VM i fotball 1990 ble arrangert i Italia. Det ble vunnet av Vest-Tyskland, som slo Argentina 1-0 i en finale mellom forrige VMs to finalister. Denne gangen med motsatt utfall.
Med sin tredje tittel (og tre andreplasser) ble Tyskland tidenes mestvinnende nasjon i VM, inntil Brasil vant sitt 4. mesterskap i 1994. Tysklands manager, Franz Beckenbauer, ble den andre spilleren, etter Mário Zagallo, som ble verdensmester både som spiller (i 1974) og som manager.
Turneringsformatet var uendret fra 1986: 24 kvalifiserte lag spilte i seks grupper à fire lag. 16 lag gikk videre til cupsluttspillet: de to beste lagene i hver gruppe pluss de fire beste tredjelagene.
VM ble innledet med en overraskelse. Tittelforsvareren Argentina tapte 0-1 for Kamerun i åpningskampen. Kamerun ble mesterskapets store overraskelse, de ble den første afrikanske nasjonen som gikk til kvartfinalen, hvor de tapte 2-3 på overtid for England etter å ha ledet 2-1. Kameruns Roger Milla, som gjorde comeback spesielt for VM, ble en internasjonal superstjerne i en alder av 38, lenge etter at toppspillere vanligvis legger opp.
Argentina kom sterkt tilbake etter tapet, og gikk helt til finalen. På vei til finalen slo de ut Brasil i åttendedelsfinalen, og i semifinalen ble de første lag som scoret mot Italia, da de vant på straffekonkurranse, da stillingen etter ekstraomgangene var 1-1.
Italieneren Salvatore Schillaci ble toppscorer med seks mål, ett mål i hver kamp han spilte. 'Toto' hadde faktisk bare spilt én kamp for Italia før VM.
I Norge ble flere av kampene sendt uten kommentatorer fordi NRK var i streik. I 1990 startet streiken 02.00 natt til tirsdag 19. juni, og den varte i 25 dager.[1]
- Stadio Olimpico, Roma – 81 000
- Stadio San Paolo, Napoli – 74 000
- Stadio Delle Alpi, Torino – 68 000
- Stadio San Nicola, Bari – 56 000
- Stadio Artemio Franchi, Firenze – 41 000
- Stadio Giuseppe Meazza, Milano – 75 000
- Stadio Luigi Ferraris, Genova – 35 000
- Stadio Renato Dall'Ara, Bologna – 39 000
- Stadio Marc'Antonio Bentegodi, Verona – 42 000
- Stadio Friuli, Udine – 38 000
- Stadio Sant'Elia, Cagliari – 40 000
- Stadio Della Favorita Palermo – 36 000
I åttedelsfinanelene spilte de fire gruppetreerne mot fire gruppevinnere, mens de to gjenværende gruppevinnerne møtte to gruppetoere. De gjenværende fire gruppetoerne ble satt opp mot hverandre.
Åttendedelsfinaler [rediger]
23. juni 1990
23. juni 1990
24. juni 1990
24. juni 1990
25. juni 1990
25. juni 1990
26. juni 1990
26. juni 1990
Kvartfinaler [rediger]
30. juni 1990
30. juni 1990
1. juli 1990
1. juli 1990
3. juli 1990
4. juli 1990
Bronsefinalen [rediger]
7. juli 1990
8. juli 1990
- For første gang ble begge semifinalene avgjort på straffesparkkonkurranse.
- Dette verdensmesterskapet har rekorden for færrest scorede mål per kamp.
Finalerekorder:
- For første gang nådde et land finalen i tre VM på rad: Tyskland hadde allerede tapt finalene i 1982 og 1986. Denne prestasjonen er senere gjentatt av Brasil i 1994, 1998 og 2002 med enda bedre resultat, to VM-titler på tre finaler.
- Argentina og Vest-Tyskland spilte også finalen i forrige VM, den gang med Argentina som vinner.
- For første gang ble mer enn en spiller utvist i en VM-finale: To argentinske spillere fikk det røde kortet av dommer Edgardo Codesal.
- For første gang scoret det tapende laget ingen mål. Tyskland vant på et straffespark i det 85. minutt, scoret av Andreas Brehme etter en mye omdiskutert felling av Rudi Völler.
- Dette var det siste verdensmesterskapet tre av nasjonene deltok som politiske enheter: Vest-Tyskland ble gjenforent med DDR kort tid etter mesterskapet, Tsjekkoslovakia ble delt i Tsjekkia og Slovakia, og Sovjetunionen ble delt opp i flere republikker etter kommunistregimets sammenbrudd.
Italia
Vest-Tyskland ((3. tittel))
Argentina
England
Uruguay
Irland
Romania
Spania
Jugoslavia (e.e.o)
Brasil
Nederland
Tsjekkoslovakia
Costa Rica
Belgia
Kamerun
Colombia
Tomas Skuhravy
