Rømmegrøt

Rømmegrøt med smeltet smør, kanel og sukker

Rømmegrøt er en norsk rett; en grøt der rømme er basisingrediens. Andre viktige ingredienser er melk og hvetemel. Tidligere ble rømmegrøt anvendt til spesielle anledninger, så som eksempelvis ved barsel, slåttegrøt og Jonsok. Man finner litt ulike oppskrifter avhengig av hvor man befinner seg i landet.

På Vestlandet brukte man ofte semulegryn i tillegg. Oppskrifter fra Orkdal har mindre rømme og mer gryn. På Aulestad finner man oppskrifter hvor man i tillegg har både kremfløte, risengryn og surmelk (kulturmelk/kefir). Som med vanlig grøt bruker man sukker, kanel og (rømme)fett. I tillegg benytter noen rosiner. Man serverer gjerne rød saft til.

I Valdres har rømmegrøten lange tradisjoner. Grøten skal kokes på ekte rømme, og er ikke hverdagsmat. Den ble tradisjonelt servert ved barselsbesøk, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Tidligere var det også tradisjon å koke rømmegrøt når man var ferdig med slåtten, og i tillegg er det også vanlig å servere slik mat til St. Hans. I Valdres serveres rømmegrøt gjerne med sukker og kanel i tillegg til smørøye eller fett fra rømmegrøtkokingen. Ved siden av serveres gjerne spekemat, fenalår og flatbrød. Det finnes også lokale varianter hvor grøten serveres med rakfisk, røkt ørret, hardkokte egg eller rosiner.

Også i Østerdalen fins mange lokale variasjoner i tillaging, tilbehør og tradisjoner rundt anretning og servering. Som i Valdres er rømmegrøten sterkt knyttet til sommeren og setra. Det var der den viktigste melkeproduksjonen foregikk.

På denne tida av året ble før i tida slåttegrøten servert som en festlig markering av at graset var slått og for en stor del høyet i hus.

Eksterne lenker

Kokeboka på Wikibøker: Rømmegrøt – oppskrift