Odessa
| Odessa Odesa | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Одесса Одеса | |||||
 Operahuset i Odessa | |||||
| |||||
| Land |  Ukraina | ||||
| Oblast |  Odessa oblast | ||||
| Grunnlagt | 1794 | ||||
| Tidssone | EET | ||||
| Postnummer | 65000–65480 | ||||
| Retningsnummer | 048 | ||||
| Areal | 236,9 km² | ||||
| Befolkning | 1 017 699[1] (2020) | ||||
| Bef.tetthet | 4 295,9 innb./km² | ||||
| Høyde over havet | 40 meter | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
Posisjonskart   Odessa Odesa Odessa (Ukraina) | |||||
 Odessa 46°28′39″N 30°43′57″Ø | |||||
Odessa (russisk: Одесса) eller Odesa (ukrainsk: Одеса) er en havneby i Odessa oblast i Ukraina. Byen ligger ved bredden av Svartehavet og var tidligere en sovjetisk marinebase. Odessa er den tredje største byen i Ukraina. Byen fikk sitt nåværende navn da russerne opprettet fortet. De aller fleste innbyggerne i Odessa er russisktalende.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det har vært bosetting i området minst siden 1396 under navnet Kachibey. Tartarer er belagt på stedet siden senest 1415.
Det moderne Odessa ble grunnlagt 2. september 1794 på territorium som i 1789 var blitt annektert av Russland fra Det osmanske rike. På stedet fanted det da bare et enklere fort, oppført 1764. Byen ble oppkalt etter antikkens gresk-romerske koloni Odessos, tilsvarende dagens Varna i Bulgaria.
Under guvernør Armand Emmanuel du Plessis de Richelieu (senere fransk statsminister), ble byen utviklet, og i 1814 hadde den 35.000 innbyggere.[2]
Byen fortsatte å vokse sterkt, særlig i perioden 1817-59 da Odessa var frihavn, og dens betydning tiltok ytterligere i 1866 ved ferdigstillingen av jernbanen til Kiev og Kharkov. I 1852 hadde byen 97.000 innbyggere, og i 1900 var det 449.673. Særlig påtagelig ble den store befolkningen av fattige arbeidere. I samband med Den russiske revolusjon i 1905 utbrøt voldsomme kamper i Odessa, og befolkningen gikk ned med 80.000. Men i 1912 var den igjen økt, til 631.040.
Etter Kerenskij-regjeringens fall i 1917 var Odessa lenge et sentrum for kontrarevolusjonære styrker og utenlandske intervensjonsstyrker. Først i 1920 klarte Den røde armé å ta kontroll over byen, hvis befolkning da hadde sunket til 314.480.[3]
Odessa ble sterkt skadet under andre verdenskrig. Odessamassakren pågikk 22. -25. oktober 1941 hvor anslag på antall drepte varierer fra 15 000,[4] 25 000,[5] 40 000[6] og til og med opp til 50 000.[7][8] Byen var deretter hovedstad i det rumensk-styrte Transnistria-guvernementet til dette ble omgjort til «militærguvernementet mellom Dnestr og Bug» 29. januar 1944: Byen ble gjenerobret av Den røde armé 10. april 1944.
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Skipsverft, oljeraffinerier, kjemisk industri, metallindustri, næringsmiddelproduksjon, fiske og turisme er de viktigste næringsveier.
Arkitektur[rediger | rediger kilde]
Gater og hus ligger spredt ut på terrasserte åser omkring havnen. Arkitekturen i Odessa er sterkt påvirket av Frankrike og Italia og gir et kontinentalt inntrykk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://od.ukrstat.gov.ua/arh/demogr/demogr1_12_2019.htm.
- ^ Gunnar Carlquist (red.): Svensk uppslagsbok, bind 20, Malmö, 1937, s. 599
- ^ Gunnar Carlquist (red.): Svensk uppslagsbok, bind 20, Malmö, 1937, s. 599-600
- ^ Deletant, s.127
- ^ Final Report - Internation Commission on the Holocaust in Romania Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine., ss. 150, 152, besøkt 16. april 2015
- ^ Traşcă, ss.393, 398
- ^ Delia Radu: «Serialul 'Ion Antonescu şi asumarea istoriei' (episode 3)», BBC rumensk utgave, 1. august 2008
- ^ Weinberg, s.239
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Odessa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Одеса – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Odessas vekst og fall: En historie om politikkens betydning», artikkel av Eva-Kristin Urestad Pedersen i Minerva
Byer i Odessa oblast | |||
|---|---|---|---|
Administrativt senter: Odessa | |||
 | Ananjiv · Artsyz · Balta · Berezivka · Bilhorod-Dnistrovskyj · Biljajivka · Bolhrad · Tsjornomorsk · Izmail · Juzjne · Kilija · Kodyma · Kotovsk · Reni · Rozdilna · Tatarbunary · Teplodar · Vylkove |  | |
Byer utnevnt til heltebyer i det tidligere Sovjetunionen | ||
|---|---|---|
| Heltebyer |
|  |
| Heltefort | ||