Isnestoften

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 70°8′12,505″N 22°59′19,082″Ø Isnestoften (tidligere Langnes, nordsamisk: Lákkonjárga, på folkemunne Toften) er ei bygd i Alta kommune i Finnmark, ytterst på Langnes mellom Langfjorden og selve Altafjorden. Grunnkretsen Isnestoften hadde i 2012 72 innbyggere.[1] E6 går gjennom Isnestoften.

Innhold

Historie [rediger]

Eldre tid [rediger]

Isnestoften har vært bebodd lenge før nyere tid. Flere arkeologiske utgravninger på Isnestoften støtter opp under at bygda har hatt en sammenhengende bosetning fra eldre steinalder og fram til i dag.

På Isnestoften er det funnet spor av korndyrking (byggpollen) i mer enn 3000 år gamle myrlag. Det er registrert hellerisninger, hustufter, redskap og våpen fra eldre og yngre steinalder. Det er også funnet samiske hustufter og avfallsdynger fra 1600-tallet.

Det mest kjente funnet er Pippi i steinen, som var det første funnet av bergkunst (veidekultur) i Alta kommune. Pippi i steinen ble funnet i nærheten av Isnestoften på vestsiden av Altafjorden. Steinen har bare én helleristningsfigur, som likner på Pippi Langstrømpe, derav navnet. Pippi i steinen er utstilt på Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum. I 1998 og 2008 ble det gjort nye helleristningsfunn på Isnestoften. Dennegang på Langnesholmen, 4 km fra stedet hvor Pippi i steinen ble funnet 50 år tidligere. Alle steinene er i dag utstilt på Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum.

Tingsted [rediger]

Isnestoften ble i tidligere tider kalt Langnes. I de første kjente skatteregnskapene (russiske fra 1520) er navnet Alten knyttet til Langnes. Svenske fogder omtalte stedet i 1560 ved det samiske navnet Lákkonjárga (Langnes). I 1575 blir stedet omtalt som Lákkonjárga-by, og er det første stedet i Altafjorden som det knyttes by til. Årsaken var nok at Lákkonjárga dengang var organisert som siida (samisk by), og den største slike i fjorden på den tiden.

Stedet blir nevnt i svenske skattemanntall fra 1560 av, og var dessuten et av stedene der russerne krevde inn skatt inntil 1600. Fra denne tiden har det dukket opp russiske sagn og stedsnavn på Langnes. I 1593 var det 10 skattmenn på Langnes. Fra 1634 blir Langnes et handelssentrum og i 1656 avholdes det første tinget på Langnes og stedet ble etterhvert fast tingsted. I 1672 finnes de første beretninger om gudstjenester på stedet, som opphører når kirka på Århus settes opp i 1692, av Einer Olsen som var bosatt på Langnes. I 1692 bodde det 2 skattmenn på Langnes. I 1744 bodde det 3 nordmenn i bygda.

Nyere tid [rediger]

Under andre verdenskrig var det et tysk kystartilleri (Hærens kystartilleri) stasjonert i bygda.

Naturforhold og klima [rediger]

Isnestoften er et friluftsområde hvor sjøfugl hekker.

Eksterne lenker [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ SSB