Kåfjord (Alta)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°56′01″N 23°01′32″Ø

Se også Kåfjord (andre betydninger).
Kåfjord

Kåfjord (samisk Njoammelgohppi, kvensk Kaavuono) er ei bygd og en grunnkrets ved Kåfjorden i Alta kommune, 15 km vest for kommunesenteret. Grunnkretsen har 149 innbyggere (2012).[1]

Steinalder[rediger | rediger kilde]

Ytterst i Kåfjorden, ved Eide, er det store felter med bergkunst, som viser at det var bosetting her for mer enn 4000 år siden.[2]

Kopperverk[rediger | rediger kilde]

Kåfjord kobberverk i 1852.

Etter funn av kopper på 1600-tallet, ble det det prøveskjerpet fra 1700-tallet av. Kopperverket i Kåfjord ble drevet i periodene 1826-1878 og 1896-1909. Den første perioden var med engelske eiere, den andre perioden med svenske. «Alten Copper Mines» var i 1840 Norges største jern- og kopperverk regnet etter antall ansatte.

Kåfjord var samtidig det største stedet i Finnmark. Ved folketellingen i 1835 hadde Kåfjord 655 innbyggere: 388 nordmenn (inkludert svensker), 253 kvener, 12 engelskmenn og 2 tyskere. Gruvesamfunnet hadde egen butikk (åpnet 1829), skole (bygget 1829) og kirke (innviet 1837). Arbeiderne bodde i verkets tømmerhus som vanligvis rommet én familie. Kvenene ble plassert på Kreetanpää (Kreta) ved Mathiselvas utløp innerst i fjorden, der de kvenske barna også hadde egen skole i noen år. For at kvenene ikke skulle være avhengig av båt for å komme seg til verket, kom det i 1836 bru over Innerstrømmen. Verkets jernbane var i 1828 Norges første ved et bergverk.[3]

John Rice Crowe som bygde verket i 1826, var engelsk, og brakte med seg fra hjemlandet den filantropiske fabrikkeier-tradisjonen om ikke bare å sette folk i arbeid, men også sørge for deres velferd. Han tok seg av enker etter fabrikkarbeidere og familien deres, og i Kåfjord bygde han opp et lite industrisamfunn etter engelsk modell med egne boliger og helsestasjon for de ansatte. Verket drev sin egen matbutikk med eget bakeri og bryggeri. Det var også gratis skoler, én for barna fra Kreta med undervisning på kvensk, og én i Kåfjord for de norske. I 1861 ble det bestemt at ingen skulle undervises på kvensk. Likevel på dette gjort på de laveste og høyeste klassetrinn.[4]

I verkets velferdsbygg ble «Ultima Thule» innviet som verdens nordligste teaterscene i 1840, med plass til 200 personer. Teaterstykkene var på engelsk, men det var fullt hus hver gang en ny forestilling ble satt opp.[5]

Da direktør Crowe forlot Kåfjord i 1845, ble det slutt på teaterforestillingene, og lokalet ble senere brukt til festlokale. Velferdsbygget inneholdt også et bibliotek med lesesal for arbeiderne, og alt fra klassisk litteratur til nye tidsskrifter om naturvitenskap og teknikk. Den nye direktøren, Stephen Henry Thomas, var like opptatt av sine ansattes ve og vel som forgjengeren hadde vært. Alta kirke er bygd etter tegninger utført av ham.[6] Men kopperverksdriften svingte i takt med de internasjonale kopperprisene. I 1860-årene sank prisene drastisk, og virksomheten avtok.[7]

«Alten Copper Mines» ble nedlagt 1878. Da driften ble gjenopptatt med svenske eiere under navnet «Altens Kobbergruver» i 1896, ble verket modernisert. Smeltehytta ble revet, en elektrisk kraftstasjon ble anlagt i Mølleelva 1903. I 1909 var gruvene uttømt, og driften funnet ulønnsom.[8] Laurits A. Heitmann kjøpte verkets eiendommer etter nedleggelsen.[trenger referanse] Høsten 1944 ble alle bygninger unntatt kirken brent ved tyskernes tilbaketrekning.

Veien opp til nordlysobservatorietHaldde starter i Kåfjord.

Tirpitz[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig hadde Kåfjord tyskernes hovedkvarter for all krigføring i Nordvest-Russland, «Gebirgsjäger-Korps Norwegen». Slapskipet «Tirpitz» lå oppankret her fra mars 1943 til oktober 1944 som en trussel mot konvoifarten fra Skottland til Murmansk, bare avbrutt av en ekspedisjon til Svalbard i september 1943.[9] Skipet ble skadet etter en miniubåtoperasjon og flere flyangrep støttet av norske spioner, og ble kort tid senere senket i Tromsøsundet.[10]

Tirpitz Museum er et krigsmuseum som ligger i Kåfjord utenfor Alta og omfatter historien til det tyske slagskipet «Tirpitz».

Museet ble åpnet sommeren 2005 av Even Blomkvist og har en av verdens største samlinger av Tirpitz-fotos samt en omfattende samling av gjenstander fra Tirpitz. Even Blomkvist fikk Alta kommunes kulturpris i 2005 for sin innsats gjennom mange år å ha samlet viktig kulturhistorisk materiale for Alta og Finnmark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]