Anastasio Somoza Debayle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anastasio Somoza Debayle
Født 5. desember 1925
Nicaragua Léon, Nicaragua
Død 17. september 1980 (54 år)
Flag of Paraguay (1954-1988).svg Asunción, Paraguay
Ektefelle Hope Portocarrero
Barn Anastasio Somoza Portocarrero og fire andre
Yrke Offiser og politiker
Parti Partido Liberal Nacionalista
Nicaraguas 73. president
1. mai 19671. mai 1972
Forgjenger Lorenzo Guerrero
Etterfølger Triunvirato de Gobierno
Nicaraguas 76. president
1. desember 1974 17. juli 1979
Forgjenger Triunvirato de Gobierno
Etterfølger Francisco Urcuyo


Anastasio "Tachito" Somoza Debayle (IPA: anasˈtasjo soˈmosa ðeˈβaile; født 5. desember 1925, død 17. september 1980) var en nicaraguansk offiser og diktator som offisielt tjente som landets 73. og 76. president fra 1967 til 1972 og fra 1974 til 1979. Som leder for Nicaraguas Guardia Nacional var han landets hersker fra 1967 til 1979. Han var det siste medlemmet av Somoza-familien som ble president, og endte dermed det politiske dynastiet som hadde styrt landet siden 1936. Somozas konservative regime ble støttet av Amerikas forente stater og var kjennetegnet av korrupsjon og tette bånd mellom staten og noen få, rike jordeierfamilier.

Somoza Bebayle ble styrtet etter den sandinistiske frigjøringsfronts seier i den første fasen av den nicaraguanske borgerkrig, som hadde startet i 1972. Junta de Gobierno de Reconstrucción Nacional – det nasjonale gjenoppbyggingsrådet – overtok makta etter diktatorens fall, som var høydepunktet i den nicaraguanske revolusjon. Han flyktet først til Miami i De forente stater, og siden til Asunción i Paraguay, hvor han ble myrdet av en gruppe ledet av argentineren Enrique Gorriarán Merlo, et tidligere medlem av den argentinske Ejercito Revolucionario del Pueblo.


Forgjenger:
 Lorenzo Guerrero 
Nicaraguas president
Coat of arms of Nicaragua.svg

Etterfølger:
 Triunvirato de Gobierno 
Forgjenger:
 Triunvirato de Gobierno 
Nicaraguas president
Coat of arms of Nicaragua.svg

Etterfølger:
 Francisco Urcuyo