Den røde armé
| Den røde armé | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Basisdata | |||
| Aktiv: | 29. januar 1918–26. desember 1991 | ||
| Land: |  Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1918-1922) Sovjetunionen (1922-1991) |
||
| Overordnet enhet: | Sovjetunionens forsvar | ||
| Type: | Armé | ||
| Størrelse: | 3 156 000 (1956) | ||
| Hovedkvarter: | Moskva | ||
| Operativt oppdrag: | |||
| Innsatser: | Den russiske borgerkrigen Vinterkrigen Andre verdenskrig Koreakrigen 17. juni-oppstanden Oppstanden i Ungarn Invasjonen av Tsjekkoslovakia Ogaden-krigen Afghanistan-krigen Nagorno-Karabakh-krigen Augustkuppet |
||
Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-Krestjanskaja Krasnaja Armija, РККА: Рабоче-Крестьянская Красная Армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918. Denne hæren ble så Sovjetunionens væpnede styrker etter opprettelsen av unionen i 1922. Den røde armé ble stiftet og organisert av Leo Trotskij, og omfattet raskt nesten fire millioner mann (under borgerkrigen). Til å begynne med besto Den røde armé av arbeidere, tidligere soldater, intellektuelle og svært mange bønder som var redde for å miste jorda de hadde tilegnet seg under den russiske revolusjonen.
I begynnelsen var deltakelse i hæren basert på frivillighet, og man hadde verken grader eller utmerkelser av noe slag. Offiserene ble valgt gjennom en demokratisk prosess. 29. mai 1918 ble det imidlertid obligatorisk for menn i alderen 18 til 40 år å verve seg.
Foruten den russiske borgerkrigen deltok Den røde armé også i den polsk-sovjetiske krig, samt invadering av andre ferske stater fra det tidligere Tsar-Russland, beliggende i Kaukasus og Sentral-asia.
Etter 2. verdenskrig – i 1946 – skiftet styrkene navn til Sovjethæren.
Navnet spiller på kommunismens symbolfarge rødt.
Etter Sovjetunionens opprettelse i 1922[rediger | rediger kilde]
Stalins utrenskninger i det sovjetiske offiserskorpset på 1930-tallet fjernet mange av hærens dyktigste menn. Like fullt deltok Den røde armé kamper mot Finland i vinterkrigen 1939-1940 og mot japanerne ved Khalhin Gol i det nordlige Mongolia. Vinterkrigen viste hvor dårlig organisert Den røde armé var, og dette var en direkte faktor til at Hitler valgte å invadere Sovjetunionen.
Ved Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 ble det raskt tydelig hvor dårlig organisert og trent hæren var. Til tross for at den ved krigsutbruddet talte 4,8 millioner soldater, skapte det tyske angrepet panikk og kaos på sovjetisk side. Den røde armé klarte ikke å hindre at Wehrmacht i desember 1941 hadde nådd utkanten av Moskva og tatt hundretusener av sovjetiske soldater til fange. Krigslykken snudde gradvis i russernes favør det påfølgende året og i mai 1945 kunne soldater fra Den røde armé heise sovjetflagget over riksdagen i den tyske hovedstaden Berlin.
Den røde armé har i ettertid fått mye av æren for at Wehrmacht ble presset tilbake, og at aksemaktene tapte andre verdenskrig. Den røde armés omdømme er imidlertid sterkt tynget av utallige bevis på at de sovjetiske soldatene gjorde seg skyldige i grove krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på menneskerettighetene. En rekke kilder, inkludert The Guardian, antar at to millioner tyske kvinner ble voldtatt av sovjetiske soldater.[trenger referanse] Den røde hær stod blant annet bak omfattende etnisk rensning av millioner av mennesker, deltok i massakrer og i deportasjon av millioner til Stalins konsentrasjonsleirer, Gulag.[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Den keiserlige russiske hær, hærstyrkene i Det russiske keiserriket 1721-1917
- Sovjethæren, hærstyrkene i Sovjetunionen 1946-1991
- Russlands forsvar, militærvesenet i Russland fra 1992
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Army of the Soviet Union – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- RKKAs deltagelse under andre verdenskrig Engelsk side.
- "They raped every German female from eight to 80" Engelsk side.
|
