Frognerseteren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frognerseteren

Frognerseteren, eller Frognersætra (Holmenkollveien 200), er et populært turområde i Nordmarka i Oslo. Frognerseteren stasjon er endeholdeplass for Holmenkollbanen og ligger i sørskråningen av Tryvannshøgda ved Holmenkollen. Stedet var opprinnelig en seter som til 1848 lå under Frogner Hovedgård i daværende Aker, og til seteren hørte en del av skogen i Nordmarka, tidligere kjent som Trevollskogen og nå som Frognerseterskogen. Siden 1891 har det vært drevet restaurant på eiendommen. Frognerseteren og Frognerseterskogen ble solgt til Christiania kommune i 1889 og ble den første kommunalt eide skogen.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Godseier Benjamin Wegner, som skilte Frognerseteren fra Frogner Hovedgård i 1848.

Frognerseteren og Frognerseterskogen lå opprinnelig under Frogner Hovedgård (derav navnet Frognerseteren). Eierne av Frogner Hovedgård drev bl.a. sagbruk ved Frognerbekken, og eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til denne virksomheten. Etter at godseier Benjamin Wegner solgte hovedgården i 1848, beholdt han Frognerseteren og skogen, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren i 1864 til finansmannen og friluftsmannen Thomas Johannes Heftye.

Thomas Heftye oppførte i 1867 Heftye-villaen etter tegninger av arkitekt Herman Major Schirmer. Den kan betraktes som den første hytta i Oslo, en forløper og et forbilde for senere hytter i skog og fjell. Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst til Nordmarka, og han anla i tilknytning til villaen et lite friluftsmuseum med tilflyttede bygninger fra fjellbygdene.

Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stiftelsen av Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen, med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet, og den første skogen i Oslo som kom på kommunens hender.[1]

Frognerseteren restaurant[rediger | rediger kilde]

Her oppførte kommunen i 1891 Hovedrestauranten og i 1896 Sportshallen, begge i dragestil etter tegninger av stilens fremste utøver, arkitekt Holm Munthe, som også var byarkitekt. Bygningen er en tømmerbygning med bonderomantisk preg og med peis i flere av rommene. Menyen i restauranten er basert på tradisjonelt norsk kjøkken.

Restauranten ble utvidet i 1909.

Holmenkollrennene[rediger | rediger kilde]

Frognerseteren var i mange år starts- og innkomststed for 50-kilometeren under Holmenkollrennene.

Holmenkollbanen[rediger | rediger kilde]

Frognerseteren ble et enda mer benyttet utgangspunkt for turer i Nordmarka sommer og vinter etter at Holmenkolbanen ble åpnet i 1898, og særlig etter at den ble forlenget til Frognerseteren i 1916.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Andreas Vevstad: Det begynte med Frognerseterskogen: Oslo kommunes skoger 1889-1989. Aschehoug, 1989

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]