Ortodoks jødedom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ortodokse jøder i Leopoldstadt i 1915.

Ortodoks jødedom er en retning innen jødedommen som ser på halakhá (det jødiske lovene i Tora) som absolutt bindende, overordnet og i alle hovedtrekk statisk lovsystem for det jødiske folket. Det er den retning innen jødedommen som holder seg til en relativt streng tolkning og anvendelse av de lover og etiske bud som først ble fastlagt i Talmud og senere kodifisert i lovsamlingen Shulhan Arukh.

De kan ikke kle seg i farger, kun svart og hvitt, og mennene ber tre ganger hver dag. Den ortodokse jødedom holder seg til disse arbeider, og til de rabbinske kommentarer til dem som er vokst frem gjennom tidene fra ca. 1000 til ca. 1800. I ortodoks jødedom blir det særlig lagt vekt på kasjrút (matforskrifter), sjabbát (hviledagen) og tahorat hammisjpaḥá (rituell renhet i ekteskapet).

Ortodokse jøder[rediger | rediger kilde]

I ortodoks jødedom er det i utgangspunktet strengt definerte kjønnsroller. Kvinner har ansvar for hjemmet, mens menn har ansvar for alle offentlige funksjonær. Menn og kvinner har forskjellige regler å følge. For eksempler deltar ikke kvinnene aktivt i gudstjenestene, da det er mennenes oppgave. Det er vanlig at kvinner dekker håret med et skaut, eller i noen askenasisk-ortodokse samfunn parykk. Menn skal be til tre faste tider om dagen, mens kvinner er fritatt fra dette. De religiøse pliktene som kvinnene har, er knyttet til hjemmet. Ifølge den ortodokse jødedommen er det bare menn som kan bli rabbinere.

Noen av de ortodokse retningene er ekstra strenge. Jødene som tilhører disse retningene lever for seg selv i egne boligområder, de går i spesielle klesdrakter og har egne skoler for barn og ungdom. Mennene har gjerne langt skjegg, og peyos, sidelokker langs kinnet, og de går i svarte frakker og hatter.

En slik retning er hasidismen. Denne bevegelsen oppsto i Øst-Europa på 1700-tallet og la vekt på den enkeltes religiøse erfaringer.

Personlig bønn og kontakten med Gud var det viktigste i jødedommen, mente de. Dette har de hasidiske gruppene holdt fast ved, samtidig som de er svært nøye med å følge de religiøse lovene.

Ortodoks jødedom kan med andre ord inndeles som en undergruppe i moderne ortodoks jødedom (hebraisk: אורתודוקסיה מודרנית), inkludert feministisk-ortodoks jødedom og ḥaredisk jødedom (hebraisk: יהדות חרדית), også kalt for ultraortodoks jødedom. Ortodokse jøder betrakter deres form av jødedommen for å være den mest tradisjonelle og riktige, og mener vanligvis at alle andre former av jødedom er et brudd med den jødiske tradisjonen. Konservative (eller masorti) jøder meiner på sin side gjerne at ortodoks jødedom har forlatt den tradisjonelle, dynamiske jødedommen til fordel for et statisk og dogmatisk system.

Per 2001 utgjorde ortodokse jøder og jøder tilknyttet en ortodoks synagoge bortimot 50 prosent av britiske jøder (rundt regnet 150 000); 26,5 prosent av Israelske jøder (1 500 000);[1] og 13 prosent av amerikanske jøder (529 000). [2] Blant de til en menighet i en synagoge, representerte ortodokse jøder 70 prosent av britiske jøder,[3] og 27 prosent av amerikanske jøder. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Poll: 7.1 percent of Israeli Jews define themselves as Reform or Conservative, Haaretz, 11. juni 2013
  2. ^ a b American Jewish Religious Denominations Arkivert 18. januar 2012 hos Wayback Machine. (PDF), United Jewish Communities Report Series on the National Jewish Population Survey 2001-01, (Table 2, pg. 9)
  3. ^ Synagogue membership in the United Kingdom in 2010 (PDF), arkivert den 22. juli 2011 hos WebCite (PDF).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Moderne ortodoks jødedom[rediger | rediger kilde]

Feministisk-ortodoks jødedom[rediger | rediger kilde]

Sentristisk-ortodoks jødedom[rediger | rediger kilde]