Gråor
| Gråor | |
|---|---|
 Gråor |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Alnus incana (L.) Moench, 1794 |
| Norsk(e) navn: | Gråor |
| Hører til: | Magnoliophyta, Magnoliopsida, Fagales, Betulaceae, Alnus |
| Rødlistestatus: | Livskraftig |
Gråor eller gråolder (Alnus incana) er et tre av oreslekta i bjørkefamilien.
Innhold |
Utbredelse [rediger]
Gråor finnes i Nord- og Øst-Europa og i Kaukasus. I Norge vokser gråor vilt over nesten hele landet.
Gråor vokser gjerne på flommarker og i fuktige lier, og helst på leirgrunn. Den er hardfør og tåler godt frost.
Gråora er rask til å etablere seg på nye flater, som på rasmark. Treet vokser raskt, men det blir ikke særlig gammelt, ofte bare 40 år, men kan også bli opptil 200 år.
Ora vekser i symbiose med soppen Schinzia alni, som lever i knoller på orerøttene. Disse tar opp nitrogen fra lufta. Den rike tilgangen på nitrogen gjør at ora kan tillate seg å felle grønne blader. Slik øker næringsinnholdet i skog med oretrær.
Utseende [rediger]
Gråor kan på god jord bli opptil tyve meter høy med stamme og kjegleforma krone. På fattigere jord eller myrjord vokser den ofte buskaktig.
Gråora har glatt grå bark med et grønt skjær. Eldre bark kan få noen dype furer nederst på stammen. Vinterknoppene er purpurrøde, skuddene er rødbrune på oversida og olivengrønne på undersida. Bladene er skarpt tannede og mattgrønne på oversida og grålige på undersida. Unge blad er hårete over det hele, mens eldre blad er hårete bare langs nervebanene.
Gråora er blant de trærne som blomstrer tidligst, i Norge blomstrer den gjerne i april. Hunnraklene sitter i grupper på 3 til 8 på lysebrune, finhårede stilker. Frøet sitter i en nøttefrukt som flyter godt, slik at ora lett sprer seg langs vassdrag.
Underarter [rediger]
Vanlig gråor, ssp. incana, er i Norge vanligst i lavlandet, men finnes ikke ytterst på kysten.
Kolagråor, ssp. kolaensis, har en mer nordøstlig utbredelse, og er vanlig i fjellskogen.
Mellomformer av underartene er vanlige.
Bruk [rediger]
Veden er løs og lett. Ettersom den er lett er brennverdien tilsvarende lav, omtrent som for gran, med tørr gråorved har den fordelen at den gir lite røyk og lite gnister.
Under andre verdenskrig ble gråor sterkt etterspurt som brensel i gassgeneratorer, som også ble brukt til framdrift av biler.
Litteratur [rediger]
- Alan Michell: Trær i skog og hage. Oslo 1977. ISBN 82-10-01282-7 * Johannes Lid: Norsk flora. Oslo 2004 ISBN 82-521-6029-8
- Knut Fægri: Norges Planter Oslo 1958
- Knut Skinnemoen: Skogskjøtsel Oslo 1968
