Hopp til innhold

Oslo Pride

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oslo Pride
StedOslo sentrum
TidspunktSiste halvdel av juni hvert år
Grunnlagt1982
Tidligere navnHomodagene (1982–1993)
Skeive dager (1994–2013)
TypePrideparade, årlig hendelse
ArrangørFri Oslo og Viken
GenrePridefestival
Nettstedhttp://www.oslopride.no

Oslo Pride er en festival og kulturarrangement i Oslo som arrangeres i siste halvdel av juni hvert år. Festivalen er for alle mennesker som støtter eller har tilknytning til lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex-personer (LHBTI+).

Festivalen arrangeres av Fri Oslo og Viken og er Norges største pridefestival med rundt 450 000 besøkende og deltagere i løpet av de ti dagene festivalen arrangeres. Programmet omfatter seminarer, filmfestivaler, konserter, kunstutstillinger, show, politiske debatter og et festivalområde på Kontraskjæret ved Akershus slott og festning. Frydprisen og æresprisen er de to mest høythengende hedersprisene i den norske homobevegelsen. Begge prisene deles ut under Oslo Pride.

Det største og mest synlige enkeltarrangementet er prideparaden som arrangeres på festivalens avslutningsdag. De siste årene har paraden samlet rundt 50 000 deltagere. I 2025 ble det satt ny rekord med 100 000 deltagere i paraden.[1]

Om festivalen

[rediger | rediger kilde]

Festivalens historie går tilbake til 27. juni 1974, da en gruppe skeive arrangerte den første offentlige markeringen av Stonewall-opprøret. Markeringen samlet 250 personer på Universitetsplassen i Oslo.[2] Det første offisielle arrangementet med parade fant sted i 1982, og siden har festivalen vokst i omfang. I løpet av 1990-årene ble festivalen utvidet til ti dager – med seminarer, foredrag, debatter, konserter og fester på ulike steder i Oslo.

Oslo Pride består av Pride Park, Pride House, Mini Pride, Prideparaden og Oslo Pride Business Forum. Pride Park er festivalens hovedbase, og bygges på Kontraskjæret. Parken inneholder 4 scener (Hovedscenen, BamseScenen, Kulturscenen og Studio 72), barer, spisesteder og stands fra ulike interesseorganisasjoner og partnere av Oslo Pride. Parken ble flyttet til Kontraskjæret i 2023 for å utvide både publikumskapasiteten og festivalens innhold.[3] I 2024 flyttet Parken midlertidig til Sofienbergparken da Kontraskjæret var leid ut til Fotballfesten, men festivalen er tilbake på Kontraskjæret igjen fra 2025.[4] Tidligere har Pride Park holdt til på Rådhusplassen (2013–2014) og Spikersuppa (2015–2022).[5] I 2023 ble Mini Pride avholdt i bakgården til Myntgata 2, Pride House ble avholdt på Legenes Hus og Oslo Pride Business Forum på Clarion Hotel Bjørvika.[6][7][8]

Ifølge arrangørene samlet Oslo Pride 450 000 deltagere og besøkende i løpet av de ti dagene festivalen varte i 2019.[9]

Hele festivalen planlegges og driftes av frivillige, med rundt 100 helårsfrivillige og 450 frivillige under selve festivalen. Daglig leder av Oslo Pride (2023) er Dan Bjørke. Festivalen eies av Fri Oslo og Viken.[10]

I 2020 ble den fysiske festivalen avlyst og i stedet avholdt som et digitalt arrangement på grunn av koronapandemien.[11] Av samme grunn ble festivalen i 2021 gjennomført med kohortinndelinger og et begrenset antall besøkende i Pride Park til enhver tid.[12]

Prideparaden

[rediger | rediger kilde]

Det største enkeltarrangementet under festivalen er paraden som arrangeres den siste lørdagen. Paraden starter i Grønlandsleiret og går gjennom Grønland, rundt Oslo City, via Kirkeristen, Stortorvet, Grensen og Rosenkrantz’ gate før den ender opp i Karl Johans gate og festivalområdet i Spikersuppa.[13]

Paraden samler deltagere, både skeive og heterofile, fra en rekke ulike bedrifter, lag, organisasjoner, politiske partier og statlige etater. Ifølge arrangørene samler paraden rundt 50 000 deltagere, med opptil 300 000 tilskuere i Oslo sentrum.[14][15]

I 2020 førte koronaviruspandemien til at paraden måtte avlyses for første gang. Som erstatning ble det arrangert et flere timer langt digitalt paradeshow som inngikk i festivalens øvrige digitale festivalprogram.[11][16][17] Adam Schjølberg, Else Kåss Furuseth og Frida Marida ledet den digitale direkteoverføringen.[18]

I 2022 ble paraden avlyst for andre gang som følge av terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022.[19][20] I 2023 gikk mellom 85 000 og 90 000 mennesker i paraden, som ble Norgesrekord for antall deltagere i en prideparade.[21]

Sørgende har lagt ned blomster med regnbueflagg ved Herr Nilsen-baren om formiddagen 25. juni 2022.

I 2024 var Pride Park midlertidig flyttet til Sofienbergparken, som førte til en alternativ rute for paraden. Dette året var oppstart på Grønlandsleiret, og paraden gikk deretter gjennom Grønland til Kirkeristen, via Storgata og Thorvald Meyers Gate før paraden endte opp ved Sofienbergparken.[22] Dette året anslo arrangørene 70 000 deltagere.[23]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Arrangementet ble opprettet som gay pridefestival arrangert av daværende LLH Oslo og Akershus i 1982. I starten gikk festivalen under navnet Homodagene, og senere Skeive dager frem til festivalen fikk sitt nåværende navn i 2014.[24]

Oslo har vært vertsby for det internasjonale pridearrangementet Europride to ganger: i 2005 og i 2014.[25][26][27]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Frydprisen

[rediger | rediger kilde]

Frydprisen, tidligere kalt Homofrydprisen, er en årlig pris som skal gå til en eller flere personer, bedrifter eller organisasjoner som i løpet av det siste året har utmerket seg på en positiv måte i kampen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Prisen har blitt delt ut siden 1982.[28]

Mottagere av frydprisen

[rediger | rediger kilde]

Æresprisen

[rediger | rediger kilde]

Æresprisen, tidligere kalt Årets æreshomo, tildeles en person, aktør, lag eller organisasjon som på «en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for skeive personers stilling i det norske samfunn».[45] Prisen har blitt delt ut siden 1992.[28]

Mottagere av æresprisen

[rediger | rediger kilde]

Homofobprisen

[rediger | rediger kilde]

Fra 1982 til 2008 ble det delt ut en såkalt homofobpris, Årets homofob, til en person eller organisasjon som hadde jobbet mot homofiles og skeives rettigheter. I 2009 avviklet FRI Oslo og Viken (da LLH Oslo og Akershus) prisen, for i stedet å rette oppmerksomheten mot de positive prisene Frydprisen og Æresprisen.[49]

Mottagere av homofobprisen

[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ NRK (28. juni 2025). «Oslo Pride: Ny rekord med over 100.000 i pride-paraden». NRK. Besøkt 1. juli 2025.
  2. ↑ «Det startet med et voldsomt opprør i USA for snart 50 år siden. Nå ventes 250.000 til lørdagens parade.». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020.
  3. ↑ Velle, Vegard (26. januar 2023). «Oslo Pride flytter til Kontraskjæret. – Større plass, flere folk, mer kjærlighet». vartoslo.no. Besøkt 25. september 2023.
  4. ↑ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Arkivert fra originalen 29. august 2024. Besøkt 29. august 2024.
  5. ↑ «Oslo Pride inntar Karl Johan». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020.
  6. ↑ «Oslo Pride». preview.oslopride.no. Besøkt 25. september 2023.
  7. ↑ «Oslo Pride». preview.oslopride.no. Arkivert fra originalen 20. januar 2025. Besøkt 25. september 2023.
  8. ↑ «Oslo Pride Business Forum 2023». www.oslopridebusinessforum.no (på norsk). Besøkt 25. september 2023.
  9. ↑ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Arkivert fra originalen 19. april 2020. Besøkt 24. juni 2020.
  10. ↑ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Arkivert fra originalen 8. august 2022. Besøkt 24. juni 2020.
  11. 1 2 og, Av Bastian Lunde Hvitmyhr; Løf, reas. «Pride-paraden avlyses». VG Nett (på norsk). Besøkt 24. juni 2020.
  12. ↑ Sørheim, Kristine (17. juni 2021). «Slik blir Oslo Pride: Smittevern, politikk og parade». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 25. september 2023.
  13. ↑ «I dag går Pride-paraden gjennom Oslo sentrum». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020.
  14. ↑ «50.000 i Pride-paraden – men Støre stjal showet». www.vg.no. Besøkt 24. juni 2020.
  15. ↑ «50.000 gikk i den største Oslo Pride noensinne. Titusener heiet paraden frem gjennom Oslos gater. Se fotoene». vartoslo.no (på norsk). 22. juni 2019. Besøkt 24. juni 2020.
  16. ↑ «Erna deltar på digital Oslo Pride-festival. Sjekk hvordan det fire timer lange paradeshowet blir». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 24. juni 2020.
  17. ↑ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 24. juni 2020.
  18. ↑ «Fri Oslo og Viken – Årsrapport» (PDF). Besøkt 20.05.2021. «Adam Schjølberg var programleder og fikk hjelp av X-Dolls til å lede oss gjennom paradesendingen i studio, mens Else Kåss Furuseth, sammen med Frida Mariada, kjørte rundt og tok tempen på hjemmefeiringene til folk, samt lagde mange ulike stikk.»
  19. ↑ «Pride-paraden i Oslo avlyses». NRK. 25. juni 2022.
  20. ↑ «Oslo Pride avlyses». Dagbladet. 25. juni 2022.
  21. ↑ «Rekordstor fest i Oslos gater under prideparaden». www.aftenposten.no. 1. juli 2023. Besøkt 29. august 2024.
  22. ↑ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 29. august 2024.
  23. ↑ «Oslo pride-parade 2024: Se bildene fra folkefesten». www.aftenposten.no. 29. juni 2024. Besøkt 29. august 2024.
  24. ↑ Protokoll fra årsmøtet i LLH Oslo og Akershus 2014 Arkivert 27. april 2014 hos Wayback Machine.
  25. ↑ NRK (25. juni 2005). «Homoparade satte Oslo på skeive». NRK. Besøkt 24. juni 2020.
  26. ↑ Redaksjon, Aftenposten. «Velkommen til Oslo, Europride!». Aftenposten. Besøkt 24. juni 2020.
  27. ↑ «Tusenvis i gatene under Europride-paraden i Oslo». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020.
  28. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Ruud-Johansen, Petter (8. mai 2020). «Nominer kandidater til Æresprisen og Frydprisen 2020». FRI Oslo og Viken. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 28. juni 2020.
  29. 1 2 «På vei mot drømmen …». Klassekampen. 2. juli 1984. s. 10.
  30. 1 2 «700 glade homser». Klassekampen. 1. juli 1985. s. 15.
  31. 1 2 «600 i homo-marsj». Nasjonalbiblioteket/www.nb.no. Klassekampen. Besøkt 24. juni 2020.
  32. ↑ «(+) Dette er hjemmet som har våket over både adel og aids». www.f-b.no (på norsk). 27. januar 2019. Besøkt 24. juni 2020.
  33. 1 2 «Homopris til Kirkens Bymisjon». Aftenposten Aften. 18. juli 1988. s. 5.
  34. 1 2 «Homomarsj med drilltropp». Klassekampen. 1. juli 1991. s. 12.
  35. 1 2 «Landet rundt: Homofryd og Homofobprisen 1992». NTB. 22. juni 1992.
  36. 1 2 Hovland, Kirsti (21. juni 1993). «Tonje fikk homo-pris». VG. s. 48.
  37. 1 2 «HOMOFOBPRIS TIL HANS J. RØSJORDE». NTB. 19. juni 1994.
  38. 1 2 «Homopriser utdelt». NTB. 23. juni 1995.
  39. ↑ «HOMOPRISER TIL REKLAMEBYRÅ OG PROFESSOR». NTB. 23. juni 1996.
  40. 1 2 3 «Homomarsjen 1997». Klassekampen. 23. juni 1997.
  41. 1 2 3 «Pinsemenigheten fikk Årets Homofobpris». NTB. 26. juni 1999.
  42. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Engesbak, Reidar (16. juni 2015). «Hvem fortjener Homofrydprisen?». blikk.no (på norsk). Besøkt 24. juni 2020.
  43. ↑ «Homofrydpris til Skeivt arkiv». Skeivt arkiv. 22. juli 2015. Besøkt 24. juni 2020.
  44. ↑ Tollefsen, John Trygve (26. juni 2016). «Rekordparaden – se bildene». Gaysir. Besøkt 24. juni 2020.
  45. 1 2 3 «Æresprisen 2020 til Guro Sibeko». Gaysir. Besøkt 28. juni 2020.
  46. 1 2 «Støttegruppa 25. juni får ærespris under avslutningen av Pride». vartoslo.no. 1. juli 2023. Besøkt 2. juli 2023.
  47. 1 2 Engesbak, Reidar (26. juni 2024). «Ærespriser til Aasmund Robert Vik og Skeiv Ungdom». www.blikk.no. Besøkt 24. oktober 2024.
  48. ↑ «Æresprisen til Reidar Engesbak». Gaysir. 22. juni 2019. Besøkt 24. juni 2020.
  49. ↑ «Ingen homofobpris». blikk.no (på norsk). 16. juni 2009. Besøkt 28. juni 2020.
  50. ↑ «600 i homomarsjen». Klassekampen. 29. juni 1987. s. 7.
  51. ↑ «TilbakeBLIKK». blikk.no (på norsk). 21. mars 2010. Besøkt 28. juni 2020.
  52. ↑ «Homopriser». Laagendalsposten. Nasjonalbiblioteket. 24. juni 1996. Besøkt 28. juni 2020.
  53. ↑ «Sommer! Politiet stoppet puppeshow». Dagbladet. 21. juni 1998.
  54. ↑ Hofstad, Morten (24. juni 2000). «Kronprinsen får homo-hyllest». Dagsavisen. s. 8.
  55. ↑ NRK (16. juni 2001). «Får årets Homofrydpris». NRK. Besøkt 28. juni 2020.
  56. ↑ «Homofryd pris til Shabana og homofob pris til Larsen». Utrop (på engelsk). Besøkt 28. juni 2020.
  57. ↑ «Homofob-pris til Frelsesarmeen». www.fvn.no. Arkivert fra originalen 29. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020.
  58. ↑ «VÅTE KYSS: 3500 trosset sommeregnet og deltok i den årlige Homoparaden i Oslo». Dagbladet. 27. juni 2004. s. 11.
  59. ↑ «Ærespris til Rolf Angeltvedt». blikk.no (på norsk). 26. juni 2005. Besøkt 28. juni 2020.
  60. ↑ «Skeive dager med reklame for årets homofob». blikk.no (på norsk). 27. juni 2006. Besøkt 28. juni 2020.
  61. ↑ «Gaysir». Gaysir. Besøkt 28. juni 2020.
  62. ↑ «Lae ble æreshomo». blikk.no (på norsk). 30. juni 2007. Besøkt 28. juni 2020.
  63. ↑ Jørgen Berge (28. juni 2008). «Her er årets homofob». Nettavisen. Besøkt 28. juni 2020.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oslo_Pride&oldid=25855263»