Per Kleppe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Per Kleppe
Per Kleppe.jpg
Per Kleppe på Arbeiderpartiets landsmøte april 2009.
Født13. april 1923 (94 år)
Kristiania, Norge
Utdannet ved Universitetet i Oslo
UtdannelseSosialøkonom
Yrke Samfunnsøkonom, politiker, faglitterær forfatter
Parti Arbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Finlands løves orden
Norges minister for samordnet langtidsplanlegging
1. januar 1980–14. oktober 1981
RegjeringNordli, Brundtland I
Norges finansminister
16. oktober 1973–8. oktober 1979
RegjeringBratteli II, Nordli
ForgjengerJon Ola Norbom
EtterfølgerUlf Sand
Norges handels- og skipsfartsminister
17. mars 1971–18. oktober 1972
RegjeringBratteli I
ForgjengerOtto Grieg Tidemand
EtterfølgerHallvard Eika

Per Andreas Hildte Kleppe (født 13. april 1923 i Kristiania) er en norsk sosialøkonom og politiker (Ap). Han var statsråd i alle Arbeiderparti-regjeringene i 1970-årene, herunder den lengstsittende finansministeren på 1900-tallet med sine seks år i departementet 1973–1979.[1] Han var ellers handels- og skipsfartsminister 1971–1972 og minister for samordnet langtidsplanlegging 1980–1981. Kleppe stod «sentralt i utformingen av norsk økonomisk politikk i årene da grunnlaget for norsk oljeøkonomi ble lagt.»[1]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av advokat Knut Sigurd Kleppe (1897–1980) og husmor Nathalie Mathilde Andersen (1896–1973). Per Kleppe var fra 1951 gift med den svenskfødte redaktøren og ingeniørdatteren Margaretha Ström (1917–1997). For Per Kleppe var det i mange år et «åpent sår» at hans bror, Fartein Simling Kleppe, falt i kamper ved Kaprolat i Karelen sommeren 1944.[2] Levningene etter Kleppes bror ble funnet og identifisert sommeren 2009, og Fartein Simling Kleppe ble begravet i Ris kirke i Oslo i januar 2010.[2]

Han ble født i Kristiania, men flyttet med familien til Bergen som seksåring, og tok examen artium her i 1941. Videre har han sosialøkonomisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1956. Kleppe var sekretær i Finansdepartementet 1952–1953, sekretær i Statistisk sentralbyrå 1953–1954, sekretær i Forskningsrådenes fellesutvalg 1954–1957, heldagssekretær i Den finanspolitiske komité 1962–1963, avdelingssjef ved EFTA-sekretariatets økonomiske avdeling i Genève 1963–1967, utredningssjef ved Arbeiderbevegelsens utredningskontor 1967–1971 og 1972–1973 samt generalsekretær i EFTA 1981–1988. Etter sin tid i EFTA har han vært tilknyttet Forskningsstiftelsen Fafo, hvor han har deltatt i utredningsarbeid og aktuelle politiske debatter.[1]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Kleppe hadde en borgerlig bakgrunn, men orienterte seg mot arbeiderbevegelsen etter å ha hatt Trygve Bull som lærer på middelskolen, og meldte seg inn i AUF som 14-åring.[1] Kleppe tok kontakt med Arbeiderparti-miljøet i Oslo da han flyttet dit for å studere etter andre verdenskrig, og var formann i Sosialistisk Studentlag 1948–1949, det eneste medlemmet av AUFs sentralstyre med borgerlig bakgrunn 1949–1955 og formann i Det europeiske ungdomsråd 1953–1955.[1] Som student var han også varamedlem av Oslo bystyre 1952–1955 og 3. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1954–1957.

Etter fullendte studier var han statssekretær i Finansdepartementet 1957–1962, og som utredningssjef ved Arbeiderbevegelsens utredningskontor fikk han ansvaret for å trekke opp linjene for Arbeiderpartiets økonomiske politikk.[1] Deretter var han handels- og skipsfartsminister i Trygve Brattelis første regjering 1971–1972, og spilte en sentral rolle i forhandlingene om norsk medlemskap i EF.[1] Kleppe var forøvrig varamedlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1969–1981.

Kleppe var senere finansminister i Trygve Brattelis andre regjering og Odvar Nordlis regjering 1973–1979, og kom således inn i departementet med en sjelden faglig tyngde, men opplevde å bli utskjelt i media og upopulær i LO, som oppfattet ham som egenrådig.[1] Hans hovedoppgave var å holde økonomien igang og sikre full sysselsetting etter oljekrisen, som mange fryktet ville forårsake økonomiske nedgangstider internasjonalt.[1] Kleppe førte en keynesiansk motkonjunkturpolitikk for å redusere inflasjon og arbeidsløshet. Per Kleppes navn er også sterkt forbundet med «Kleppe-pakker». I 1979 gikk han over til å bli statsråd i Planleggingssekretariatet, eller minister for samordnet langtidsplanlegging, og trakk seg ut av rikspolitikken etter stortingsvalget 1981.

Senere har han vært involvert i en rekke offentlige utvalg, og ledet dessuten Arbeiderpartiets eldrepolitiske utvalg 1999–2007.

Blåkortsaken[rediger | rediger kilde]

I 1977 ble det avslørt at statsråder siden reorganiseringen av SAS i 1951, hadde hatt «blåkort» i den såkalte Blåkortsaken. Innehavere av kortet fløy gratis privat over hele verden. Kleppe som da var statsråd uttalte "Flyene går jo uansett"[3], en uttalelse som ble gjenstand for mye debatt og siden er hyppig sitert.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kleppe ble i 1989 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs orden. Han er også tildelt en rekke andre lands ordener, og er innehaver av storkors av den portugisiske Kristusordenen fra 1978, Det jugoslaviske flaggs orden med gullstjerne i halsbånd (3. klasse) fra 1987, storkors av Finlands løves orden fra 1988, storkors av Den islandske falkeorden fra 1988 og storkors av den svenske Nordstjerneordenen fra 1988.

Kleppe ble i 1979 tildelt pressefotografenes Snill Gutt-statuett.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Main aspects of economic policy in Norway since the war, Oslo 1968
  • EFTA-NORDEK-EEC. Analys av de nordiska ländernas integrationsproblem, Stockholm 1970
  • Med Førde, Einar et al.: Næringslivet på anklagebenken, Oslo 1972
  • Bank- og kredittvesenet 2. utg, Tiden Oslo
  • Med Didriksen, Jan: «Hvem tjener på industrien?», i Industriforum, Oslo 1977
  • Norsk økonomi og dens internasjonale sammenheng, Oslo 1979
  • «Utviklingen av de offentlige utgifter og styringen av disse i de nordiske land i 70-årene», i Nordisk Administrativt tidsskrift, København 1981
  • «Synspunkter på norsk sentraladministrasjon», i Nordisk Administrativt tidsskrift, København 1982
  • «International trends in developments of production and industrial structure»", EFTA occasional papers no. 1, Genève 1983
  • «Status for Keynesianitan», EFTA occasional papers no. 3, Genève 1983
  • «Motkonjunkturpolitikken i midten av 1970-årene» i: Full sysselsetting og økonomisk vekst. Festskrift til Eivind Erichsen, Oslo 1987
  • «Kan Stortingets budsjettsaldering forenkles?», i Med Finanskomiteen i arbeid, Oslo 1988
  • Norges vei til Europa, Ascehoug Oslo 1989
  • Visjonen og hverdagen, Tiden Oslo 1990
  • «Kampen om 70-åra», i Festskrift til Gudmund Hernes, FAFO 1991
  • «Internasjonaliseringen og sysselsettingen», i Tanker om ledelse – i kjølvannet av LOS 1994
  • «Økonomisk vekst og konkurranseevne – hva er de sentrale faktorene?», i Per Heum og Dag Stokland (red.): Internasjonalisering og nasjonal næringspolitikk. FAFO-rapport 173/SNF-rapport nr. 60 1994
  • Solidaritetsalternativet: fortid og framtid. Fafo-rapport 279, Oslo 1999
  • Arbeidslinjer og de svake gruppene på arbeidsmarkedet. Fafo-rapport 280, Oslo 1999
  • Bedre tjenesteyting i kommunene. Fafo 297, Oslo 1999
  • Kleppepakke, Meninger og minner fra et politisk liv, Aschehoug Oslo 2003

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Norderval, Ingunn. «Per Kleppe». Norsk biografisk leksikon. 
  2. ^ a b Bryne, Arvid (1. februar 2010). «Etter 66 år fikk Per Kleppe begravet broren sin». Dagbladet. Besøkt 10. mai 2012.  Onsdag for to uker siden ble de jordiske levningene av Fartein Simling Kleppe begravet i Ris kirke i Oslo. Den atten år gamle gutten fra Bergen meldte seg som frivillig for å kjempe på tysk side på Østfronten og ble SS-Jäger i 6. SS Gebirgs-Division Nord, SS-Skijegerbataljon Norge. Han falt 25. juni 1944 på Kaprolat-høyden i Karelen, på det som i dag er russisk side av grensa mot Finland.
  3. ^ «Svekket tillit». Aftenposten, Schibsted. 15. februar 2011. 
  4. ^ Norgesrevyen nr 1, 1979.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]