Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Kart over Pale of Settlement

Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland (russisk: Черта оседлости — Tsjerta osedlosti) var en vestlig grenseregion i Tsar-Russland der permanent bosetning for jøder var tillatt. Området gikk fra demarkasjonslinjen i øst (selve pale) til grensen mot Sentral-Europa.

Pale[rediger | rediger kilde]

I internasjonal historieforskning benyttes ofte det engelske begrepet «Pale of Settlement» for det jødiske bosetningsområdet. Pale betyr påle og i overført betydning grense. Ordet pale kommer opprinnelig fra latin palus, som betyr stake. Ordet palisade kommer fra den samme rot. En pale var da en region hvor det gjelder egne lokale lover. Uttrykket bortenfor palen («beyond the pale») kommer av dette. Selv om regionen Pale kun utgjorde tyve prosent av europeisk Russland, samsvarte området med de historiske grensene til Det polsk-litauiske samveldet, og omfattet store deler av dagens Litauen, Hviterussland, Polen, Moldova, Ukraina samt deler av det vestlige Russland.[trenger referanse] Noen av byene innenfor regionen var allikevel ikke med i Pale.[trenger referanse] Et begrenset antall jøder hadde tillatelse til å bo utenfor Pale.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Pale ble først opprettet av Katarina den store i 1791 etter flere forfeilede forsøk fra hennes forgjengere, særskilt keiserinne Elisabeth, å få jødene helt og holdent fjernet var Russland, så sant de ikke konverterte til Den russisk-ortodokse kirke, statsreligionen. Grunnene for opprettelsen var hovedsakelig økonomiske og nasjonalistiske.[trenger referanse] Mens det russiske samfunn tradisjonelt hadde vært inndelt i adelen, leilendingene og presteskapet, førte den industrielle framgangen til opprettelsen av en middelklasse som raskt ble fylt av jøder som ikke tilhørte noen av de andre samfunnsklassene.[trenger referanse] Ved å begrense områdene for jødisk bosteder forsøkte keisermakten å sikre seg at middelklassen vokste fram uten et jødisk mindretall.[trenger referanse]

Pale som institusjon ble mer betydningsfullt som følge av den andre delingen av Polen i 1793, fram til da hadde Russlands jødiske befolkning vært ganske begrenset.[trenger referanse] Annekteringen av polsk-litauiske områder økte den jødiske befolkningen betydelig. På sitt høydepunkt hadde Pale, inkludert de nye polske og litauiske områdene, en jødisk befolkning på over fem millioner, og representerte den største konsentrasjonen (40 prosent) av verdens jødiske befolkning på denne tiden.[trenger referanse]

Fra 1791 til 1835, og fram til 1917, var det forskjellige endringer av grensene for Pale, slik at enkelte områder var ulikt åpen eller helt stengt, slik som i Kaukasus.[trenger referanse] I perioder var det forbudt for jøder å bo i jordbrukssamfunn eller i bestemte byer, som Kiev, Sevastopol og Jalta, og de ble tvunget til å flytte til små provinsbyer, noe som fostret framveksten av shtetler.[trenger referanse] Jødiske handelsmenn av første laug, mennesker av høyere eller spesiell utdannelse, kunstnere eller kunsthåndverkere, soldater, innrullert i henhold til rekrutteringsloven av 1810, og deres etterkommere hadde rettigheten til å bo utenfor Pale.[trenger referanse] I en del perioder ble det gitt særskilte dispensasjoner for å jøder å bo i de større byene, men disse var få, og flere tusen jøder ble forvist til Pale fra St. Petersburg og Moskva så sent som i 1891.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sorkin, David (1997): The illustrated history of the Jewish people, red. Nicholas de Lange, Aurum press, ISBN 1854 105302
  • Mendes-Flohr, Paul & Reinharz, Jehuda (red) (1995): The Jew in the Modern World: A Documentary History, Oxford University Press USA. ISBN 978-0-19-507453-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]