Novorossija

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Novorossija på kart som viser den politiske situasjonen i 1897
Neurussland 1855.png

Novorossija «Nye Russland», (russisk: Новоро́ссия, ukrainsk: Новоросія) er en historisk benevnelse på det land som ble innlemmet i Det russiske keiserdømmet etter besettelsen av Krim-khanatet i 1783 av Grigorij Potjomkin på vegne av Katarina den store. Den russiske kontrollen over området ble senere anerkjent gjennom Jassytraktaten av 1792.

Området omfatter deler av Ukraina, Bessarabia, Krimhalvøya og de nordlige breddene til Azovhavet og Svartehavet.

Som første guvernør over Novorossija preget Potjomkin utviklingen av dette området i svært stor grad. Han hadde svært frie fullmakter og i realiteten styrte dette som et enevelde. Han oppmuntret til både russisk og fremmed innvandring for å fremme utviklingen av området, særlig tyskere, polakker, italienere, grekere, serbere og andre. Denne fremmede innvandringen og russifiseringen da og senere av området har blant annet ført at russisk er mer vanlig i byene, mens ukrainsk snakkes mer på landsbygda.

Han grunnla en rekke byer, blant dem Odessa, Kherson, Mykolajiv, Sevastopol og Dnipro, samt den russiske Svartehavsflåten. Potjomkin stod for en sentralistisk politikk og fjernet det selvstyret som hetmanene tidligere hadde hatt, og integrerte de nyerobrede områdene inn i Det russiske keiserdømmet.

Ny anvendelse[rediger | rediger kilde]

Det geografiske begrepet ble gjenopplivet av den russiske presidenten Vladimir Putin i en TV-opptreden i april 2014. Han fremsatte spørsmålet om det var riktig at området på 1920-tallet ble tilført Ukrainsk SSR.[1] Den 18. oktober 1921 ble den Autonome sosialistiske sovjetrepublikken Krim etablert og var en del av Russiske SFSR fram til 1954.

Betegelsen er tatt i bruk igjen av russisktalende tilhengere av å løsrive de østlige provinsene av Ukraina og forene dem med Russland. I denne konteksten omfatter Novorossija de åtte provinsene lengst øst og syd i Ukraina, hvilket er et mye større område enn opprørerne har kontroll over (I tillegg til Krim som de facto allerede er anektert av Russland).

Kronologi over bygrunnleggelser[rediger | rediger kilde]

En rekke av de byer som ble grunnlagt i denne historiske fasen, er etterhvert blitt ganske store.

Første bølge[rediger | rediger kilde]

Annen bølge[rediger | rediger kilde]

Tredje bølge[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]