17. mai (grunnlovsdag)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 underskrev og beseglet medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov. Forsamlingen valgte deretter regenten, prins Christian Frederik, til Norges konge.
Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom Mossekonvensjonen. Denne avtalen innebar at Norge godtok en personalunion med Sverige, men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet «uafhængigt» i § 1 i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814 ble erstattet med ordet «selvstændigt». Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten.
17. mai er en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog.
Innhold |
[rediger] Feiring og tradisjoner
[rediger] Historikk
En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar, som var på besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Etter flere tilløp til markering hadde Kong Carl Johan i 1828 nedlagt uttrykkelig forbud mot å feire 17. mai. Men søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på Stortorget. Myndighetene reagerte senere på kvelden mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. De slo løs på folk med flatsiden av sablene. Dette utløste motstand, og Torget ble ikke ryddet før også en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet. Henrik Wergeland var bare tilskuer til Torvslaget, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. Først da Carl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires fritt.
Norske elever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Ideen tilhørte skolebestyrer Peter Qvam, som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever, bortsett fra i 1910, da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravd, og under krigsårene 1940-1945. Russefeiringen blant avgangselevene ved gymnasiene bygger på danske studenttradisjoner. Den nåværende norske russefeiringen skriver seg fra 1905, da røde russeluer første gang ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium.
[rediger] I dag
Den norske feiringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettstat med demokratiske rettigheter for alle. Hovedarrangementene organiseres ofte av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune.
I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn marsjerer sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna på skolene etter toget, og gi dem iskrem, pølser og annet godt å spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange «barnas dag». Dagen er ellers en folkelig festdag med norske flagg og festkledte gamle og unge, svært mange kledd i bunad. De samles utendørs i godt eller dårlig vårvær, særlig for å se på formiddagens barnetog. 17. mai preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler, leketrompeter, gassdrevne bilhorn, marsjer og korpsmusikk. I senere år blir grunnlovsdagens (og nattens) lydbildet også preget av høy musikk fra forsterkeranlegg på busser fulle av feststemt russ.
[rediger] Barnetog
Barnetog på 17. mai er lokale parader av marsjerende musikkorps og festkledte skolebarn med håndholdte norske flagg. Slike parader eller prosesjoner arrangeres i dag i alle norske kommuner og også i enkelte norske miljøer i utlandet. Togene varierer i størrelse fra noen titalls personer i bygdene til flere titalls tusen deltakere i Oslo. Barnetoget i Oslo går blant annet forbi Det kongelige slott, hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra slottsbalkongen. Oslotoget blir anført av Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps som har janitsjar-besetning. I alt 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps over hele Norge spiller 17. mai.
Marsjen følger bestemte ruter i sentrale tettsteder og er organisert slik at barna går klassevis bak sin skolefane. Mange klasser har også egne, mer hjemmelagde faner. Tidligere var deltakelse i toget obligatorisk for elever og klassestyrere i grunnskolen. Nå er deltakelse frivillig, og foreldre har delvis overtatt lærernes vaktrolle. Flere steder er også barnehager med i toget. Det samme gjelder enkelte elever fra videregående skoler, deriblant russ. Ellers deltar musikkorps, kommunestyrer, speidere, gjerne med flaggborg, og andre. Toget avsluttes ved at barn og voksne samles på en større plass der det er taler for dagen. Mange slutter seg til toget bakerst på vei til samlingsplassen. Flere steder er det også egne borgertog eller folketog der alle kan delta.
[rediger] Konflikter
- Det har i flere sammenhenger oppstått strid om tradisjoner og regler for 17.mai-feiringen i forbindelse med innvandrere i Norge. Enkelte kommuner har nedlagt forbud mot bruk av ikke-norske flagg. I Sandefjord forsøkte demokratenes bystyrerepresentant å nedlegge forbud mot bruk av indisk fest-sari i 17. maikomiteenes tradisjonelt bunadskledte gruppe i 2006. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt å bruke samiske flagg i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget i Oslo.
[rediger] Musikk
Det er flere tradisjonsrike sanger som synges 17. mai, og som spilles av landets orkestre og musikkorps. Blant disse er Norges nasjonalsang fra 1864, Ja, vi elsker, og det som for mange er den uoffisielle nasjonalsang nummer to, Norge i rødt, hvitt og blått, med to vers skrevet i 1941 og sluttverset tilføyd i 1945. Den offisielle norske nasjonalsangen er imidlertid Sønner av Norge fra 1819, men denne brukes i liten utstrekning i dag.
[rediger] Kjente sanger og musikkstykker
- Ja, vi elsker dette landet
- Norge i rødt, hvitt og blått
- Kongesangen
- Gud signe vårt dyre fedreland
- Gammel jegermarsj
- Vi ere en nasjon vi med (Smaagutternes Nationalsang)
- Her kommer vi unge i flokk
- Syttende mai er jeg så glad i
- Tenk at nå er dagen her
- Nordmannen
[rediger] Leker for barna
Etter barnetoget, ofte tidlig på ettermiddag, arrangeres det leker på de lokale skolene der barn og foresatte samles ute i vårværet. Foreldrene er som regel de ansvarlige gjennom deltakelse i de kommunale 17. mai-komiteene og FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene). Aktivitetene omfatter sekkeløp, potetløp, trehjulsykling, ballkast og annet. Ofte er det gratis smågevinster, for eksempel billige plastleker og reklamemateriell, til alle som deltar. Det er samtidig salg av is, pølser og kaker på skoleområdet. Det er vanlig å pynte skolegårder og anlegg med bjørkeris, faner og norske flagg.
[rediger] Matskikker på nasjonaldagen
Vi forbinder ofte 17 mai med pølser, brus og is. Rundt omkring i landet er det etablerte skikker på hva man gjerne spiser denne dagen. Oftest samles man til middag etter de offentlig seremoniene er vel overstått, dvs at middagen nytes ganske langt utpå dagen. Hva man spiser avhenger av hvor i landet man befinner seg, i nærheten av sjø og elver er laks/ørret en slager. Mens i innlandet og i fjellbygdene er det rømmegrøt og spekemat som er gjengangeren. Til fisken serveres gjerne agurksalat, rømme og nykokte poteter. Fisken serveres gjerne avkokt, dvs at den er posjert dagen i forveien og serveres kald. Grunnlovsdessert er en dessert som er i ferd med å gå i glemmeboka. Eggedosis er (var) et fast innslag på 17 mai, de voksne fikk gjerne en skvett Cognac i sin. En trivelig tradisjon som er verdt å ta vare på. (Kilde:Solstad, Janne Hvitsand & Sundby, Sissel Kvistad. "Matskikker og Årstidene, oppskrifter og historie". Yrkeslitteratur, Oslo 2008)
[rediger] Russ
- Se utdypende artikkel om russefeiring
I alt omkring 42 000 avgangslever ved videregående skoler kalles russ og kan markere det ved å gå med russeluer og følge andre tradisjoner, særlig på våren. Tradisjonelt var 17. mai den store markeringsdagen for russen, men mange er slitne etter festing dagene på forhånd og særlig kvelden før, og de tar det derfor roligere på nasjonaldagen. Likevel er dagen preget av feststemte rød- eller blåkledte russ, russerop, russebusser, russeaviser og russekort. Flere deltar også i barnetoget. Mange steder arrangeres det om ettermiddagen egne russetog, det vil si uhøytidelige parader av russ. Uker med russefeiring avsluttes gjerne etter 17. mai.
[rediger] Lokale tradisjoner
- I Bergen er buekorpsene et viktig lokalt element under 17. maifeiringen.
[rediger] 17. mai utenfor Norge
Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer Norges grunnlovsdag også der. Flere steder markeres dagen med barne- eller flaggtog på ettermidagen eller andre større eller mindre arrangementer, ofte for den norske befolkningen i enkelte byer. Arrangørerer er særlig de norske ambassadene, sjømannskirker, studentorganisasjoner og andre norske institusjoner i utlandet.
- I Sverige har det i mange år vært tradisjonell norsk 17. mai-feiring i Stockholm. 17. mai-toget i Stockholm starter fra Engelbrektplan og går gjennom Stockholms gater før det ender opp på Skansen, der det er taler og feiring med over ti tusen nordmenn og svensker. Det er ofte også 17. mai-program i andre svenske byer, deriblant Göteborg, Luleå og Lund.
- I New York feires 17. mai den nærmest påfølgende søndag med parader gjennom det tradisjonelt norsk-amerikanske området Bay Ridge i Brooklyn. Det er vanlig med hornprydete vikinghjelmer, cowboyhatter med norske flagg, lusekofter og hjemmelagde bunader [1].
- I bydelen Ballard i Seattle feires 17. mai med et stort 17. mai-tog hvert år. Nordmenn har feiret 17. mai i Seattle siden 1889. I 2008 var Hanne Krogh «Grand Marshal» av toget.
[rediger] Andre markeringer 17. mai
- Se også 17. mai for historiske hendelser denne datoen, med fyldigere internasjonalt innhold på tilsvarende wikipediasider på andre språk
- 17. mai er også Naurus grunnlovsdag (men ikke nasjonaldag).
- 17. mai hvert år er dessuten den internasjonale dagen mot homofobi [2]
- 17. mai er også FNs internasjonale telekommunikasjonsdag [3]
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Deichmanske biblioteks 17.mai-lenker
- Young-Gate - Hvorfor gå i tog?
- NRKs side om 17. mai
- Den norske ambassaden i Stockholm om norsk 17. mai
 |
Commons: Norwegian Constitution Day – bilder, video eller lyd |
