Anna av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anna av Russland
Anna Ivanova
Louis Caravaque, Portrait of Empress Anna Ioannovna (1730).jpg
Født 7. februar 1693
Moskva
Død 28. oktober 1740
St. Petersburg
Gravlagt Peter- og Pauluskatedralen
Ektefelle Friedrich Wilhelm Kettler
Far Ivan V av Russland
Mor Praskovja Saltykova
Søster Catharina Ivanovna, Praskovia Ivanovna
Nasjonalitet Russland
Religion Den ortodokse kirke

Anna I av Russland (russisk Анна Ивановна, Anna Ivanovna) (født 28. januarjul./ 7. februar 1693greg., død 17. oktoberjul./ 28. oktober 1740greg.) var regjerende tsarina av Russland fra 1730 til 1740.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Veien til tronen[rediger | rediger kilde]

Anna var datter av Ivan V av Russland og hans hustru Praskovja Fjodorovna Saltykova (1664–1723). Hun var også niese til Peter den store.

Peter den store fikk henne gift med hertug Frederick William av Kurland i november 1710, men på hjemreisen fra St. Petersburg i januar 1711 døde hennes mann av forspisning. Anna fortsatte å regjere som hertuginne av Kurland (nå vestre Latvia) fra 1711 til 1730 med den russiske residenten, Peter Bestusjev, som rådgiver.

Hun giftet seg ikke etter mannens død, men hennes fiender anklaget henne for en affære med grev Biron i mange år.

Keiserinne[rediger | rediger kilde]

Da Peter 2., Russlands keiser, døde, utnevnte Russlands Høye Råd under fyrst Dmitry Galizine Anna til keiserinne i 1730. De hadde håpet at hun ville føle seg i gjeld til adelen for sin uventede lykke og bare være en nikkedukke. I håp om å etablere et konstitusjonelt monarki i Russland overtalte de henne til å skrive under dokumenter som reduserte hennes makt. Men disse viste seg å bare være små hindringer for henne, og snart hadde hun etablert seg som en autokratisk hersker ved å bruke populariteten fra garden og lavadelen.

Rubelmynt fra året 1739, med keiserinnen

Anna mistrodde russiske adelsmenn, og holdt dem borte fra alle maktposisjoner. Isteden ga hun dem til baltiske tyskere. Hun hadde særlig tillit til Ernst Johann von Biron, som fikk stor betydning for Russlands utenrikspolitikk. Grev Biron fikk også - under hennes navn - henrettet 12.000 sammensvorne som planla oppørrt, og forvist ytterlige 20.000 til Sibir.

Anna av Russland allierte Russland med den tysk-romerske keiser Karl VI, og gjorde kurfyrst Friedrich August II av Sachsen til konge av Polen etter de polske arvefølgekrigene.

I 1736 angrep hun det ottomanske rike, men Karl sluttet separatfred med tyrkerne og tvang Anna til å gjøre det samme. Hennes styre markerte begynnelsen på Russlands store territorielle ekspansjon inn i Sentral-Asia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Peter II 
Regjerende tsarina av Russland
Etterfølger:
 Ivan VI