Håndkolorering
Håndkolorering eller kolorering er manuell fargelegging av masseproduserte eller trykte bilder. Det kan være fotografier i svart-hvitt eller grafikk i én trykkfarge som males på, eller får farger i et digitalt bilderedigeringsprogram. Betegnelsen kan brukes både om manuell fargelegging av hver enkelt kopi og fargelegging av en svart-hvitt-original som deretter mangfoldiggjøres i like fargekopier.
Betegnelsen «kolorering» kan også brukes om andre typer farging, for eksempel av tekstiler og andre materialer. Ordet brukes også i overført betydning om rike, varierte klanger i musikkomposisjoner og annet.
Digital fargelegging kalles colorization eller colorizing på amerikansk.
Innhold |
Grafiske blad [rediger]
Håndkolorering av grafiske blad av tresnitt, kobberstikk, xylografier og litografier var vanlig før fargetrykk ble mulig og billig nok. Metoden er enkel, men svært tid- og arbeidskrevende hvis det skal gjøres nøyaktig og i flere farger. I dag brukes derfor ikke håndkolorering av trykk i kommersiell masseproduksjon, men ofte av billedkunstnere som bearbeider enkelttrykk i små opplagsserier. Grafikk som er håndkolorert, kan merkes med eller som «H.C». Håndkolorerte kopier er unike og individuelle, med mindre det er en ny reproduksjon av for eksempel et opprinnelig manuelt fargelagte svart-hvitt-fotografi.
Eksempler [rediger]
-
Dansk kistebrev fra 1770-tallet av «Den Stormægtigste Dronning Caroline Mathilde til Hæst» og Struensee i fengsel. Håndkolorert tresnitt, altså trykk i svart fargelagt for hånd etterpå, trolig med stempler eller sjablonger.
-
Samme motiv, men uten håndkolorering og i reproduksjon/kopi fra 1906. Fra Det Kongelige Biblioteks samling.
-
James Gillrays satiriske «Politikere fra landet» (The country politicians), et kobberstikk utgitt 1777, er her håndkolorert med akvarellmaling.
-
Gillrays kobberstikk «Politikere fra landet», nå merket 1784, uten farger.
.jpg)
-
Tresnittet Die Hexen (1508) av Hans Baldung (1480-1545). Bare svart trykkfarge
-
Tresnittet håndkolorert med vannfarger seinere
-
Tresnittet med tilleggstone fra egen trykkblokk (1510)
Fotografier og filmer [rediger]
Før fargefotografiet ble oppfunnet og kommersielt utbredt, ble det brukt flere teknikker for å fargelegge fotografier i svart-hvitt etter at de var framkalt og kopiert til papir. I dag brukes digitale retusjeringsmetoder, for eksempel ved hjelp av bilderedigeringsprogrammet Photoshop, både for å friske opp og «levendegjøre» gamle bilder og for å gi nye bilder et gammeldags tidspreg. De tidligste fotografiene, for eksempel daguerreotypiene som kom 1839, kunne ikke mangfoldiggjøres. Man fant imidlertid snart ulike metoder for å overføre bildene til papir og også kopiere dem, blant annet som albumintrykk fra 1850. I 1868 ble fotolitografiet oppfunnet. Det var en teknikk for å overføre fotografier til litografiske trykksteiner. I forlengelsen av dette oppstod photochrom-teknikken, fotografier trykt som fargelitografier. Photochrom var altså en fotolitografisk reproduksjonsprosess, og ikke en fototeknikk. Utgangspunket var et eller flere negativer i svart-hvitt, som så ble overført til litografisk stein. Koloreringa kom først inn på steinen gjennom avmasking og retusj på steinen avhengig av hvilken trykkfarge som skulle brukes. |
Eksempler [rediger]
-
Postkort fra Herne Bay Pier i Kent i England 1937. Postkort var tidlig på 1900-tallet samlerobjekt og populært bildemedium for hilsner og minner om steder og begivenheter.
-
Herne Bay Pier 1937. Samme motiv men håndkolorert til et flottere fargepostkort.
-
Dorothea Langes Migrant Mother viser en fattig landarbeider og mor i California 1936. Fotografiet har blitt et ikonsk symbol på den store depresjonen I USA og befolkningens offer og utholdenhet.
-
Det berømte portrettet er her fargelagt digitalt 2009. Mange vil være kritiske til en slik endring av et fotografisk kunstverk i gråtoner.
 |
Commons: Category:Hand-colored photographs – bilder, video eller lyd |
Filmer [rediger]
Også gamle filmer i svart-hvitt har blitt fargelagt manuelt bilde for bilde. Tradisjonell håndkolorering av svart-hvitt-film med maling er svært tidkrevende, og resultatet blir grovt og urolig. Det har derfor bare blitt brukt i helt spesielle tilfeller før levende fargefilm ble utviklet på 1930-tallet. På 1980-tallet tok man imidlertid i bruk digitale verktøy som skulle lette prosessen med å legge farger på gamle filmer og gjøre jobben mer nøyaktig. Hensikten var først og fremst å gjøre klassiske svart-hvitt-filmer, deriblant western-filmer og komedier med Helan og Halvan, mer attraktive for et moderne TV-publikum i USA. Slik kolorering har imidlertid blitt sterkt kritisert for å ødelegge den opprinnelige svart-hvite filmestetikken. På 2000-tallet har man forsøkt det samme med bedre teknologi og mer forsiktig fargebruk. Det gjelder blant annet den populære julefilmen It's A Wonderful Life. En enklere, mer effektiv teknikk for å fagelegge fotografier som særlig har vært brukt for filmer der antall enkeltbilder er enormt, er tinting. Det innebærer å dyppe hele filmklippet i et fargebad. En annen er toning der sølvkrystallene i filmemulsjonen har en fargetone. Slike bilder får én farge i ulike valører over hele motivet. |
