Det kongelige slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′1,2″N 10°43′40,2″Ø

Det kongelige slott
Schloss oslo.jpg
Generelt
Sted:  Oslo sentrum
Byggeår:  1824 – 1849
Endringer:  Totalrenovert i 1990-årene
Arkitektur
Periode: Nyklassisismen
Arkitekt:  Hans Ditlev Franciscus von Linstow
Interiør
Rom:  173
Diverse:  Norges konge hovedresidens siden 1905, eiet av den norske stat.
Commons-logo.svg
Det kongelige slott på Commons
Slottet ligger på en liten høyde i den vestre enden av Oslos paradegate Karl Johans gate.
Interiør fra Det kongelige slott i Oslo, 1898

Det kongelige slott i Oslo er den norske kongens hovedresidens.

Slottet er omgitt av Slottsparken, som vender mot fire gater. På nordsiden ligger Wergelandsveien, på vestsiden ligger Parkveien, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden ligger Henrik Ibsens gate, tidligere Drammensveien. Fra øst løper paradegaten Karl Johans gate rett mot Slottets hovedfasade og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.

Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I 2005 ble det på grunn av jubileet for Unionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg kong Haakon VIIs, dronning Mauds og kronprins Olavs første tid i Norge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Slottet ble reist for kong Karl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Det ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i 1821, og året etter la kongen selv frem en stortingsproposisjon. Kostnadene ble anslått til 150 000 speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg av statsobligasjoner. Det ble i 1823 opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.

Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i 1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i 1825, og 1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i Slottskapellet.

Fra 1827 til 1833 sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i 1830 som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren 1836 ble taket lagt, og interiøret ble ferdig i 1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon.

Karl Johan døde i 1844, og da Oscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygget et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. På hovedfasaden ble det bygget en monumental front med søyler. Våren 1849 sto så slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielse 26. juli samme år.

Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner Martin Mortensen et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen og dette ble gjennomført.

I 1875 ble Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan satt på plass.

Fram til 1905 ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med en fastboende kongefamilie trengtes en del endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble satt inn flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang.

Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i 1990-årene. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden 1906, noe man også måtte gjøre noe med. Ettersom slottet eies av Staten, ble Statsbygg satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.

Hver nasjonaldag siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever i barnetoget som marsjerer over Slottsplassen, bortsett fra i 1910 da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravd, og under krigsårene 19401945.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Det kongelige slott er et kulturminne og har nummer 85500 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Postadresse[rediger | rediger kilde]

Postadressen er Det kongelige slott, 0010 Oslo, mens gateadressen siden 2012 er Slottsplassen.[1] Den var fra 2006 Henrik Ibsens gate 1, tidligere Drammensveien 1.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slottet har fått ny adresse ABC Nyheter 21. august 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: category:Royal Palace, Oslo – bilder, video eller lyd