Institusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Institusjon har litt forskjellige betydninger på norsk.

  1. En institusjon kan være en mer eller mindre definert norm for atferd og tenkemåter i en samfunnsgruppe eller et samfunn. Slike vedtatte regler eller institusjoner utgjør et kulturelt fellesgrunnlag for samfunnet og kan omfatte skikk og bruk, språk, moral og annet. Denne forståelsen av ordet er vanlig innen samfunnsvitenskapene.
  2. Betegnelsen institusjon brukes også om mer konkrete innretninger i samfunnet som bygger på lover, vedtekter eller sedvane eller om organiserte virksomheter av offentlig eller allmenn karakter. Institusjoner av denne typen kan for eksempel være et offentlig kontor, en tjeneste eller etat, en organisasjon, en stiftelse eller andre betydningsfulle og tradisjonsrike foretagender og samfunnsaktører.
  3. Ordet institusjon brukes i dagligtalen dessuten ofte om forskjellige typer anstalter, behandlings- og pleiehjem, særlig for gamle, barn og syke. Slike institusjoner kan eksempelvis være psykiatriske institusjoner og sykehus.

Ordet institusjon kommer av det latinske institutio som betyr å «innrette», og institutum som betyr «innretning» eller «sedvane». Det er i slekt med ordet institutt.

Institusjon i samfunnsvitenskapene[rediger | rediger kilde]

Samfunnsvitenskapene definerer institusjon i vid forstand som et system av regler som styrer personer i deres valg av aktiviteter i forhold til andre personer i det samme miljøet eller samfunnet. En vanlig definisjon av samfunnet er derfor at det er et sett av ulike institusjoner. Slike institusjoner inneholder ofte spesielle underinstitusjoner. Blant institusjonens medlemmer er det noen som har spesifikke roller eller embeter. En institusjon kan derfor også beskrives som en sosial arena der personer samhandler og der disse aktørene spiller ulike sosiale roller i samsvar med formelle eller uformelle regler. Eksempler på slike institusjoner er familien, der rollene er å være forelder, barn eller søsken, og skolen, der en for eksempel har rollene elev og lærer.

Den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblen mente at alle samfunnets institusjoner er viktige å studere for å forstå økonomiske ting. Økonomien kunne ikke isoleres fra de andre institusjonene. Denne økonomiske og sosiologiske skole ble siden kalt Institusjonalisme og Veblen hade etterfølgere som C. Wright Mills ,Gunnar Myrdal og John Kenneth Galbraith blant andre. Fordi institusjoner regnes som en grunnleggende del av samfunnet, utgjør de en viktig del av de samfunnsvitenskapelige studier som sosiologi, statsvitenskap og økonomi.

Institusjonalisering[rediger | rediger kilde]

Institusjonalisering betyr å få noe inn i faste, regelstyrte former eller gjøre det til en institusjon, altså etablere det som en grunnleggende og normgivende tjeneste, innretting eller faktor i samfunnet. Det kan også bety å sende noen på en helseinstitusjon. En institusjonalisert pasient eller bruker er en person som gjennom lang erfaring med eller opphold på en institusjon sitter fast i rollen som hjelpetrengende og har blitt avhengig av hjelp som opprinnelig var tenkt å være midlertidig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]