Polen-Litauen
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Rzeczpospolita Obojga Narodów (pl) Abiejų tautų respublika (lt) Рэч Паспалі́тая (be) Regnum Serenissimum Poloniae (la) Det polsk-litauiske samveldet | ||||
Statsunion | ||||
| ||||
---|---|---|---|---|
Våpenet til Det polsk-litauiske samveldet | ||||
Motto Si Deus Nobiscum quis contra nos (latin Om Gud er med oss, hvem er da mot oss) Pro Fide, Lege et Rege (latin: For tro, rett og konge, siden 1700-tallet) | ||||
Det polsk-litauiske samveldet på sitt største | ||||
Hovedstad | Ikke spesifisert | |||
Språk | latin, polsk, ruthensk og andre | |||
Religion | Romersk-katolsk, ortodoks, protestantisme (i vest), jødedom, islam (hovedsakelig tatarer og tyrkere i sør) | |||
Styreform | Monarki | |||
Konge av Polen | Liste | |||
Storfyrste av Litauen | Liste | |||
Lovgivende forsamling | Sejmen | |||
Historie | ||||
- Unionen opprettet | 1. juli 1569 | |||
- 1. deling | 5. august 1772 | |||
- 3. mai-konstitusjonen | 3. mai 1791 | |||
- 2. deling | 23. januar 1793 | |||
- 3. deling | 24. oktober 1795 | |||
Areal | ||||
- 1582 | 815 000 km² | |||
- 1618 | 990 000 km² | |||
Innbyggere | ||||
- 1582 est. | 6 500 000 | |||
Befolkningstetthet | 8 /km² | |||
- 1618 est. | 10 500 000 | |||
Befolkningstetthet | 10,6 /km² |
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på hviterussisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая Абодвух Народаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Samveldet var en fortsettelse av en personalunion mellom de to statene, som hadde eksistert siden 1386. Unionen var en av de største statene i Europa og motstod angrep fra Korsridderordene, mongolene, Russland, Det osmanske riket og Sverige i over to århundrer.
Samveldet ble delt mellom Preussen, Østerrike og Russland i årene 1772–1795, og opphørte å eksistere i 1795.
Historie[rediger | rediger kilde]
Lublinunionen[rediger | rediger kilde]
Polen og Litauen ble formelt forent i Lublinunionen i 1569. Riket ble deretter styrt av en valgt monark som fungerte i embedene som konge av Polen og storfyrste av Litauen. Kongen styrte sammen med parlamentet, Sejmen, og i samråd med et Senat. De to delene av riket beholdt hver sin armé, administrasjon og lovverk.
Huset Vasa[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Huset Vasa
Nedgangstider[rediger | rediger kilde]
Polens tre delinger[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Polens tre delinger
Organiseringen av staten og embedsverket[rediger | rediger kilde]
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Samveldet var et føydalt jordbrukssamfunn basert på utnyttelsen av livegne.[1] Slaveri som sådan var forbudt i Polen fra 1400-tallet og i Litauen fra 1588, men bøndene var likevel bundet til landeierens jord gjennom arbeid på såkalte folwark, storgods der produksjonen var eksportorientert. Denne ordningen fungerte godt for szlachtaen i samveldets tidlige år, da det var store penger å tjene på eksport av korn. Systemet kom imidlertid under press fra og med slutten på 1600-tallet, da adelen økte arbeidsplikten for å kompensere for fallende kornpriser.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Samveldet var en viktig arena for utvikling av moderne sosiale og politiske idéer. Det var berømt for sin uvanlige kvasi-demokratiske politiske modell, hyllet av filosofer som Erasmus. Under motreformasjonen var Polen-Litauen også kjent for sin uvanlig store grad av religiøs toleranse, der katolske, jødiske, ortodokse, protestantiske og til og med muslimske samfunn sameksisterte på fredelig vis.
Ettertiden[rediger | rediger kilde]
Etter Napoleonskrigene ble gjenreising av en polsk stat en stadig mer populær sak hos liberale i Vest-Europa, og det kulminerte med at polsk uavhengighet ble en av Wilsons 14 punkter, som amerikansk krav til fredsforhandlingene etter første verdenskrig.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «The Polish Lithuanian Commonwealth», fra The Institute of World Politics, YouTube