Grunnfag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Grunnfag var innen høyere utdanning i Norge før 2003 et emne ved universiteter og høyskoler som tilsvarte 20 vekttall, det vil si et års studier (60 studiepoeng etter Kvalitetsreformen). Grunnfaget kunne bygges ut til et mellomfag med et mellomfagstillegg på 10 vekttall (30 studiepoeng), det vil si ytterligere et semesters studier. I noen fag kunne mellomfaget bygges ut til et storfag.[1]

Grunnfag, mellomfag, eventuelt storfag med foreberedende prøver gav rett til cand.mag.-graden på mellom 3,5 og 4,5 års studier. Mellomfag eller storfag i ett og samme fag kvalifiserte for å ta hovedfag, som hadde normert studietid på 40 vektall, det vil si to års ytterligere studier (120 studiepoeng).[1]

Grunnfag ble avskaffet med Kvalitetsreformen i 2003, men har en parallell i dagens årsenhet. En viktig forskjell er at grunnfag i historisk-filosofiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fag før 2003 var den vanlige måten å starte et studium på, i motsetning til årsenhet som er ment som et mer frittstående studium.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Heidi Dybesland (2000). Gradsstruktur og gradssystem: en komparativ studie. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.