Jacob S. Worm-Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Artikkelen er om politiker og historikeren Jacob S. Worm-Müller (1884–1963). Se annet sted for hans legefar Jacob Worm-Müller (1834–1889) eller medisinal-professor og lege Ole Jacob Worm-Müller Malm, som ble kalt bare Ole Malm (1910–2005)
Jacob S. Worm-Müller
Født 25. desember 1884
Død 12. november 1963 (78 år)
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, St. Olavs Orden

Jacob Stenersen Worm-Müller (født 25. desember 1884 i Kristiania, død 12. november 1963 samme sted) en norsk historieprofessor og forfatter. Han var også aktiv i politisk virksomhet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Jacob Stenersen Worm-Müller (midten) gjør klar for skitur på Golå med Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (til venstre) og Fridtjof Nansen.
Professor Jac. Worm-Müller, nettopp ankommet til Sverige fra England, og presseattasje Jens Schive ved den norske legasjon i Stockholm under krigen orienterer om den frie norske regjeringens virksomhet 18. mars 1944.

Jacob Stenersen Worm-Müller vokste opp på Bestum i Ullern[1] som sønn av professor Jacob Worm-Müller (1834–1889) og kona Aurora (1855–1926). Han var bare fem år gammel da hans far døde. Han tok examen artium 1902 på Aars og Voss skole. Deretter hadde han militærtjeneste, han ble vernepliktig offiser 1903 og var i tjeneste 1905 som NK ved en mitraljøseavdeling.

Etter endt militærtjeneste studerte han jus, men ble syk og kom ikke i gang med historiestudiene før i 1910.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Samme år giftet han seg med Johanne Caroline Elisabeth Lippestad (født 13. mai 1888), datter av direktør Johan Anton Lippestad (1844–1913). Han ble dermed svoger til Johan Andreas Lippestad (1902–61). De fikk tre barn, men ekteskapet ble oppløst i 1927. I 1939 giftet han seg i Göteborg med Asta Josefina Blidberg (7. desember 1903–24. mai 1965).[2]

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1910 studerte han ved universitetene i København, Roma og Berlin, samt ved Sorbonne. I 1919 tok doktorgraden på sitt store arbeid Norge gjennom nødsaarene. Samme år ble han beskikket til dosent i historie ved universitetet i Kristiania.

I 1928 ble han professor, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen som professor i 1954. Da ble festskriftet Ideer og mennesker gitt ut, en samling av hans beste tekster.

I november 1940 ble han avskjediget fra universitetet, da han «efter sin politiske holdning ikke byr nogen sikkerhet for at han med hele sin kraft vil medvirke til den politiske nyordning». Han måtte da reise ut av landet og kom etter en omfattende reise til Storbritannia, der han fikk flere tillitsverv og var sterkt i kampen for Norges sak som både taler og publisist. Han var knyttet til regjeringens informasjonskontor i London og holdt en rekke radiotaler derfra. I denne tiden var han også visekansler for St. Olavs orden. Han var også medlem av det krigshistoriske råd og Det Norske Akademi.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Allerede som student ga han ut sin første bok. Det var en bok om boergeneralen Christiaan de Wet. Året etter kom en ny bok fra boerkrigen: 4 sørafrikanske fortellinger. I 1914 var han billedredaktør av storverket Eidsvoll 1814. Allerede i 1912 begynte han på arbeidet som han tok doktorgraden på i 1919. Hovedinnholdet i Norge gjennom nødsårene er bygget på utrykte dokumenter i norske og danske arkiver. Christiania Sparebank gjennom hundre år, 1822-1922 kom i 1922 og i 1925 ble han hovedredaktør for Den Norske Sjøfarts historie. Dette verket ble ikke fullført før i 1951, da hadde det vokst til seks bind og i alt 3000 sider. I mange år samlet han på stoff til det som skulle bli ei bok om Christian Michelsen og 1905, men den ble han ikke ferdig med før han døde. Hans taler fra London under krigen ble gitt ut i 1946.

En oversikt over hans produksjon, laget av W. P. Sommerfeldt, kom med i Ideer og mennesker

Publisist[rediger | rediger kilde]

I 1925 ble han redaktør av tidsskriftet Samtiden, en oppgave han, med unntak fra krigsårene, hadde til sin død.

I 1943 ble han The Norsemans første redaktør da tidsskriftet startet opp i London.

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Politisk ble det Venstre som fikk nyte godt av hans engasjement. Han var formann i Studentersamfundet våren 1914 og medlem av Akers herredstyre fra 1914 til 1916. Rett nok fulgte han sine venner Fridtjof Nansen og Christian Michelsen inn i Fedrelandslaget i 1925, men det ble bare en kort periode før han så hvilken retning laget tok. Han var stortingskandidat for Venstre i Vestfold i 1933, 1936 og ved første valg etter krigen. Men han nådde ikke opp til å bli valgt inn på Stortinget. Fra 1945 til 1952 var han leder for partiet.

Selv om han aldri hadde noen rolle som folkevalgt, ble han i 1926 og 1927 var valgt til delegat i den syvende og åttende generalforsamlingen i Folkeforbundet. Her hadde han selskap av blant andre Fridtjof Nansen og Carl Joachim Hambro. Han var med på FNs stiftelseskonferanse i San Francisco i 1945 og han representerte Norge i FN i årene 1946–51.

Verv[rediger | rediger kilde]

  • Formann i Nordmannsforbundet 1954
  • Formann i Norsk Folkemuseums styre 1927-1940
  • Styremedlem i Norsk Britisk forening
  • Medlem av styret for Historisk Institutt

Heder[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jacob Worm-Müller (1902). Boergeneralen Christiaan de Wet, en Skildring af Helten og hans Kampe. Kristiania. Tvedt. 
  • Jacob Worm-Müller (1918). Norge gjennem nødsaarene, den norske regjeringskommisjon 1807-1810. Steenske Forlag. 
  • Nils Vogt og Jacob Worm-Müller (1922). Christiania sparebank gjennem hundrede aar : 1822-1922. Banken. 
  • Jacob Worm-Müller, Arne Bergsgård og Bernt A. Nissen (1933). Venstre i Norge. Olaf Norli. 
  • Jacob Worm-Müller, red. (1939). De tusen hjems historie, Bind I Fra de eldste tider til Cæsar (1938), bind II Tidlig middelalder (1938) og bind III Fra den franske revolusjon til verdenskrigens utbrudd (1939). Gyldendal. 
  • Jacob Worm-Müller (1941). Norway revolts against the Nazis. London. Drummond. 
  • Jacob Worm-Müller (1945). Til Norge : taler og artikler gjennom krigsårene 1939-1945. Aschehoug. 
  • Winston S. Churchill, Otto Lous Mohr, Jacob S. Worm-Müller og Gunnar Jahn (1949). Churchill's visit to Norway. Cappelen. 
  • Jacob S. Worm-Müller (1954). Ideer og mennesker. Utvalgte avhandlinger, artikler og taler utgitt til 70-årsdagen. Aschehoug. 
  • Fridtjof Nansen (1955). Jacob Worm-Müller, red. Dagbok fra 1905. Aschehoug. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketelling 1910 Aker herred
  2. ^ Jacob S. Worm-Müller i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner - raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere side 143-147

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]