Jalta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsikt over Jalta fra Ai-Petri-fjellet

Koordinater: 44°29′58″N 34°10′12″Ø Jalta (russisk: Ялта, ukrainsk: Ялта, krimtatarisk: Yalta) er en by på Krim. Den ligger på nordkysten av Svartehavet. Byen har 200 000 innbyggere.

Fra 1783 tilhørte byen Russland, før den ble overgitt til Ukraina. Innbyggerne er i overveiende grad russere.

Nær byen ligger Livadiapalasset som tidligere var tsarfamiliens sommerresidens og hvor Jaltakonferansen fant sted. I Sovjettiden var palasset først barnehjem, senere rekreasjonssted for sovjeteliten. I dag er deler av palasset museum. Byen er et utpreget turistmål, med sitt behagelige klima, vakker natur og mange strender.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jalta ble grunnlagt på 1300-tallet som en bysantinsk koloni.

Jalta ble det russiske rikes viktigste sjøbadby på 1800-tallet da Tsar Alexander II lot bygge sin sommerresidens i nærliggende Livadija. Aristokrater som Lev Tolstoj og Anton Tsjekhov tilbragte lang tid her.

Jalta-confer.jpg
Livadiapalasset i Jalta

Byen er mest kjent for Jaltakonferansen mellom Churchill, Roosevelt og Stalin under den annen verdenskrig.

Jalta stod seg senere som en av Sovjetunionens fornemste kurbyer.Den havnet atter i begivenhetenes sentrum i 1991 da Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov ble holdt som fange i sin egen datsja utenfor Jalta under noen hektiske dager. Det endte med at hele Sovjetunionen ble oppløst, og i Moskva utropte Boris Jeltsin seg selv til president over Russland.

Da Ukraina deretter ble selvstendig fikk Jalta de første årene se en nedgang i antall besøkende turister, mens turistene i større grad foretrakk Sotsji. Senere har Jalta tatt seg opp igjen som reisemål.