Den røde armé

Den røde armé

Basisdata
Aktiv:		29. januar 1918–26. desember 1991
Land:		Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1918-1922) Sovjetunionen (1922-1991)
Overordnet enhet:		Sovjetunionens forsvar
Type:		Armé
Størrelse:		3 156 000 (1956)
Hovedkvarter:		Moskva

Operativt oppdrag:
Innsatser:		Den russiske borgerkrigen Vinterkrigen Andre verdenskrig Koreakrigen 17. juni-oppstanden Oppstanden i Ungarn Invasjonen av Tsjekkoslovakia Ogaden-krigen Afghanistan-krigen Nagorno-Karabakh-krigen Augustkuppet

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945.

Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Innhold

1 Fra begynnelsen
2 Etter Sovjetunionens opprettelse i 1922
3 Distinksjoner 1924-1935
4 Referanser
5 Se også
6 Eksterne lenker

Fra begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Denne hæren ble så Sovjetunionens væpnede styrker etter opprettelsen av unionen i 1922. Den røde armé ble stiftet og organisert av Leo Trotskij, og omfattet raskt nesten fire millioner mann (under borgerkrigen). Til å begynne med besto Den røde armé av arbeidere, tidligere soldater, intellektuelle og svært mange bønder som var redde for å miste jorda de hadde tilegnet seg under den russiske revolusjonen.

I begynnelsen var deltakelse i hæren basert på frivillighet, og man hadde verken grader eller utmerkelser av noe slag. Offiserene ble valgt gjennom en demokratisk prosess. 29. mai 1918 ble det imidlertid obligatorisk for menn i alderen 18 til 40 år å verve seg.

Foruten den russiske borgerkrigen deltok Den røde armé også i den polsk-sovjetiske krig, samt invadering av andre ferske stater fra det tidligere Tsar-Russland, beliggende i Kaukasus og Sentral-Asia.

Etter 2. verdenskrig – i 1946 – skiftet styrkene navn til Sovjethæren.

Navnet spiller på kommunismens symbolfarge rødt.

Etter Sovjetunionens opprettelse i 1922[rediger | rediger kilde]

Stalins utrenskninger i det sovjetiske offiserskorpset på 1930-tallet fjernet mange av hærens dyktigste menn. Like fullt deltok Den røde armé kamper mot Finland i vinterkrigen 1939-1940 og mot japanerne ved Khalhin Gol i det nordlige Mongolia. Vinterkrigen viste hvor dårlig organisert Den røde armé var, og dette var en direkte faktor til at Hitler valgte å invadere Sovjetunionen.

Ved Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 ble det raskt tydelig hvor dårlig organisert og trent hæren var. Til tross for at den ved krigsutbruddet talte 4,8 millioner soldater, skapte det tyske angrepet panikk og kaos på sovjetisk side. Den røde armé klarte ikke å hindre at Wehrmacht i desember 1941 hadde nådd utkanten av Moskva og tatt hundretusener av sovjetiske soldater til fange. Krigslykken snudde gradvis i russernes favør det påfølgende året og i mai 1945 kunne soldater fra Den røde armé heise sovjetflagget over riksdagen i den tyske hovedstaden Berlin.

Den røde armé har i ettertid fått mye av æren for at Wehrmacht ble presset tilbake, og at aksemaktene tapte andre verdenskrig. Den røde armés omdømme er imidlertid sterkt tynget av utallige bevis på at de sovjetiske soldatene gjorde seg skyldige i grove krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på menneskerettighetene. En rekke kilder, inkludert The Guardian, antar at to millioner tyske kvinner ble voldtatt av sovjetiske soldater.^{[trenger referanse]} Den røde hær stod blant annet bak omfattende etnisk rensning av millioner av mennesker, deltok i massakrer og i deportasjon av millioner til Stalins konsentrasjonsleirer, Gulag.^{[trenger referanse]}

Distinksjoner 1924-1935[rediger | rediger kilde]

Kategori	Stilling i hæren	Stilling i luftforsvaret
K1	Patruljefører og likestilte	Yngre mekaniker
K1	Lagfører og likestilte	Yngre mekaniker
K2	Stedfortredende troppsjef og likestilte	Mekaniker
K2	Kompanisenior	Eldre mekaniker
K3	Troppsjef og likestilte	Troppsjef
K4	Sjef selvstendig tropp og likestilte	Yngre flyger
K5	Kompanisjef Kompanipolitruk og likestilte	Eldre flyger
K6	Stedfortredende bataljonssjef	Vingsjef
K7	Bataljonssjef Bataljonskommissar og likestilte	Skvadronssjef
K8	Stedfortredende regimentssjef og likestilte	Sjef for selvstendig skvadron
K9	Regimentssjef Regimentskommissar og likestilte	Sjef for luftving
K10	Brigadesjef Brigadekommissar og likestilte	Sjef for flystasjon
K11	Divisjonssjef Divissjonskommissar og likestilte	Sjef for flybrigade
K12	Korpssjef Korpskommisar og likestilte	ingen tilsvarende
K13	Stedfortretende armésjef og likestilte	Stedfortredende sjef for luftforsvaret
K14	Armésjef Armékommissar og likestilte	Sjef for luftforsvaret
Källa: ^[1]