Helleristningene i Alta
| Helleristningene i Alta | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Sted | Alta | ||||
 |
Innskrevet ved UNESCOs 9. sesjon i 1985. Referansenr. 352. | ||||
| Kriterium | (III) | ||||
| Se også | Verdensarvsteder i Norden | ||||
| Eksterne lenker | |||||
Helleristningene i Alta er Nord-Europas største samling helleristninger laget av jeger-fangstfolk. De første ristningene ble oppdaget like før pinse i juni 1973. Det er pr. 2012 dokumentert over 6 000 enkeltfigurer, og det oppdages stadig flere. Den største mengden helleristninger finnes i de indre deler av Altafjorden (Kåfjord, Hjemmeluft, Storsteinen og Amtmannsnes). Det er også funnet noen mindre helleristningsfelt i området ved Isnestoften på vestsiden av fjorden, blant annet Pippisteinen, som var det første funn av bergkunst i Alta kommune ca. 1950.
Helleristningene i Hjemmeluft, Storsteinen, Amtmannsnes og Kåfjord, samt hellemaleriene i Transfarelvdalen ble innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste 3. desember 1985.
Hjemmeluft (nordsamisk: Jiepmaluokta som betyr Kobbebukta eller Selbukta) ca. 5 km utenfor Alta sentrum er det største området med helleristninger og det eneste som er tilrettelagt for publikum med et 2,9 km langt gangveissystem. Her finnes det mer enn 3000 helleristninger, inndelt i fem faser etter høyde over havet og stilistiske variasjoner. Her ligger Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum som har ansvar for dokumentasjon, skjøtsel og formidling av helleristningsfeltene. Helleristningene i Hjemmeluft dateres av arkeolog Knut Helskog til ca. 4200 f.Kr. - Kr.f. I sin doktorgrad fra 2010, skjøv arkeolog Jan Magne Gjerde dateringen tilbake omlag 1000 år, dvs til 5200 f.Kr. - Kr.f.
Helleristningene i Alta ble laget av jeger-fangstfolk. De viser en del av menneskenes trosforestillinger og ritualer, og var sannsynligvis elementer i myter eller historier. Men helleristningene forteller også om de naturlige omgivelsene og ressursgrunnlaget, gjennom det utvalget av dyreliv som er avbildet (rein er den dyrerarten som forekommer hyppigst på helleristningsfeltene, men det er også en rekke andre arter som elg, bjørn, hund/ulv, rev, hare, gjess, ender, svane, skarv, kveite, laks, hval). I tillegg til artene fra dyreriket som er avbildet, er mennesker og båter motiver som forekommer ofte i Altas helleristninger. Det er også avbildet forskjellige redskaper og innretninger for jakt, fangst og fiske, som fangstgjerder for villrein, pil og bue, spyd og fiskesnører. Ulike geometriske mønstre og elghodestaver finnes også. Typisk for helleristningene i Alta er de mange store scenene hvor mennesker og dyr deltar i ulike aktiviteter, som jakt, fangst og fiske, dans og ritualer.
Helleristningene i Alta ble laget nært sjøen, på svaberg i strandsonen. Etter hvert som landet hevet seg, og nye glatte svaberg kom til syne, tok man disse i bruk til å lage helleristninger på. Landhevingen etter at helleristningene ble laget, har ført til at de eldste feltene i dag ligger ca. 26 meter over havet, mens de yngste ligger ca. 8 meter over havet.
De første helleristningene i Hjemmeluft ble funnet den første uken av juni 1973. Det var Isak Balandin som fant reinsdyr hogd inn i fjellet nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten - han satt i kveldssolen og røykte pipe etter en fisketur med sin sønn. Feltet fikk navnet Ole Pedersen I. Samme uke så skytebasen Åge Nilssen (død 2006) bergbilder på toppflaten til den store steinblokken, Storsteinen i Bossekop. Han arbeidet for kommunen med klarlegging for et nytt boligfelt, og kontaktet Tromsø Museum, slik at Storsteinen ble reddet for ettertiden. Kort tid senere fant to unge gutter, Roar Kristiansen og Stig Ronald Esjeholm, helleristninger da de lekte ved Apanes.
I 1976 fant Tor Harry Pedersen helleristninger ved hjemmet sitt på Bergheim i Hjemmeluft, og Charles Pedersen oppdaget de første helleristningene på Apana gård, litt nedenfor Bergheim. Helleristningene som vanligvis vises frem på muséets guidete turer, er de som ligger vest i Hjemmeluftbukten, de såkalte Bergbuktenfeltene. De første av disse ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen.
Gangveisystemet starter ved museet og går forbi helleristningsfelt på begge sider av bukta; Bergbukten, Ole Pedersen og Apana Gård.
 |
Commons: Category:Rock carvings of Alta – bilder, video eller lyd |
|
||||||||||||||
