Altaelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Altaelva
Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Kommune Alta
Lengde 240 km
Nedbørfelt 7 390 km²
Middelvannføring 101 /s
Start Virdnejávri
Munning Altafjorden
Sideelver Eibyelva, Gargiaelva

Altaelva (nordsamisk: Álttáeatnu) er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49 km lang. Vassdraget starter ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms. Øverste delen, som renner gjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herifra renner den inn i Alta kommune og gjennom Sautso, nord-Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Altaelva i 2007

Elva er kjent for sin storvokste laks og sitt eksklusive fiske. Fiskekort i elva kan kjøpes fra Alta Laksefiskeri Interessentskap, men kortene selges i et begrenset antall. Søknad må sendes inn tidlig på året, og alle kortene selges i løpet av en trekning. Ved kjøp av kort får en eksklusiv rett til fiskeplassen, og det er kun lov å fiske med en stang av gangen.

Fiskesoner[rediger | rediger kilde]

Elva er delt inn i fem soner, med varierende antall kort i hver sone. Navnene på fiskeplassene i elva er en blanding mellom norske, samiske og finske navn.

Altaelvas canyon

Sautso[rediger | rediger kilde]

Sautso er ca. 7 km lang og øverste sone i elva. Den starter like nedenfor demningen og går igjennom Alta canyon ned til Gabo, som er et stryk det ikke er mulig å passere med båt. Kortene i Sautso:

  • Kort nr 1: Toppen – Svartfossen
  • Kort nr 2: Øvre Tørmenen – Sirppi (Mellom Sautso)
  • Kort nr 3: Kotaniemi – Gabonakken (Nedre Sautso)

Sandia[rediger | rediger kilde]

Sandia er ca. 9,5 km lang og strekker seg fra Gabo og ned til Gilvo. Gilvo og Patagoski er to stryk etter hverandre bare erfarne båtførere gir seg i kast med. Kortene i Sandia:

  • Kort nr 4: Steinfossen – Mustajoki
  • Kort nr 5: Væhæniva – Parila
  • Kort nr 6: Saarikoski – Gammel-Sandia
  • Kort nr 7: Sandiakoski – Mikkeli
  • Kort nr 8: Hesja – Gilvoniska

Vina[rediger | rediger kilde]

Vina er ca. 9 km lang og går i fra Gilvo til Nedre Sierra. Kortene i Vina:

  • Kort nr 9 : Gilvo – Storkistanakken
  • Kort nr 10: Slingerplassen – Nedre Kista
  • Kort nr 11: Tanglandet – Gønges
  • Kort nr 12: Bollo – Vinakorva
  • Kort nr 13: Kavala – Øvre Sierra
  • Kort nr 14: Nedre Sierra

Jøraholmen[rediger | rediger kilde]

Jøraholmen er ca. 9,5 km lang og går fra Nedre Sierra til Åkergjerdet. Kortene i Jøraholmen:

  • Kort nr 15: Øvre Detsika – Garvarteigen
  • Kort nr 16: Øvre Sorisniva
  • Kort nr 17: Nedre Sorisniva – Øvre Stengelsen
  • Kort nr 18: Brattstrømmen – Nedre Stengelsen
  • Kort nr 19: Langstilla – Shortsplassen
  • Kort nr 20: Jorra – Åkergjerdet

Raipas[rediger | rediger kilde]

Raipas er ca. 11 km lang og strekker seg fra Killistrømmen og ned til Alta bro, som er broen i munningen av elva. Denne sonen har tradisjonelt sett blitt solgt som ett kort med varighet fra 3 til 6 døgn, og til 25 stk ad gangen. De siste årene har kortene blitt delt inn i eksklusivt fiske som elva ellers for deler av sesongen. Kortene i denne tiden heter:

  • Kort nr 21: Killistrømmen – Djupholla
  • Kort nr 22: Haraldholmen – Tøllevsplass
  • Kort nr 23: Lilleplassen – Forbygningen
  • Kort nr 24: Midterfaret – Pahtakorva
  • Kort nr 25: Elvestrand – Tippen
  • Kort nr 26: Ellilaholmen – Patomella

Adkomst[rediger | rediger kilde]

Elvebåt

Vanlig fremkomstmiddel i elva er elvebåt. Dette er en egen type båt som er 7 til 9 meter lang og litt over en meter bred. Nå til dags drives den fram av påhengsmotor. I tidligere tider ble den staket oppover av to stakere, en i front og en bak. På den tiden var båten mye smalere og noe kortere enn dagens båter. Nedre del av elva kan en komme til med bil, men det kan til tider være svært dårlige skogsveier. I Sandia og Sautso er båt eneste framkomstmiddel.

Fiskeslag[rediger | rediger kilde]

Vannene i øvre del av elven har i tillegg disse sortene:

Historie[rediger | rediger kilde]

Altaelva

Fram til 1600-tallet var det stort sett bare samer som drev fiske i Altaelva. På 1600-tallet ble den danske kongen mer interessert i de nordlige landområdene, og begynte å forpakte bort elva mot en årlig avgift. Dette varte fram til ca. 1730. Etter det begynte de første elveselskapene som siden har utviklet seg til Alta Laksefiskeri Interessentskap. På 1800-tallet var det svært mange briter som reiste rundt i Norge for å drive sportsfiske etter laks. Sir Hyde Parker er en av de første som kom til Altaelva for å fiske laks i 1836. Etter det har mange briter kommet til elva i flere generasjoner for å fiske. Mange altaværinger har hatt jobb som stakere (guide) for utenlandske fiskere. Denne jobben har ofte gått fra far til sønn i generasjoner.

Altautbyggingen[rediger | rediger kilde]

I 1968 ble det lagt planer om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget, og i 1970 kom det informasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat om at Altaelva med tilhørende sideelver skulle utbygges. I 1974 ble konsesjonssøknaden lagt fram, sterkt redusert i forhold til første informasjonen som ble gitt. Den 30. november 1978 ble søknaden innvilget på Stortinget med 90 mot 36 stemmer. Motstanden mot utbyggingen var delt i Alta. I 1973 ble Altautvalget dannet, noe som var starten på den organiserte motstanden mot utbyggingen. I starten drev dette utvalget et utstrakt informasjonsarbed for konsekvensene ved en utbygging. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget startet i 1979 med passivt motstandsarbeid mot anleggsarbeidet. Motstanden skapte oppsikt i hele Norge, og ble etter hvert en landsomfattende organisasjon. Den første sivile ulydighetsaksjonen skjedde den 5. juli 1979, ved at demonstranter satte seg ned for å stoppe annlegsmaskinene. Dette fortsatte til midten av oktober, og folk fra hele landet møtte opp for å delta. Det lokale politiet maktet ikke å rydde demonstrantene av veien, og Norges største politiaksjon med 600 politi var et faktum. 10% av landets politistyrke oppholdt seg i Alta, og ble inkvartert på et cruiseskip. I tillegg var det mannskaper fra sivilforsvaret med i aksjonen. Saken utviklet seg etter hvert fra å bevare laksen, til å bli en sak om samiske rettigheter. Den 24. januar 1982 innså Folkeaksjonen at slaget var tapt, og dermed stanset de aksjonene. I slutten av februar 1982 avsa Høyesterett en dom om at Stortingets vedtak var gyldig. I mai 1987 ble kraftverket satt i drift.

I dag er et Altakraftverk blitt en uoffisiell enhet, og det refereres gjerne til hvor mange Altakraftverk en ny kraftutbygging vil gi av kraft.

Filmer[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Andre utgivelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]