stéphane Lannoy ble også sendt hjem. Den engelske dommeren Howard Webb ble valgt ut til å dømme finalen, og ble dermed den første dommeren som dømte både finalen i UEFA Champions League og VM-finalen samme år.[40]

Dommer Forbund Land Født
Khalil Al Ghamdi AFC Saudi-Arabia Saudi-Arabia 2. september 1970 (39 år)
Ravshan Irmatov AFC Usbekistan Usbekistan 9. august 1977 (32 år)
Subkhiddin Mohd Salleh AFC Malaysia Malaysia 17. november 1966 (43 år)
Yuichi Nishimura AFC Japan Japan 17. april 1972 (38 år)
Koman Coulibaly CAF Mali Mali 4. juli 1970 (39 år)
Jerome Damon CAF Sør-Afrika Sør-Afrika 4. april 1972 (38 år)
Eddy Maillet CAF Seychellene Seychellene 19. oktober 1967 (42 år)
Joel Aguilar CONCACAF El Salvador El Salvador 2. juli 1975 (34 år)
Benito Archundia CONCACAF Mexico Mexico 21. mars 1966 (44 år)
Carlos Batres CONCACAF Guatemala Guatemala 2. april 1968 (42 år)
Marco Rodríguez CONCACAF Mexico Mexico 10. november 1973 (36 år)
Hector Baldassi CONMEBOL Argentina Argentina 5. januar 1966 (44 år)
Jorge Larrionda CONMEBOL Uruguay Uruguay 9. mars 1968 (42 år)
Pablo Pozo CONMEBOL Chile Chile 27. mars 1973 (37 år)
Óscar Ruiz CONMEBOL Colombia Colombia 1. november 1969 (40 år)
 
Dommer Forbund Land Født
Carlos Simon CONMEBOL Brasil Brasil 3. september 1965 (44 år)
Martín Vázquez CONMEBOL Uruguay Uruguay 14. januar 1969 (41 år)
Michael Hester OFC New Zealand New Zealand 2. mai 1972 (38 år)
Peter O'Leary OFC New Zealand New Zealand 3. mars 1972 (38 år)
Olegário Benquerença UEFA Portugal Portugal 18. oktober 1969 (40 år)
Massimo Busacca UEFA Sveits Sveits 6. februar 1969 (41 år)
Frank De Bleeckere UEFA Belgia Belgia 1. juli 1966 (43 år)
Martin Hansson UEFA Sverige Sverige 6. april 1971 (39 år)
Viktor Kassai UEFA Ungarn Ungarn 10. september 1975 (34 år)
Stéphane Lannoy UEFA Frankrike Frankrike 18. september 1969 (40 år)
Roberto Rosetti UEFA Italia Italia 18. september 1967 (42 år)
Wolfgang Stark UEFA Tyskland Tyskland 20. november 1969 (40 år)
Alberto Undiano Mallenco UEFA Spania Spania 8. oktober 1973 (36 år)
Howard Webb UEFA England England 14. juli 1971 (38 år)

Dommere i kursiv tekst var bare reservedommere under mesterskapet.

Tropper[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Troppene til VM i fotball 2010

Brasil mot Nord-Korea i gruppespillet

Som i Fotball-VM 2006 består alle de 32 troppene av 23 spillere hver, der tre av spillerene skal være påmeldt som målvakter. Hvert fotballforbund sendte inn og bekreftet sin endelige tropp innen den endelige fristen som var 1. juni. Etter denne fristen var det kun lov å gjøre mindre endringer på skadede spillere inn til ett døgn før deres første kamp i mesterskapet.[41]

Av de 736 spillerne som deltok i mesterskapet kom over halvparten fra en av de fem store europeiske ligaene, som England (117 spillere), Tyskland (84), Italia (80), Spania (59) og Frankrike (46).[42] De engelske, tyske og italienske troppene var kun bestående av hjemlige spillere, mens kun Nigeria hadde null spillere fra sin hjemlige liga. Tilsammen var det tatt ut spillere fra 52 forskjellige fotballserier. FC Barcelona fra Spania var den klubben som hadde flest spillere i VM, da 13 spillere fra deres klubb deltok.

Seeding[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Seeding til VM i fotball 2010

Seedingen til mesterskapet ble offentliggjort av FIFA den 2. desember 2009. Seedingen var basert på FIFA-rankingen per oktober 2009, så også hvordan lagene hadde spilt etter VM 2006 ble avgjørende. Regjerende sølvmedaljør Frankrike har ikke hatt gode år siden forrige VM og ble dermed ikke toppseedet. Syv nasjoner pluss Sør Afrika ble toppseedet, mens resten av pottene ble gruppert per verdensdel. Dette blir gjort for at land fra samme verdensdel ikke skal kunne møte hverandre og for å få mest fordelte grupper. Det vil si at ingen av de tre søramerikanske lagene kunne komme i gruppe med Brasil eller Argentina. Dette ble løst ved at de to første afrikanske lagene som ble trukket ut, ble plassert i gruppene der Brasil og Argentina allerede var plassert. Sør-Afrika kunne på sin side ikke møte afrikanske lag, og ble automatisk plassert i Gruppe A.

Trekningen av gruppene til mesterskapet fant sted den 4. desember 2009 i Cape Town.

Pott A (Vertsnasjon og topp syv) Pott B (Asia, Nord-Amerika og Oseania) Pott C (Afrika og resten av Sør-Amerika) Pott D (Resten av Europa)

Sør-Afrika Sør-Afrika
Brasil Brasil
Spania Spania
Nederland Nederland
Italia Italia
Tyskland Tyskland
Argentina Argentina
England England

Australia Australia
Japan Japan
Nord-Korea Nord-Korea
Sør-Korea Sør-Korea
Honduras Honduras
Mexico Mexico
USA USA
New Zealand New Zealand

Algerie Algerie
Kamerun Kamerun
Elfenbenskysten Elfenbenskysten
Ghana Ghana
Nigeria Nigeria
Chile Chile
Paraguay Paraguay
Uruguay Uruguay

Danmark Danmark
Frankrike Frankrike
Hellas Hellas
Portugal Portugal
Serbia Serbia
Slovakia Slovakia
Slovenia Slovenia
Sveits Sveits

Kamper[rediger | rediger kilde]

Scener fra åpningskampen i Gruppe A mellom Sør-Afrika og Mexico.

Utdypende artikkel: Kampoppsett til VM i fotball 2010

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ble de trettito lagene delt inn i åtte grupper med fire lag. Hver gruppe bestod av seks kamper, der hvert lag spilte en kamp mot hver av de andre lagene i samme gruppe. Lagene ble tildelt tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagene som endte som nummer en og to hver gruppe kvalifiserte for sluttspillet.

De søramerikanske lagene gjorde det sterkt i gruppespillet og alle fem lagene avanserte til utslagsrundene (fire som gruppevinnere).

Av de seks afrikanske lagene, vant kun tre av de noen kamper, og kun en nasjon (Ghana) kom seg til videre til utslagsrundene. Dette ble sett på som skuffende av blant annet observatøren Roger Milla.[43]

Bare seks av 13 lag fra Europa gikk videre til sluttspiller, noe som var en rekordlav andel europeiske lag siden åttedelsfinalen ble innført i 1986. Begge finalistene fra forrige VM, Frankrike og Italia, ble eliminert i den innledende fasen av mesterskapet, noe som er første gang i VMs historie[44] For Sør-Amerika derimot var gruppespillet en positiv opplevelse, alle fem lag gikk videre til cupspillet, hvorav fire vant sin gruppe. New Zealand endte turneringen som det eneste ubeseirede laget etter at de spilte tre uavgjorte kamper, selv om de endte bak Paraguay og Slovakia, og ble eliminert.

Rekkefølgen mellom lagene[rediger | rediger kilde]

For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene.[45]

  1. Høyest antall poeng.
  2. Høyeste målforskjell.
  3. Høyest antall scoret mål.
  4. Innbyrdes oppgjør.
  5. Loddtrekning.

Lagene på første og andre plass (merket med grønn) kvalifiserte seg for sluttspillet.

Alle tider er sørafrikansk standardtid (UTC+2)

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

Fra åpningskampen i mellom Sør-Afrika og Mexico

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe A

# Lag K S U T Mål ± P
1 Uruguay Uruguay 3 2 1 0 4–0 4 7
2 Mexico Mexico 3 1 1 1 3–2 1 4
3 Sør-Afrika Sør-Afrika 3 1 1 1 3–5 −2 4
4 Frankrike Frankrike 3 0 1 2 1–4 −3 1
11. juni 2010
Sør-Afrika Sør-Afrika 1–1 Mexico Mexico Soccer City (16:00)
Tilskuere: 84 490
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Siphiwe Tshabalala Scoret i det 55. minutt 55' Rafael Márquez Scoret i det 79. minutt 79'

11. juni 2010
Uruguay Uruguay 0–0 Frankrike Frankrike Green Point Stadium (20:30)
Tilskuere: 64 100
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)

16. juni 2010
Sør-Afrika Sør-Afrika 0–3 Uruguay Uruguay Loftus Versfeld
Tilskuere: 42 658
Dommer: Massimo Busacca (Sveits)
Diego Forlán Scoret i det 24. minutt 24'
Diego Forlán Scoret i det 80. minutt 80' (str.)
Álvaro Pereira Scoret i det 90+5. minutt 90+5'

17. juni 2010
Frankrike Frankrike 0–2 Mexico Mexico Peter Mokaba Stadium
Tilskuere: 35 370
Dommer: Khalil Al Ghamdi (Saudi-Arabia)
Javier Hernández Scoret i det 64. minutt 64'
Cuauhtémoc Blanco Scoret i det 79. minutt 79' (str.)

22. juni 2010
Mexico Mexico 0–1 Uruguay Uruguay Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 33 425
Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
Luis Suárez Scoret i det 43. minutt 43'

22. juni 2010
Frankrike Frankrike 1–2 Sør-Afrika Sør-Afrika Free State Stadium
Tilskuere: 39 415
Dommer: Óscar Ruiz (Colombia)
Florent Malouda Scoret i det 70. minutt 70' Bongani Khumalo Scoret i det 20. minutt 20'
Katlego Mphela Scoret i det 37. minutt 37'


Gruppe B[rediger | rediger kilde]

Fra kampen mellom Argentina og Sør-Korea

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe B

# Lag K S U T Mål ± P
1 Argentina Argentina 3 3 0 0 7–1 6 9
2 Sør-Korea Sør-Korea 3 1 1 1 5–6 −1 4
3 Hellas Hellas 3 1 0 2 2–5 −3 3
4 Nigeria Nigeria 3 0 1 2 3–5 −2 1
12. juni 2010
Argentina Argentina 1–0 Nigeria Nigeria Ellis Park (16:00)
Tilskuere: 55 686
Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
Gabriel Heinze Scoret i det 6. minutt 6'

12. juni 2010
Sør-Korea Sør-Korea 2–0 Hellas Hellas Nelson Mandela Bay Stadium (13:30)
Tilskuere: 31 513
Dommer: Michael Hester (New Zealand)
Lee Jung-soo Scoret i det 7. minutt 7'
Park Ji-sung Scoret i det 52. minutt 52'

17. juni 2010
Argentina Argentina 4–1 Sør-Korea Sør-Korea Soccer City
Tilskuere: 82 174
Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)
Park Chu-young Scoret i det 17. minutt 17' (selvmål)
Gonzalo Higuaín Scoret i det 33. minutt 33'
Gonzalo Higuaín Scoret i det 76. minutt 76'
Gonzalo Higuaín Scoret i det 80. minutt 80'
Lee Chung-yong Scoret i det 45+1. minutt 45+1'

17. juni 2010
Hellas Hellas 2–1 Nigeria Nigeria Free State Stadium
Tilskuere: 31 593
Dommer: Óscar Ruiz (Colombia)
Dimitris Salpingidis Scoret i det 44. minutt 44'
Vasilis Torosidis Scoret i det 71. minutt 71'
Kalu Uche Scoret i det 16. minutt 16'

22. juni 2010
Nigeria Nigeria 2–2 Sør-Korea Sør-Korea Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 61 874
Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
Kalu Uche Scoret i det 12. minutt 12'
Aiyegbeni Yakubu Scoret i det 69. minutt 69' (str.)
Lee Jung-soo Scoret i det 38. minutt 38'
Park Chu-young Scoret i det 49. minutt 49'

22. juni 2010
Hellas Hellas 0–2 Argentina Argentina Peter Mokaba Stadium
Tilskuere: 38 891
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Martín Demichelis Scoret i det 77. minutt 77'
Martín Palermo Scoret i det 89. minutt 89'


Gruppe C[rediger | rediger kilde]

Fra kampen mellom England og USA

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe C

# Lag K S U T Mål ± P
1 USA USA 3 1 2 0 4–3 1 5
2 England England 3 1 2 0 2–1 1 5
3 Slovenia Slovenia 3 1 1 1 3–3 0 4
4 Algerie Algerie 3 0 1 2 0–2 −2 1
12. juni 2010
England England 1–1 USA USA Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 38 646
Dommer: Carlos Simon (Brasil)
Steven Gerrard Scoret i det 3. minutt 3' Clint Dempsey Scoret i det 40. minutt 40'

13. juni 2010
Algerie Algerie 0–1 Slovenia Slovenia Peter Mokaba Stadium
Tilskuere: 30 325
Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
Robert Koren Scoret i det 78. minutt 78'

18. juni 2010
Slovenia Slovenia 2–2 USA USA Ellis Park
Tilskuere: 45 573
Dommer: Koman Coulibaly (Mali)
Valter Birsa Scoret i det 13. minutt 13'
Zlatan Ljubijankič Scoret i det 42. minutt 42'
Landon Donovan Scoret i det 48. minutt 48'
Michael Bradley Scoret i det 82. minutt 82'

18. juni 2010
England England 0–0 Algerie Algerie Green Point Stadium
Tilskuere: 64 100
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)

23. juni 2010
Slovenia Slovenia 0–1 England England Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 36 893
Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
Jermain Defoe Scoret i det 23. minutt 23'

23. juni 2010
USA USA 1–0 Algerie Algerie Loftus Versfeld
Tilskuere: 35 827
Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)
Landon Donovan Scoret i det 90+1. minutt 90+1'


Gruppe D[rediger | rediger kilde]

Fra kampen mellom Tyskland og Australia

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe D

# Lag K S U T Mål ± P
1 Tyskland Tyskland 3 2 0 1 5–1 4 6
2 Ghana Ghana 3 1 1 1 2–2 0 4
3 Australia Australia 3 1 1 1 3–6 −3 4
4 Serbia Serbia 3 1 0 2 2–3 −1 3
13. juni 2010
Tyskland Tyskland 4–0 Australia Australia Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 62 660
Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
Lukas Podolski Scoret i det 8. minutt 8'
Miroslav Klose Scoret i det 26. minutt 26'
Thomas Müller Scoret i det 68. minutt 68'
Cacau Scoret i det 70. minutt 70'

13. juni 2010
Serbia Serbia 0–1 Ghana Ghana Loftus Versfeld
Tilskuere: 38 833
Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
Asamoah Gyan Scoret i det 85. minutt 85' (str.)

18. juni 2010
Tyskland Tyskland 0–1 Serbia Serbia Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 38 294
Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
Milan Jovanović Scoret i det 38. minutt 38'

19. juni 2010
Ghana Ghana 1–1 Australia Australia Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 34 812
Dommer: Roberto Rosetti (Italia)
Asamoah Gyan Scoret i det 25. minutt 25' (str.) Brett Holman Scoret i det 11. minutt 11'

23. juni 2010
Ghana Ghana 0–1 Tyskland Tyskland Soccer City
Tilskuere: 83 391
Dommer: Carlos Simon (Brasil)
Mesut Özil Scoret i det 60. minutt 60'

23. juni 2010
Australia Australia 2–1 Serbia Serbia Mbombela Stadium
Tilskuere: 37 836
Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
Tim Cahill Scoret i det 69. minutt 69'
Brett Holman Scoret i det 73. minutt 73'
Marko Pantelić Scoret i det 84. minutt 84'


Gruppe E[rediger | rediger kilde]

Fra kampen mellom Nederland og Kamerun

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe E

# Lag K S U T Mål ± P
1 Nederland Nederland 3 3 0 0 5–1 4 9
2 Japan Japan 3 2 0 1 4–2 2 6
3 Danmark Danmark 3 1 0 2 3–6 −3 3
4 Kamerun Kamerun 3 0 0 3 2–5 −3 0
14. juni 2010
Nederland Nederland 2–0 Danmark Danmark Soccer City
Tilskuere: 83 465
Dommer: Stéphane Lannoy (Frankrike)
Daniel Agger Scoret i det 46. minutt 46' (selvmål)
Dirk Kuyt Scoret i det 85. minutt 85'

14. juni 2010
Japan Japan 1–0 Kamerun Kamerun Free State Stadium
Tilskuere: 30 620
Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
Keisuke Honda Scoret i det 39. minutt 39'

19. juni 2010
Nederland Nederland 1–0 Japan Japan Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 62 010
Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
Wesley Sneijder Scoret i det 53. minutt 53'

19. juni 2010
Kamerun Kamerun 1–2 Danmark Danmark Loftus Versfeld
Tilskuere: 38 074
Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
Samuel Eto'o Scoret i det 10. minutt 10' Nicklas Bendtner Scoret i det 33. minutt 33'
Dennis Rommedahl Scoret i det 61. minutt 61'

24. juni 2010
Danmark Danmark 1–3 Japan Japan Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 27 967
Dommer: Jerome Damon (Sør-Afrika)
Jon Dahl Tomasson Scoret i det 81. minutt 81' Keisuke Honda Scoret i det 17. minutt 17'
Yasuhito Endo Scoret i det 30. minutt 30'
Shinji Okazaki Scoret i det 87. minutt 87'

24. juni 2010
Kamerun Kamerun 1–2 Nederland Nederland Green Point Stadium
Tilskuere: 63 093
Dommer: Pablo Pozo (Chile)
Samuel Eto'o Scoret i det 65. minutt 65' (str.) Robin van Persie Scoret i det 36. minutt 36'
Klaas-Jan Huntelaar Scoret i det 84. minutt 84'


Gruppe F[rediger | rediger kilde]

Fra kampen mellom Italia og Paraguay

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe F

# Lag K S U T Mål ± P
1 Paraguay Paraguay 3 1 2 0 3–1 2 5
2 Slovakia Slovakia 3 1 1 1 4–5 −1 4
3 New Zealand New Zealand 3 0 3 0 2–2 0 3
4 Italia Italia 3 0 2 1 4–5 −1 2
14. juni 2010
Italia Italia 1–1 Paraguay Paraguay Green Point Stadium
Tilskuere: 62 869
Dommer: Benito Archundia (Mexico)
Daniele De Rossi Scoret i det 63. minutt 63' Antolín Alcaraz Scoret i det 39. minutt 39'

15. juni 2010
New Zealand New Zealand 1–1 Slovakia Slovakia Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 23 871
Dommer: Jerome Damon (Sør-Afrika)
Winston Reid Scoret i det 90+3. minutt 90+3' Róbert Vittek Scoret i det 50. minutt 50'

20. juni 2010
Italia Italia 1–1 New Zealand New Zealand Mbombela Stadium
Tilskuere: 38 229
Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
Vincenzo Iaquinta Scoret i det 29. minutt 29' (str.) Shane Smeltz Scoret i det 7. minutt 7'

20. juni 2010
Slovakia Slovakia 0–2 Paraguay Paraguay Free State Stadium
Tilskuere: 26 643
Dommer: Eddy Maillet (Seychellene)
Enrique Vera Scoret i det 27. minutt 27'
Cristian Riveros Scoret i det 86. minutt 86'

24. juni 2010
Slovakia Slovakia 3–2 Italia Italia Ellis Park
Tilskuere: 53 412
Dommer: Howard Webb (England)
Róbert Vittek Scoret i det 25. minutt 25'
Róbert Vittek Scoret i det 73. minutt 73'
Kamil Kopúnek Scoret i det 89. minutt 89'
Antonio Di Natale Scoret i det 81. minutt 81'
Fabio Quagliarella Scoret i det 90+2. minutt 90+2'

24. juni 2010
Paraguay Paraguay 0–0 New Zealand New Zealand Peter Mokaba Stadium
Tilskuere: 34 850
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)


Gruppe G[rediger | rediger kilde]

Fra kampen mellom Brasil og Nord-Korea

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe G

# Lag K S U T Mål ± P
1 Brasil Brasil 3 2 1 0 5–2 3 7
2 Portugal Portugal 3 1 2 0 7–0 7 5
3 Elfenbenskysten Elfenbenskysten 3 1 1 1 4–3 1 4
4 Nord-Korea Nord-Korea 3 0 0 3 1–12 −11 0
15. juni 2010
Brasil Brasil 2–1 Nord-Korea Nord-Korea Ellis Park
Tilskuere: 54 331
Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
Maicon Scoret i det 55. minutt 55'
Elano Scoret i det 72. minutt 72'
Ji Yun-nam Scoret i det 89. minutt 89'

15. juni 2010
Elfenbenskysten Elfenbenskysten 0–0 Portugal Portugal Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 37 034
Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)

20. juni 2010
Brasil Brasil 3–1 Elfenbenskysten Elfenbenskysten Soccer City
Tilskuere: 84 455
Dommer: Stéphane Lannoy (Frankrike)
Luís Fabiano Scoret i det 25. minutt 25'
Luís Fabiano Scoret i det 50. minutt 50'
Elano Scoret i det 62. minutt 62'
Didier Drogba Scoret i det 79. minutt 79'

21. juni 2010
Portugal Portugal 7–0 Nord-Korea Nord-Korea Green Point Stadium
Tilskuere: 63 644
Dommer: Pablo Pozo (Chile)
Raul Meireles Scoret i det 29. minutt 29'
Simão Sabrosa Scoret i det 53. minutt 53'
Hugo Almeida Scoret i det 56. minutt 56'
Tiago Mendes Scoret i det 60. minutt 60'
Liédson Scoret i det 81. minutt 81'
Cristiano Ronaldo Scoret i det 87. minutt 87'
Tiago Mendes Scoret i det 89. minutt 89'

25. juni 2010
Nord-Korea Nord-Korea 0–3 Elfenbenskysten Elfenbenskysten Mbombela Stadium
Tilskuere: 34 763
Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
Yaya Touré Scoret i det 14. minutt 14'
Koffi Ndri Romaric Scoret i det 20. minutt 20'
Salomon Kalou Scoret i det 82. minutt 82'

25. juni 2010
Portugal Portugal 0–0 Brasil Brasil Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 62 712
Dommer: Benito Archundia (Mexico)


Gruppe H[rediger | rediger kilde]

Før kampen mellom Spania og Sveits

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe H

# Lag K S U T Mål ± P
1 Spania Spania 3 2 0 1 4–2 2 6
2 Chile Chile 3 2 0 1 3–2 1 6
3 Sveits Sveits 3 1 1 1 1–1 0 4
4 Honduras Honduras 3 0 1 2 0–3 −3 1
16. juni 2010
Spania Spania 0–1 Sveits Sveits Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 62 453
Dommer: Howard Webb (England)
Gelson FernandesScoret i det 52. minutt 52'

16. juni 2010
Honduras Honduras 0–1 Chile Chile Mbombela Stadium
Tilskuere: 32 664
Dommer: Eddy Maillet (Seychellene)
Jean Beausejour Scoret i det 34. minutt 34'

21. juni 2010
Spania Spania 2–0 Honduras Honduras Ellis Park
Tilskuere: 54 386
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)
David Villa Scoret i det 17. minutt 17'
David Villa Scoret i det 51. minutt 51'

21. juni 2010
Chile Chile 1–0 Sveits Sveits Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 34 872
Dommer: Khalil Al Ghamdi (Saudi-Arabia)
Mark Gonzalez Scoret i det 75. minutt 75'

25. juni 2010
Sveits Sveits 0–0 Honduras Honduras Free State Stadium
Tilskuere: 28 042
Dommer: Hector Baldassi (Argentina)

25. juni 2010
Chile Chile 1–2 Spania Spania Loftus Versfeld
Tilskuere: 41 958
Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
Rodrigo Millar Scoret i det 47. minutt 47' David Villa Scoret i det 24. minutt 24'
Andrés Iniesta Scoret i det 37. minutt 37'


Sluttspillet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Sluttspill

Ettersom alle de seks europeiske lagene møtte hverandre i åttedelsfinalen, var det kun tre europeiske lag igjen i kvartfinalen – igjen historisk lavt. Sør-Amerika fikk på sin side med seg fire lag til kvartfinalen, også dette var det maksimale, da Chile og Brasil møtte hverandre i åttedelsfinalen. Det siste laget til kvartfinalen var Ghana, som nå skulle representere Afrikas ære. I kvartfinalene snudde imidlertid trendene totalt: De tre europeiske lagene slo alle ut tre lag fra Sør-Amerika, noe som tippet mesterskapet i klar europeisk favør, og ble en stor skuffelse for Argentina og Brasil. I den siste kvartfinalekampen slo Uruguay ut Ghana på straffespark, etter noe usportslig spill på slutten av siste ekstraomgang. Siden både Ghana, Argentina og Brasil nå var ute, ble det klart at det for første gang var et annet lag enn de to sistnevnte som skulle vinne VM utenfor sitt eget kontinent. Til slutt endte mesterskapet med europeiske lag på de tre øverste plassene: Gull til Spania, sølv til Nederland, og bronse til Tyskland. I cupspillet var altså de eneste som slo ut europeiske lag nettopp andre europeiske lag, noe de færreste hadde trodd etter gruppespillet.

Utslagsrunder[rediger | rediger kilde]

8-delsfinale Kvartfinale Semifinale Finale
                           
26. juni - Port Elizabeth            
 Uruguay Uruguay  2
2. juli - Johannesburg
 Sør-Korea Sør-Korea  1  
 Uruguay Uruguay  1 (4)
26. juni - Rustenburg
   Ghana Ghana  1 (2)  
 USA USA  1
6. juli - Cape Town
 Ghana Ghana  2  
 Uruguay Uruguay  2
28. juni - Durban
   Nederland Nederland  3  
 Nederland Nederland  2
2. juli - Port Elizabeth
 Slovakia Slovakia  1  
 Nederland Nederland  2
28. juni - Johannesburg
   Brasil Brasil  1  
 Brasil Brasil  3
11. juli - Johannesburg
 Chile Chile  0  
 Nederland Nederland  0
27. juni - Johannesburg
   Spania Spania  1
 Argentina Argentina  3
3. juli - Cape Town
 Mexico Mexico  1  
 Argentina Argentina  0
27. juni - Bloemfontein
   Tyskland Tyskland  4  
 Tyskland Tyskland  4
7. juli - Durban
 England England  1  
 Tyskland Tyskland  0
29. juni - Pretoria
   Spania Spania  1   Bronsefinale
 Paraguay Paraguay  0 (5)
3. juli - Johannesburg 10. juliPort Elizabeth
 Japan Japan  0 (3)  
 Paraguay Paraguay  0  Uruguay Uruguay  2
29. juni - Cape Town
   Spania Spania  1    Tyskland Tyskland  3
 Spania Spania  1
 Portugal Portugal  0  

Åttendedelsfinaler[rediger | rediger kilde]

26. juni 2010
Åttendedelsfinale 1
Uruguay Uruguay 2–1 Sør-Korea Sør-Korea Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 30 597
Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
Luis Suárez Scoret i det 8. minutt 8'
Luis Suárez Scoret i det 80. minutt 80'
Lee Chung-yong Scoret i det 68. minutt 68'

26. juni 2010
Åttendedelsfinale 3
USA USA 1–2
(e.e.o)
Ghana Ghana Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 34 976
Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
Landon Donovan Scoret i det 62. minutt 62' (str.) Kevin-Prince Boateng Scoret i det 6. minutt 6'
Asamoah Gyan Scoret i det 93. minutt 93'

27. juni 2010
Åttendedelsfinale 2
Argentina Argentina 3–1 Mexico Mexico Soccer City
Tilskuere: 84 377
Dommer: Roberto Rosetti (Italia)
Carlos Tevez Scoret i det 26. minutt 26'
Gonzalo Higuaín Scoret i det 33. minutt 33'
Carlos Tevez Scoret i det 52. minutt 52'
Javier Hernández Scoret i det 71. minutt 71'

27. juni 2010
Åttendedelsfinale 4
Tyskland Tyskland 4–1 England England Free State Stadium
Tilskuere: 40 510
Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
Miroslav Klose Scoret i det 20. minutt 20'
Lukas Podolski Scoret i det 32. minutt 32'
Thomas Müller Scoret i det 67. minutt 67'
Thomas Müller Scoret i det 70. minutt 70'
Matthew Upson Scoret i det 37. minutt 37'

28. juni 2010
Åttendedelsfinale 5
Nederland Nederland 2–1 Slovakia Slovakia Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 61 962
Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
Arjen Robben Scoret i det 18. minutt 18'
Wesley Sneijder Scoret i det 84. minutt 84'
Róbert Vittek Scoret i det 90+4. minutt 90+4' (str.)

28. juni 2010
Åttendedelsfinale 7
Brasil Brasil 3–0 Chile Chile Ellis Park
Tilskuere: 54 096
Dommer: Howard Webb (England)
Juan Scoret i det 34. minutt 34'
Luís Fabiano Scoret i det 38. minutt 38'
Robinho Scoret i det 59. minutt 59'

29. juni 2010
Åttendedelsfinale 6
Paraguay Paraguay 0–0
(e.e.o)
Japan Japan Loftus Versfeld
Tilskuere: 36 742
Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)



Édgar Barreto Scoret
Lucas Barrios Scoret
Cristian Riveros Scoret
Nelson Valdez Scoret
Óscar Cardozo Scoret

Straffesparkkonkurranse
5–3
1–1
2–2
3–2
4–3
5–3



Scoret Yasuhito Endo
Scoret Makoto Hasebe
Straffebom Yuichi Komano
Scoret Keisuke Honda

29. juni 2010
Åttendedelsfinale 8
Spania Spania 1–0 Portugal Portugal Green Point Stadium
Tilskuere: 62 955
Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
David Villa Scoret i det 63. minutt 63'


Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

2. juli 2010
Kvartfinale A
Uruguay Uruguay 1–1
(e.e.o)
Ghana Ghana Soccer City
Tilskuere: 84 017
Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
Diego Forlán Scoret i det 55. minutt 55'


Diego Forlán Scoret
Mauricio Victorino Scoret
Andrés Scotti Scoret
Maxi Pereira Straffebom
Sebastián Abreu Scoret

Straffesparkkonkurranse
4–2
1–1
2–2
3–2
3–2
4–2
Sulley Muntari Scoret i det 45+2. minutt 45+2'


Scoret Asamoah Gyan
Scoret Stephen Appiah
Straffebom John Mensah
Straffebom Dominic Adiyiah

2. juli 2010
Kvartfinale C
Nederland Nederland 2–1 Brasil Brasil Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 40 186
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)
Wesley Sneijder Scoret i det 53. minutt 53'
Wesley Sneijder Scoret i det 68. minutt 68'
Robinho Scoret i det 10. minutt 10'

3. juli 2010
Kvartfinale B
Argentina Argentina 0–4 Tyskland Tyskland Green Point Stadium
Tilskuere: 64 100
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Thomas Müller Scoret i det 3. minutt 3'
Miroslav Klose Scoret i det 68. minutt 68'
Arne Friedrich Scoret i det 74. minutt 74'
Miroslav Klose Scoret i det 89. minutt 89'

3. juli 2010
Kvartfinale D
Paraguay Paraguay 0–1 Spania Spania Ellis Park
Tilskuere: 55 359
Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
David Villa Scoret i det 83. minutt 83'


Semifinaler[rediger | rediger kilde]

6. juli 2010
Semifinale 1
Uruguay Uruguay 2–3 Nederland Nederland Green Point Stadium
Tilskuere: 62 479
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Diego Forlán Scoret i det 41. minutt 41'
Maxi Pereira Scoret i det 90+2. minutt 90+2'
Giovanni van Bronckhorst Scoret i det 18. minutt 18'
Wesley Sneijder Scoret i det 70. minutt 70'
Arjen Robben Scoret i det 73. minutt 73'

7. juli 2010
Semifinale 2
Tyskland Tyskland 0–1 Spania Spania Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 60 960
Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
Carles Puyol Scoret i det 73. minutt 73'


Bronsefinale[rediger | rediger kilde]

10. juli 2010
Uruguay Uruguay 2–3 Tyskland Tyskland Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 36 254
Dommer: Benito Archundia (Mexico)
Edinson Cavani Scoret i det 28. minutt 28'
Diego Forlán Scoret i det 51. minutt 51'
Thomas Müller Scoret i det 19. minutt 19'
Marcell Jansen Scoret i det 56. minutt 56'
Sami Khedira Scoret i det 82. minutt 82'


Finale[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Finale

11. juli 2010
Nederland Nederland 0–1
(e.e.o)
Spania Spania Soccer City
Tilskuere: 84 490
Dommer: Howard Webb (England)
Andrés Iniesta Scoret i det 116. minutt 116'


Statistikk[rediger | rediger kilde]

Målskårere[rediger | rediger kilde]

Siphiwe Tshabalala fra Sør-Afrika var den første spilleren til å score i mesterskapet, i kampen mot Mexico. Daniel Agger fra Danmark ble kreditert det første selvmålet i tapet mot Nederland. Den argentinske spissen Gonzalo Higuaín var den eneste spilleren til å score et hat-trick i turneringen, i Argentinas 4-1 seier over Sør-Korea. Det var det 49. hat-tricket i VMs historie.

Spania skårte færrest mål for en mester å være, med åtte. Den tidligere rekorden for minst scoringer var 11, satt av Brasil i 1994, England i 1966 og Italia i 1934. I tillegg hadde Spania kun tre forskjellige målscorere, med tre, men de hadde også færrest baklengsmål for en mester å være med to, lik som Italia (i 2006) og Frankrike (i 1998). Spanias seier markerte også første gang at et lag vant VM uten å slippe inn mål i utslagsrundene.

De fire toppskårerene hadde fem mål hver, og kom alle fra en av de lagene som på topp fire, (Spania, Nederland, Tyskland, og Uruguay). Gullballen gikk til Thomas Müller fra Tyskland som hadde tre målgivende pasninger, noe de andre ikke hadde. Sølvballen gikk til David Villa fra Spania som spilte totalt 635 minutter, og Bronseballen til Wesley Sneijder fra Nederland, som spilte 652 minutter. Diego Forlán fra Uruguay hadde fem mål og en målgivende pasning på 654 minutter. Ytterligere tre spillere scoret fire mål hver.[46]

Kun 145 mål ble scoret i mesterskapet, det laveste antall scorede mål siden VM fikk 32 lag. Dette fortsatte en nedadgående trend siden den første finalen med 64-kampsformatet ble avholdt 12 år tidligere, med 171 mål i Frankrike 1998 , 161 i Korea/Japan 2002 og 147 i Tyskland 2006.

5 mål
4 mål
3 mål
2 mål
1 mål
1 mål (forts.)
1 mål (forts.)
Selvmål

Disiplin[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Disiplin i VM i fotball 2010

Tilsammen 28 spillere ble suspendert etter å ha blitt utvist. 13 spillere fikk to gule kort, syv spillere fikk først et gult, etterfulgt av et rødt, mens åtte spillere fikk direkte rødt kort. Det ble delt ut tilsammen 260 gule kort i løpet av turneringen.

Priser[rediger | rediger kilde]

All-Star lag[rediger | rediger kilde]

All-Star-laget ble stemt frem av internettbrukere verden over, som ble invitert til å bestemme et lag i 4-4-2 pluss beste trener, som de mente var VMs beste spillere.[47]

Seks av elleve spillere kom fra vinnerne Spania, sammen med treneren. Resten av laget bestod av spillere fra Brasil, Tyskland, Nederland og Uruguay.[48][49]

Laget var som følger:

Ranking etter mesterskapet[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter finalen kunngjorde FIFA en ranking over det de mente var de beste lagene. Rankingen baserte seg på resultater og kvaliteten på motstanderene.

Rankingen var som følger:[50]

1. Spania Spania

2. Nederland Nederland

3. Tyskland Tyskland

4. Uruguay Uruguay

5. Argentina Argentina

6. Brasil Brasil

7. Ghana Ghana

8. Paraguay Paraguay

9. Japan Japan

10. Chile Chile

11. Portugal Portugal

12. USA USA

13. England England

14. Mexico Mexico

15. Sør-Korea Sør-Korea

16. Slovakia Slovakia

17. Elfenbenskysten Elfenbenskysten

18. Slovenia Slovenia

19. Sveits Sveits

20. Sør-Afrika Sør-Afrika

21. Australia Australia

22. New Zealand New Zealand

23. Serbia Serbia

24. Danmark Danmark

25. Hellas Hellas

26. Italia Italia

27. Nigeria Nigeria

28. Algerie Algerie

29. Frankrike Frankrike

30. Honduras Honduras

31. Kamerun Kamerun

32. Nord-Korea Nord-Korea

Symboler[rediger | rediger kilde]

Maskot[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Zakumi

Den offisielle maskoten til mesterskapet er Zakumi (født 16. juni 1994 (19 år)), en antropomorf leopard med grønt hår. Maskotens farger, gul og grønn, gjenspeiler to av stripene i vertsnasjonens flagg. Maskotens navn kommer av ZA som er ISO 3166-1-koden til Sør-Afrika og kumi, som på mange afrikanske språk betyr «ti». .[51]

Zakumis fødselsdag er på samme dag som den offisielle høytidsdagen for ungdommer som markerer dagen for Soweto-opprøret, og fødselsåret (1994) er året det for første gang ble gjennomført et ikke-rasistisk valg i Sør-Afrika. Han vil altså bli 16 år i løpet av mesterskapet. [52]

Det offisielle mottoet til Zakumi er: «Zakumi's game is Fair Play» («Zakumis spill er fair play»).

Offisiell sang[rediger | rediger kilde]

Den offisielle sangen til VM 2010 var «Waka Waka», sunget på både engelsk og spansk av den colombianske sangeren Shakira og det sørafrikanske bandet Freshlyground.[53] Sangen er basert på en tradisjonell afrikansk soldatsang ved navnet «Zangalewa».[54] Shakira og Freshlyground fremførte sangen under Kick Off-konserten i Soweto 10. juni, dagen før mesterskapet ble sparket i gang. Den ble også sunget på åpningsseremonien 11. juni og ble fremført før finalen den 11. juli.

Matchball[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Adidas Jabulani

Den offisielle fotballen for fotball-VM 2010 hadde navnet «Jabulani», og var laget og designet av Adidas. Navnet Jabulani betyr «feire» på zulu, et av Sør-Afrikas offisielle språk. Tallet elleve spiller også en fremtredende rolle i den nye ballen: Det er den ellevte matchballen som er produsert av Adidas, den inneholder elleve farger (en for hver spiller på banen) og det er elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Dessuten vil arrangementet starte på den ellevte dagen av juni og ende på den ellevte dagen i juli.[55]

Det kom også massiv kritikk av ballen, og FC Barcelonas keeper Víctor Valdés var en av de som sa: «Jeg er redd for ballen, den er uforutsigbar!»[56] Også Brasils keeper Julio Cesar, og Argentinas trener Diego Maradona klaget på at ballen var uforutsigbar og at ballen favoriserte angripere.[57][58][59][60][61][62]

Vuvuzela[rediger | rediger kilde]

En mann blåser i sin Vuvuzela

Utdypende artikkel: Vuvuzela

Under mesterskapet gikk det fra start til slutt en diskusjon om bruken av vuvuzela, et langt horn, blåst av fans under kampene.[63][64][65][66] Mange spillere klaget over støyen som hornene medførte, blant andre Frankrikes Patrice Evra, som la skylden på støyen for lagets dårlige prestasjoner,[67] Argentinas Lionel Messi, som klaget på at lyden vanskeliggjorde kommunikasjonen mellom spillerene på banen,[68] og kringkastingsselskaper, som klaget over at kommentatorenes stemmer ble overdøvet av lyden.[69]

Også TV-seere klaget over at lyden fra arenaene kun inneholdt lydene av vuvuzela og at de naturlige lydene av folk på tribunen derfor ble overdøvet.[70][71] En talsmann for ESPN sa at de vurderte å gjøre endringer på lydnivået for å minimere støyen på deres sendinger.[72] Også BBC undersøkte muligheten for å tilby sendinger uten vuvuzela-lyd.[73]

Media[rediger | rediger kilde]

Kringkasting[rediger | rediger kilde]

Fotball-VM 2010 var ventet å bli den mest sette TV-begivenheten i historien.[74] Hundrevis av kringkastere som representerte ca. 70 land overførte VM til et TV-publikum som FIFA forventet å overgå 26 milliard mennesker, en gjennomsnitt på ca. 400 millioner seere per kamp. FIFA regnet med at rundt 700 millioner seere ville se VM-finalen.[75]

Nye former for digitale medier har også gitt seerne dekning gjennom alternative midler. «Kampene sendes live på mobiltelefoner og datamaskiner og VM 2010 får derfor mer online dekning enn noe stort sportsarrangement til nå», sa Jake Coyle i Associated Press før mesterskapet.[76]

I Norge hadde TV 2 i gjennomsnitt 282 000 seere i gruppespillkampene som begynte klokken 16.00, og 690 000 seere under de kampene som begynte 20.30. Gjennomsnittlig hadde kanalen 480 000 seere gjennom mesterskapet. Under finalen så over 1.3 millioner kampen, noe som gjorde det til det åttende mest sette programmet i TV-kanalens historie.[77]

Kamerateknologi[rediger | rediger kilde]

Sony-teknologi ble brukt til å filme kampene i verdensmesterskapet. Ifølge FIFA ville inntil 25 av kampene bli filmet med 3D-kameraer.[78] Sony skal ha levert flere kameraer av selskapets flaggskip HDC-1500 samt sin nye HDC-P1-enheter, et kompakt kamera av typen point-of-view (POV) med 2/3" linse. 3D-kampene ble vist for FIFA av Host Broadcast Services.[79]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Host nation of 2010 FIFA World Cup - South Africa. FIFA (15. mai 2004). Besøkt 8. januar 2006.
  2. ^ a b Luke Harding. «Doubt over South Africa 2010», The Guardian, 12. juni 2006. Besøkt 29. august 2006
  3. ^ Jermaine Craig. «Fifa denies SA may lose 2010 World Cup», The Star, 3. juli 2006. Besøkt 30. august 2006
  4. ^ «Beckenbauer issues 2010 warning», BBC Sport, 20. september 2006. Besøkt 19. oktober 2006
  5. ^ Sean Yoong. «FIFA says South Africa 'definitely' will host 2010 World Cup», 8. mai 2007. Besøkt 15. mai 2007
  6. ^ Eugene Terreblanche killed in South Africa. BBC News (4. april 2010). Besøkt 13. juni 2010.
  7. ^ South Africa: Eugene Terreblanche’s murder will be no threat to World Cup. Momento 24. Besøkt 13. juni 2010.
  8. ^ Freshly ground South Africa | Al Jazeera Blogs. Blogs.aljazeera.net (7. juni 2010). Besøkt 13. juni 2010.
  9. ^ Will World Cup unite South Africa? - Video. Al Jazeera English. Besøkt 13. juni 2010.
  10. ^ FIFA statement on FAI request. FIFA (20. november 2009). Arkivert fra originalen 20 November 2009. Besøkt 20. november 2009.
  11. ^ Blatter apologises over comments. Press Association (2. desember 2009). Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 3. desember 2009.
  12. ^ FAI tries to set record straight. Irish Times (2. desember 2009). Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 3 December 2009.
  13. ^ FIFA reject extra referees proposal. Press Association (2. desember 2009). Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 3. desember 2009.
  14. ^ Harris, Nick. «Blatter: we need goal line officials at World Cup President urges change as Fifa considers Ireland's appeal to be '33rd nation' at finals», The Independent, 1. desember 2009. Besøkt 5. januar 2010
  15. ^ Montague, James. «Egypt versus Algeria: Inside the storm», CNN, 27. november 2009. Besøkt 21. oktober 2010
  16. ^ «SA faces R8.4bn stadium bill», News24, 1. oktober 2006. Besøkt 13. oktober 2006
  17. ^ «Joburg pursues bus rapid transit system in bid to ease gridlock by 2010», Engineering News, Creamer Media, 2. november 2007. Besøkt 2. november 2008
  18. ^ «SA 2010 venues 'ready by October'», BBC Sport, 26. mars 2009. Besøkt 26. mars 2009
  19. ^ «2010 FIFA World Cup South Africa Special Measures Act, 2006» (PDF), Republic of South Africa, Minister of Sport and Recreation – Online Government Gazette No. 28593, 10. mars 2006. Besøkt 13. oktober 2006
  20. ^ Additional Aviation Coordination and Security measures during the 2010 World Cup. South African Civil Aviation Authority (7. mai 2009). Besøkt 24. desember 2009.
  21. ^ «SA marks 100 days to World Cup», Africa Review, 2. mars 2010. Besøkt 14. mars 2010
  22. ^ «World Cup construction workers strike in SAfrica», ESPN Soccernet, 8. juli 2009. Besøkt 8. juli 2009
  23. ^ NUM members working on 2010 stadiums ready for massive strike action. SABC News. SABC (7. juli 2009). Besøkt 8. juli 2009.
  24. ^ «S Africa strike hits stadium work», BBC News, 8. juli 2009. Besøkt 8. juli 2009
  25. ^ 2010 construction strike ends. Sapa. South African Government (15. juli 2009).
  26. ^ «Record prize money on offer at World Cup finals only increases pain for Irish», The Times, 2009-12-04. Besøkt 2009-12-09
  27. ^ World Cup finalists guaranteed at least €6m. Irish Times (4. desember 2009). Arkivert fra originalen 10. desember 2009. Besøkt 10. desember 2009.
  28. ^ «Fifa are adding insult to injury», The Journal, 1. mars 2007. Besøkt 3. juli 2009
  29. ^ «G14 starts legal fight with Fifa», BBC Sport, 6. september 2005. Besøkt 31. desember 2009
  30. ^ «G-14 football group is disbanded», BBC Sport, 15. februar 2008. Besøkt 31. desember 2009
  31. ^ locations 2010 in Google Earth. Besøkt 11. juli 2007.
  32. ^ «Altitude will have impact on World Cup ball», MSNBC, 4. desember 2009. Besøkt 13. juni 2010
  33. ^ Altitude training and physical performance for high altitude football. Besøkt 29 June 2010.
  34. ^ Jackson, Jamie. «World Cup 2010: England's altitude training will be tested against USA», The Guardian, 7. juni 2010. Besøkt 13. juni 2010
  35. ^ «Fifa medical chief downplays World Cup altitude effect», BBC Sport, BBC, 23. februar 2010. Besøkt 13. juni 2010
  36. ^ «Quick guide to the ten World Cup grounds», Racing Post, Centurycomm. Besøkt 13. juni 2010
  37. ^ And the city to avoid.... Soccer America (3. september 2009). Besøkt 13. juni 2010.
  38. ^ http://www.fifa.com/mm/document/tournament/competition/01/26/39/33/refereesandassistantrefereesforfifa.com1july.pdf
  39. ^ http://nrksport.no/fotball/vm/1.7190756
  40. ^ «Englishman Howard Webb to referee final», BBC Sport, 9. juli 2010. Besøkt 9. juli 2010
  41. ^ 2010 World Cup Regulations, FIFA, Article 26
  42. ^ Where the players are based. The Global Herald (8. juni 2010).
  43. ^ Milla Disappointed With Africa. Soccer365.com (9. juli 2010).
  44. ^ «Champions Italy crash out of World Cup», CNN, 24. juni 2010.
  45. ^ Fifa World Cup South Africa 2010 Regulations - Article 17.6 (PDF). FIFA (juli 2007).
  46. ^ Golden Boot. FIFA (11. juli 2010). Besøkt 11. juli 2010.
  47. ^ Dream Team Game - Rules. FIFA.com. FIFA. Besøkt 15. juli 2010.
  48. ^ «Spaniards dominate All-Star Team», FIFA.com, FIFA, 15. juli 2010. Besøkt 15. juli 2010
  49. ^ Dream Team Game - Winners. FIFA.com. FIFA. Besøkt 15. juli 2010.
  50. ^ «England slip to worst Cup ranking», BBC News, 13. juli 2010.
  51. ^ http://www.fifa.com/worldcup/organisation/mascot/index.html
  52. ^ «Meet Zakumi, the face of 2010», Independent Online], 2008-09-22. Besøkt 2008-09-23
  53. ^ Shakira records official FIFA World Cup 2010 song. Shakira.com (26. april 2010). Besøkt 5. juni 2010.
  54. ^ Shakira, Waka waka (This time for Africa). Musik Infos. Besøkt 5. juni 2010.
  55. ^ Meet Jabulani: 2010 World Cup Match Ball, The New York Times, besøkt 4. desember 2009.
  56. ^ Me da mucho miedo la pelota, es imprevisible, El País, 19. desember 2009.
  57. ^ Julio Cesar calls Jabulani ’supermarket ball’. The Soccer Room (28. mai 2010). Besøkt 21. juni 2010.
  58. ^ McDonell, David (25. juni 2010). Jabulani ball is reason Messi is struggling, says Maradona. Mirror Football.
  59. ^ adidas. Chelsea FC. Besøkt 17. juni 2010.
  60. ^ Players Dislike Adidas World Cup Ball. Soccer FanHouse. Besøkt 17. juni 2010.
  61. ^ Adidas XI vs Nike XI: Which Brand Has the Best Football Team?. The Offside. Besøkt 17. juni 2010.
  62. ^ Ricardo Kaka Endorsements. Ricardo Kaka (26. oktober 2009). Besøkt 21. juni 2010.
  63. ^ 15 Seconds of Vuvuzela (Video). The Adult Swim cable network is among the highest rated in the US among adults 18–34.
  64. ^ Kincaid, Jason (23. juni 2010). "BZZZZZZ: YouTube Gets A Vuvuzela Button (Seriously). TechCrunch.
  65. ^ Annoying World Cup horn comes to iPhone. CNET News. Besøkt 16. juni 2010.
  66. ^ Furor por las vuvuzelas: ya hay un millón de descargas para celulares. Vanguardia. Besøkt 16. juni 2010.
  67. ^ «World Cup 2010: South Africa ponders vuvuzela ban», BBC Sport, 13. juni 2010. Besøkt 13. juni 2010
  68. ^ DPA (13. juni 2010). It is impossible to communicate, it’s like being deaf: Messi. The Hindu. Besøkt 13. juni 2010.
  69. ^ AFP (14. juni 2010). World Cup organiser mulls vuvuzela ban. Google. Besøkt 18. juni 2010.
  70. ^ Valenti, Elio. «Buzz off, vuvuzelas!», New York Post, 13. juni 2010.
  71. ^ Van Buskirk, Eliot (18. juni 2010). Should World Cup Broadcasters Mute Vuvuzela Horns?. Wired.com. Condé Nast Digital. Besøkt 22. juni 2010.
  72. ^ Organizers consider silencing vuvuzelas. ESPN Soccernet (14. juni 2010). Besøkt 14. juni 2010.
  73. ^ «World Cup 2010: BBC may offer vuvuzela-free matches», The Guardian, 14. juni 2010. Besøkt 16. juni 2010
  74. ^ Beaming 2010 to the world. FIFA.com. FIFA (2. juni 2010).
  75. ^ «700 million to watch World Cup Final», The Spy Report, Media Spy, 12. juni 2010. Besøkt 12. juli 2010 2010
  76. ^ Coyle, Jake. «World Cup coverage expands on the Web, cell phones», Associated Press, 9. juni 2010.
  77. ^ Storeide, Eline. «Nesten 1,3 millioner norske TV-seere så VM-finalen», Verdens Gang, 12. juli 2010.
  78. ^ World Cup games to be filmed in 3D
  79. ^ Sony Preps for World Cup 3D

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]