Ḥasidisk jødedom
Ḥasidisk jødedom, eller chasidisk jødedom,[a] er en fromhetsretning innen jødedommen som oppstod på 1700-tallet i Øst-Europa i de områdene som nå er Ukraina, og som baserer seg på den jødiske mystikken, kabbala.[1]
Grunnleggeren het rabbi Israel ben Elieser (1698–1760), også kalt Baal Shem Tov, «Mesteren av det gode navn». Denne tradisjonen vektlegger Guds allestedsnærvær, samt det hjertelige, meningsbærende forhold mellom mennesker. Chassid (ḥasid) er et hebraisk ord som opprinnelig betyr «from». Baal Shem Tov la særlig vekt på å formidle en lys, optimistisk og gledesfylt gudsforståelse til sine trosfeller, som var traumatisert av en serie pogromer.[2]
Noen av de ortodokse retningene er ekstra strenge. Jødene som tilhører disse retningene, lever for seg selv i egne boligområder, de går i spesielle klesdrakter og har sine egne skoler for barn og ungdom. Mennene har gjerne langt skjegg og sidelokker langs kinnet (peyos), og de går i svarte frakker og hatter. Hodeplaggene streimel, spodik og kolpik brukes av hasidiske menn, alt etter hvilken geografisk opprinnelse de har. I mange hasidiske retninger er det en norm at gifte kvinner bærer parykk – sheitel – og/eller et hodeplagg som på annen måte dekker håret fullstendig.[3]
-
Chaim Michoel Biberfeld med en streimel. -
Rabbiner ZT"L Boro Park med en spodik -
Rabbineren Moshe Leib Rabinovich med en kolpik. -
Dommer Rachel Freier bærer en sheitel, en parykk for gifte kvinner. Foto Jordan Rathkopf
Retningen legger vekt på den enkeltes religiøse erfaringer. Personlig bønn og glede over kontakten med Gud var det viktigste i jødedommen, mente de. Dette har de ḥasidiske gruppene holdt fast ved, samtidig som de er svært nøye med å følge de religiøse lovene.
En kjent folkelivsskildiring fra ḥasidisk miljø er musikalen Spelemann på taket, som tar utgangspunkt i boken Melkemannen Tevye[b] av Sholem Aleichem.
Kjente personer med ḥasidisk bakgrunn er blant annet filosofen Martin Buber, forfatterne Isaac Bashevis Singer (Nobelprisen i litteratur 1978), Israel Joshua Singer og Esther Kreitman (de tre var også søsken), og fredsaktivisten Elie Wiesel (som mottok Nobels fredspris i 1986).
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Per Kværne og Kari Vogt (1992). Kunnskapsforlagets religionsleksikon: religion og religiøsitet i vår tid. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 113. ISBN 8257304301.
- ^ «The Baal Shem Tov—A Brief Biography». www.chabad.org (på engelsk). Besøkt 3. januar 2021. «But Yisrael Baal Shem was far from an ordinary healer. As much as he aimed to cure his patients' physical illnesses, he sought to heal their ailing spirits. Yisrael taught them the importance that the Torah places on optimism and joy and encouraged them in their service of G‑d. It was this unique, twofold pursuit that earned Yisrael Baal Shem the additional, affectionate title "tov" ("good"), thus giving rise to his popular name—Rabbi Yisrael Baal Shem Tov.»
- ^ Bensoussan, Barbara (15. februar 2007). «Flipped Over the Wig». OU Life (på engelsk). Besøkt 21. mai 2024. «A woman, in order to be modest and to reserve the full measure of her beauty for her husband, had to cover her hair. . . with more hair? | My husband has a second good reason to nix the wig; he happens to be Sephardic, and several prominent Sephardic rabbis have ruled that wearing a wig is not a Sephardic custom. In our shul, which attracts a yeshiva-type Sephardic crowd, most of the women who wear wigs top them with a little hat or beret, Chasidic-style, to make it clear there is something covering the hair. One of them told me quite apologetically, “I wanted to cover my hair with only a scarf or beret, but it never looked good on me. My family comes from Egypt, where the Arabs all wore headscarves, so the scarf always felt very Arab to me—like the housemaid. So I finally bought a wig, but I added the hat.”»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hasidic Judaism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
