Ortodoks jødedom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ortodoks jødedom er den strømning innen jødedommen som holder seg til en relativt strikt utlegning og anvendelse av de lover og etiske bud som først ble fastlagt i Talmud og senere kodifisert i lovsamlingen Shulhan Arukh. De kan ikke kle seg i farger, kun svart og hvitt, og mennene ber tre ganger hver dag. Den ortodokse jødedom holder seg til disse arbeider, og til de rabbinske kommentarer til dem som er vokst frem gjennom tiden fra ca. 1000 til ca. 1800.

Ortodokse jøder[rediger | rediger kilde]

De ortodokse jødene ønsker å følge alle de religiøse lovene og skikkene fra Toraen og Talmud. Menn og kvinner har forskjellige regler å følge. For eksempler deltar ikke kvinnene aktivt i gudstjenestene, for det er mennenes oppgave. Menn skal be til tre faste tider om dagen, mens kvinner er fritatt fra dette. De religiøse pliktene som kvinnene har, er knyttet til hjemmet. Ifølge den ortodokse jødedommen er det bare menn som kan bli rabbinere.

Noen av de ortodokse retningene er ekstra strenge. Jødene som tilhører disse retningene lever for seg selv i egne boligområder, de går i spesielle klesdrakter og har egne skoler for barn og ungdom. Mennene har gjerne langt skjegg, og peyos, sidelokker langs kinnet, og de går i svarte frakker og hatter.

En slik retning er hasidismen. Denne bevegelsen oppsto i Øst-Europa på 1700-tallet og la vekt på den enkeltes religiøse erfaringer. Personlig bønn og kontakten med Gud var det viktigste i jødedommen, mente de. Dette har de hasidiske gruppene holdt fast ved, samtidig som de er svært nøye med å følge de religiøse lovene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Orthodox Judaism – bilder, video eller lyd
religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.