Viggo Ullmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Viggo Ullmann
Portrett av Viggo Ullmann(cropped).jpg
Født 21. desember 1848
Død 1910
Mor Vilhelmine Ullmann
Søsken Ragna Nielsen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke Politiker
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge

Johan Christian Viggo Ullmann (født 21. desember 1848 i Kristiania, død 30. august 1910 i Vestre Aker) var en norsk pedagog og politiker (Venstre).

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av forfatterinnen Vilhelmine Ullmann og bror av kvinnesakskvinnen Ragna Nielsen. Han var far til barna Halfdan, Vilhelm, Signe og Ragnar, og oldefar til Liv Ullmann.

Pedagogisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han oppnådde filologisk embedseksamen (cand.phil) i 1875, hvorpå han arbeidet som lærer ved folkehøgskolene i Nedenes (Skjulestad, Østre Moland og Landvik), Bratsberg, Drangedal, Gjerpen, Vinje. Den frisinnede folkehøgskolen i Seljord (Seljord Folkehøgskule) var hans verk (1880), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget Det Norske Samlaget, samt redaktør for avisen Varden. Hans pedagogikk var preget av Grundtvigs idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra Henry George.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han var leder av partiet Venstre (1893-1894 og 1898-1900), stortingsrepresentant for Bratsberg i perioden 1885-1900, Venstres parlamentariske leder 1893–1894 og stortingspresident 1892-94, 1897 og 1898-1900.[1] Videre hjalp han Kvindestemmeretsforeningen (ledet av hans søster, Ragna Nielsen) med utformingen av forslag til grunnlovsendring, noe som brakte ham i konflikt med enkelte religiøse samfunn.

Sammen med Wollert Konow var han sentral i Norges Fredslag og stod senere for etableringen av Stortingets Fredsforening (1890), samt Fredsbrevet til Kongen (1890). Første varamedlem Nobelkomiteen 7. august 18975. juni 1900. Fra 1902 til sin død var han amtmann i Bratsberg amt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Ullman foresto også en del bokutgivelser, Plutarks levnetsbeskrivelser, 2 bind 1876-1877, oversettelse; Ammianus Marcellinus’s 25 aar av Roms historie i 3 bind 1877-1881, oversettelse; og

Portrett av Viggo Ullmann

Haandbok i verdenshistorien i 4 bind, 1899-1905. Ellers kan nevnes at Viggo Ullmann i sine gutteår, var modell for Viggo Viking i Jørgen Moes barnebok «I Brønden og i Tjærnet» (1855).

Andre med samme navn[rediger | rediger kilde]

Han var oldefar til Liv Ullmann, hvis far var ingeniør og også hadde navnet Viggo Ullmann. Norges første sosiallege var hans barnebarn, og hadde også navnet Viggo Ullmann (Lillehammer, 1920-).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ivar Fløistad, Viggo Ullmann og Følkehøgskolen i Austre Moland 1873 – 1875
  • Østvedt, Einar: «Viggo Ullmann» i Årbok for Telemark 1968

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Thomas Cathinco Bang, Sivert A. Nielsen
Olaus Olsen Eskeland, Emil Stang d.e. 
Stortingspresident
Etterfølger:
 Edvard A. Liljedahl
Carl C. Berner