Maud av Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Dronning Maud» omdirigeres hit. For hurtigruteskipet, se DS «Dronning Maud».
Maud av Norge
Dronning av Norge
Maud av Norge
Født 26. november 1869
Marlborough House, London
Død 20. november 1938 (68 år)
London
Begravet Det kongelige mausoleumAkershus slott
Ektefelle Haakon VII
Foreldre Edvard av Storbritannia og Alexandra av Storbritannia
Barn Olav V
Annet navn Maud Charlotte Mary Victoria
Titler Prinsesse Maud av Storbritannia og Irland
Prinsesse Maud av Danmark
Dronning Maud av Norge
Fyrstehus Sachsen-Coburg-Gotha

De tre døtrene til kong Edward VII og dronning Alexandra av Storbritannia malt av Sydney Prior: Fra venstre prinsesse Louise Victoria Alexandra Dagmar (1867–1931), prinsesse Maud Charlotte Mary Victoria og prinsesse Victoria Alexandra Olga Mary av Wales (1865–1935)
Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud iført kronregalier og britiske kroningskapper i hermelin og fløyel. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i Stiftsgården etter kroningen i Nidarosdomen 22. juni 1906. Det er den siste kroningen som har funnet sted i Norge.
Postkort med dronning Maud (1869–1938), kong Haakon VII (1872–1957) og deres eneste barn, dengang kronprins Olav, seinere kong Olav V (1903–1991)

Maud Charlotte Mary Victoria, av huset Sachsen-Coburg-Gotha (født 26. november 1869Marlborough House i London; død 20. november 1938 i London) var Norges dronning ved kong Haakon VIIs side fra unionsoppløsningen i 1905 til sin død. Hun var Norges første dronning siden 1319 som ikke også var dronning av enten Danmark eller Sverige.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Dronning Maud ble født som Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Maud av Storbritannia og Irland, og var datter av fyrsten av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia, og fyrstinnen av Wales, den tidligere prinsesse Alexandra av Danmark. Prinsesse Mauds besteforeldre var Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia, og på morssiden kong Christian IX av Danmark og Louise av Hessen.

Prinsesse Maud var en sportslig og aktiv jente, og fikk raskt kallenavnet «Harry». Sammen med moren og sine søstre reiste hun på cruise til Middelhavet og til Norge, og hvert år var hun med på de tradisjonsrike familiesamlingene på Fredensborg slott i Danmark, der hennes fetter og framtidige ektemann, prinsen Carl av Danmark, også var til stede.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

22. juli 1896 stod bryllupet mellom prinsesse Maud og prins Carl av Danmark på Buckingham Palace, med hele den store slekten samlet. I bryllupsgave fra faren fikk prinsesse Maud Appleton House, som var en villa på området til Sandringham House i Norfolk. Villaen var ment som et sted hun kunne bo når hun besøkte hjemlandet, siden hun som gift var å betrakte som dansk prinsesse og måtte bosette seg i Danmark. Det var her parets eneste barn ble født den 2. juli 1903. Han fikk navnet prins Alexander av Danmark.

Prins Carl var offiser i den danske marinen, og han og hans lille familie bodde hovedsakelig i Danmark.

Norsk dronning[rediger | rediger kilde]

I juni 1905 oppløste Stortinget i Norge unionen med Sverige. Senere abdiserte kong Oscar II, og prins Carl ble tilbudt den norske tronen. Etter en folkeavstemning takket han ja. Han tok navnet Haakon VII, mens sønnen Alexander ble kronprins Olav. Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen i Trondheim den 22. juni 1906.

Dronning Maud vennet seg fort til sitt nye land, og tok med stor iver fatt på sine plikter. Hun støttet en rekke veldedige organisasjoner, og da særlig de som arbeidet for barn og dyr. Hun involverte seg dessuten i musikk og kunst. Med tiden lærte hun også hva enhver nordmann ifølge mytene må kunne, nemlig å stå på ski.

Hun mistet imidlertid aldri kjærligheten til Storbritannia, og var derfor hyppig på besøk. Hun var også til stede da hennes nevø, kong Georg VI, ble kronet i mai 1937. Hun var av de mest prominente gjestene, og satt sammen med svigerinnen dronning Mary.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Maud mottok en rekke ordener, først og fremst britiske familieordener.[1] Hun var medlem av Indias kroneorden og mottok 1. klasse av Victoria og Albert-ordenen, 2. størrelse av Edvard VIIs familieorden og 2. størrelse av Georg Vs familieorden. I 1937 ble hun utnevnt til storkorsdame av Victoriaordenen. Maud var også storkorsdame av Johanitterordenen i Storbritannia.

Dronning Maud Land i Antarktis er oppkalt etter henne.

Død[rediger | rediger kilde]

I det kongelige mausoleumAkershus slott i Oslo hviler dronning Maud og mannen hennes, kong Haakon VII. I den grønne sarkofagen hviler kong Olav V og hans kone kronprinsesse Märtha (1901–1954)
Slagskipet «Royal Oak» fører norsk flagg på halv stang da det tar avdøde dronning Maud tilbake til Norge 24. november 1938.

I november 1938 var dronning Maud igjen på besøk i London. Denne gangen var det imidlertid ikke bare for hyggens skyld. Hun gjennomgikk en mageoperasjon, men tre dager etter, den 20. november 1938, døde hun som følge av hjerteproblemer. I boken Æresord fra 2011 tar Tor Bomann-Larsen opp dronningens død og at legen som behandlet henne var tilhenger av aktiv dødshjelp, men sier at han «mener ikke at det er mye som tyder på barmhjertighetsdrap.»[2]

Den 24. november 1938 ble kisten med dronningen sendt til Norge med det britiske slagskipet HMS «Royal Oak». Begravelsesseremonien ble avsluttet på Akershus festning og dronningens sarkofag ble satt i Margaretasalen i påvente av et varig mausoleum. Under andre verdenskrig ble sarkofagen oppbevart i hemmelighet i Gamle Aker kirke. I 1948 ble den overført til Det kongelige mausoleumAkershus slott.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Galloway, David Stanley og Stanley Martin: Royal Service. Volume I. The Royal Victorian Order, The Royal Victorian Medal, The Royal Victorian Chain, Hertford: Victorian Publishing, 1996, s. 116 og James Risk, Henry Pownall, David Stanley, John Tamplin og Stanley Martin: Royal Service. Volume II, Lingfield: Third Millennium Publishing/Victorian Publishing, 2001, s. 38 og 42.
  2. ^ «Dronning Maud kan ha fått aktiv dødshjelp», Dagbladet, 27. oktober 2011.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Sofie av Norge og Sverige 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Sonja av Norge 

Stamtavle[rediger | rediger kilde]