Kvikksølv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kvikksølv
Hg-TableImage.png
Basisdata
Navn Kvikksølv
Symbol Hg
Atomnummer 80
Utseende sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe 12
Periode 6
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 200,59 u
Empirisk atomradius 150 pm
Kalkulert atomradius 171 pm
Kovalent atomradius 149 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe] 4f14 5d10 6s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 18, 2
Oksidasjonstilstander 1, 2, 4
Krystallstruktur rombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand væske
Smeltepunkt -38,83 °C
Kokepunkt 356,73 °C
Molart volum 14,09 · 10-6 /mol
Tetthet 13 546 kg/m³
Kritisk temperatur 1 750 K
Kritisk trykk 172 MPa
Fordampningsvarme 59,229 kJ/mol
Smeltevarme 2,295 kJ/mol
Damptrykk 0,0002 Pa ved 234 K
Lydfart 1 407 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,00
Spesifikk varmekapasitet 140 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 1,04 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 8,3 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 1 007,1 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 810 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 3 300 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Kvikksølv er et kjemisk grunnstoff med symbol Hg og atomnummer 80. Grunnstoffets symbol er en forkortelse av hydrargyrum, etter hydr, vann, og argyros, sølv. Kvikksølv er eneste metall som er flytende ved standard trykk og temperatur; det eneste av de andre grunnstoffene som er flytende under disse betingelsene, er brom.[1] Med et frysepunkt på -38,83 °C og et kokepunkt på 356,73 °C, er kvikksølv et av metallene med minst differanse mellom frysepunkt og kokepunkt, og har således et av de minste spekter for temperaturforskjeller i flytende tilstand av alle metaller. Som et sølvfarget metall med høy massetetthet, og tilhørende i periodesystemets d-blokk, er kvikksølv ett av de fem metalliske grunnstoffene som er flytende ved eller i nærheten av romtemperatur og atmosfærisk trykk,[2][3] hvor de andre er cesium, francium, gallium og rubidium.

På verdensbasis er naturlige kvikksølvforekomster vanligvis bundet i sinober (kvikksølvsulfid). Det røde fargepigmentet vermilion blir vanligvis framstilt ved utvinning fra sinober. Sinober er meget giftig ved inntak eller innånding av dets støv. Kvikksølvforgiftning kan også forårsakes av eksponering av vannløselige kvikksølvforbindelser (som kvikksølvklorid og metylkvikksølv), innånding av kvikksølvdamp, eller inntak av sjømat forurenset med kvikksølv.

Kvikksølv har blitt benyttet i termometre, barometre, manometre, blodtrykksmålere, flottører brukt til nivåregulering, enkelte elektriske brytere, og andre vitenskapelige instrumenter. Bekymringer i forbindelse med grunnstoffets toksisitet har ført til at kvikksølvbaserte termometre og blodtrykksmålere i stor grad er faset ut for bruk i kliniske omgivelser til fordel for alkoholfylte, digitale eller termistor-baserte instrumenter. Kvikksølv er fortsatt i bruk i vitenskapelige forskningsapplikasjoner og i amalgam brukt til tannfyllinger, samt til elektrisk belysning: elektrisitet som passerer kvikksølvdamp i et fosforrør, slik det gjør i lysrør, produserer kortbølget ultrafiolett lys som gjør at fosforet sender ut lys i synlig bølgelengde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Symbolet for planeten Merkur (☿) har siden oldtiden representert grunnstoffet.

Kvikksølv har blitt funnet i egyptiske gravsteder datert til 1500 f.Kr.[4]

I Kina og Tibet ble kvikksølv benyttet i den hensikt å forlenge livet, lege benbrudd og opprettholde en generelt god helsetilstand.[5] Qin Shi Huang Di, som var første keiser for et forent Kina, ble angivelig gravlagt i et gravkammer med elver av flytende kvikksølv, lagt til i en modell av landet han regjerte over, hvor de skulle representere Kinas elver. Keiseren selv døde etter å ha drukket kvikksølv og spist en pulverblanding av blant annet knust jade, noe som angivelig skulle gi ham evig liv.[6][7]

Antikkens grekere brukte kvikksølv i salver; Oldtidens egyptere og romerne brukte det i kosmetikk, som noen ganger kunne forårsake deformasjoner i ansiktet. I Lamanai, som en gang var en av de større byene i Maya-sivilisasjonen, er det gjort funn av kvikksølv under en markør i en meso-amerikansk ballhall.[8][9] Omtrent 500 f.Kr. var kvikksølv i bruk til framstilling av amalgamer (Middelalderlatin amalgama, «kvikksølvlegering») sammen med andre metaller.[10]

Alkymister trodde at kvikksølv var «prima materia», basis for alle stoff. De mente at ulike metaller kunne dannes ved å tilsette ulik kvalitet og kvantitet av svovel. Det edleste av disse var gull, og kvikksølv ble benyttet i forsøkene på å forvandle uedle (eller ikke rene) metaller til gull, noe som også var mange alkymisters store mål.[11]

Hg er det moderne kjemiske symbolet for kvikksølv. Det stammer fra hydrargyrum, en latinisering av det greske ordet ὑδράργυρος, hydrargyros, som er en kombinasjon av ordene vann og sølv - siden det er flytende som vann og har et utseende som ligner sølv. Grunnstoffets engelske navn mercury, kommer fra den romerske guden Merkur, budbringeren. Det er også forbundet med planeten Merkur. Det astrologiske symbolet for planeten er det samme som det alkymistiske tegnet for kvikksølv, og et indisk ord for alkymi er Rasavātam, som betyr «kvikksølvet vei» (eller måte).[12] Kvikksølv er det eneste metallet hvis alkymiske, planetariske navn ble det vanligvis brukte navn, men imidlertid bare i deler av verden.[11]

Ordet «kvikksølv» stammer fra norrønt, kviksilfr[13][14] Dette ordet har den samme betydningen som gresk ὑδράργυρος (hydrargyros, betyr flytende sølv) og latin argentum vivum (betyr levende sølv).

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Fysiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Kvikksølv er et sølvhvitt metall med høy massetetthet. Sammenlignet med andre metaller, har det dårlige varmeledningsevne, men leder elektrisitet relativt bra.[15]

Kjemiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Kvikksølv har et uvanlig lavt smeltepunkt for et d-blokkmetall å være. En komplett forklaring på dette vil kreve en dypere redegjørelse ved hjelp av kvantefysikk, men kan forklares slik: kvikksølv har en unik elektronkonfigurasjon, hvor underskallene 1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 3d, 4s, 4p, 4d, 4f, 5s, 5p, 5d og 6s er fylt opp med elektroner. Da en slik konfigurasjon motstår fjerning av elektroner, opptrer kvikksølv på lignende måte som edelgassene, som former svake bindinger og dermed smelter lett. Stabiliteten av 6s-skallet skyldes at 4f-skallet allerede er fylt opp. Et f-skall forhindrer i liten grad atomladingen som oppstår som et resultat av samspillet mellom 6s-skallet og atomkjernen. Fraværet av et fylt f-skall er årsaken til at kadmium har et betydelig høyere smeltepunkt. Metaller som gull har et elektron mindre i 6s-skallet enn man finner i kvikksølv. Elektronene i gull faller lettere bort, slik at det dannes relativt sterke metallbindinger.[3][16]

Ved smeltepunktet (−38.86 °C) har kvikksølv en densitet på 13,534 g/cm³.[17]

Reaksjonsevne og forbindelser[rediger | rediger kilde]

Kvikksølv løses opp og danner amalgamer med gull, sink, og mange andre metaller. Da jern er et unntak, har flasker av jern tradisjonelt blitt brukt til oppbevaring av kvikksølv. Andre metaller som ikke danner amalgamer i kontakt med kvikksølv, er tantal, wolfram og platina. Når varmet opp, reagerer kvikksølv med oksygen i luften, slik at kvikksølvoksid dannes, en forbindelse som kan dekomponeres ved videre oppvarming.[18]

Da kvikksølv ligger over hydrogen i den elektrokjemiske spenningsserien, reagerer ikke kvikksølv med de fleste syrer, som fortynnet svovelsyre, men kvikksølv løses opp i konsentrerte, oksiderende, sterke syrer som konsentrert svovelsyre, salpetersyre og kongevann, hvor det dannes salter av kvikksølv og henholdsvis sulfater, nitrater og klorider. Som med sølv, reagerer kvikksølv med hydrogensulfid under normaltrykk. Kvikksølv reagerer også med svovel i pulverform, som brukes blant annet i sett for bruk ved kvikksølvsøl for å absorbere kvikksølvdamp (settene inneholder også aktivt kull og sinkpulver).[18]

Viktige kvikksølvsalter inkluderer:

I disse forbindelsene finner man kvikksølv med oksidasjonstilstandene +1 og +2. Oksidasjonstilstanden +1 involverer det dimeriske kationet Hg22+. Løsninger med Hg22+ er i likevekt med Hg2+ og metallisk kvikksølv:

Hg2+ + Hg Hg22+

Denne likevekten betyr at løsninger med Hg22+-ioner også har en liten andel Hg2+. Ved å la Hg2+ inngå i en annen reaksjon, som ved danning av komplekse forbindelser med sterke ligander eller ved felling av et ikkeløselig salt, vil likevekten forskyves slik at Hg22+ blir omdannet til Hg2+ og kvikksølv i ren tilstand.[21]

Foruten Hg22+ kan kvikksølv også inngå i andre komplekse ioner, som Hg32+.[22]

Høyere oksidasjonstilstander for kvikksølv ble bekreftet i september 2007, da kvikksølv(IV)fluorid (HgF4) ble framstilt ved hjelp av matrix isolasjonsteknikker.[23]

Laboratorieforsøk har vist at elektriske utladninger får edelgasser til å inngå forbindelser med kvikksølvdamp. Disse forbindelsene holdes sammen av van der Waalske krefter, med henholdsvis Hg·Ne, Hg·Ar, Hg·Kr og Hg·Xe som resultat (se excimer). Organiske kvikksølvforbindelser er også viktige. Metylkvikksølv er en farlig forbindelse som ofte inngår som forurensning i innsjøer og elver.[24]

Kvikksølv og aluminium[rediger | rediger kilde]

Kvikksølv lar seg lett kombinere med aluminium i dannelsen av kvikksølv-aluminiumamalgam, når metallene i ren tilstand kommer i kontakt. Dersom aluminiumamalgamen kommer i kontakt med luft, okisderer imidlertid aluminiumen, og ren kvikksølv blir dannet igjen. Oksidet flakes av, og ny aluminiumamalgam eksponeres i kontakt med luft, og prosessen gjentas. Prosessen fortsetter inntil all kvikksølvamalgamen er oppløst. Fordi prosessen frigjør kvikksølv, kan en liten mengde kvikksølv tære gjennom et større stykke aluminium over tid, ved progressivt å danne amalgam, for så å tære av aluminiumen som oksid.[25]

Aluminium i kontakt med luft er vanligvis beskyttet av et molekyltynt lag med sin egen oksid, som hindrer oksygen i å reagere med selve metallet. Kvikksølv i kontakt med oksidet er ikke skadelig, men dersom ren aluminium skulle være eksponert, kan kvikksølvet blande seg med dette, og aluminiumen kan skades.[25][26] Det er derfor restriksjoner på bruk og håndtering av kvikksølv i nærheten av aluminium. Kvikksølv er i særdeleshet ikke tillatt medbragt på fly under de fleste omstendigheter, på grunn av faren for at det skal danne amalgam med eksponerte flydeler av aluminium.[25]

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kvikksølvisotoper

Naturlig forekommende kvikksølv består av 7 stabile isotoper: 196Hg (0,15%), 198Hg (9,97%), 199Hg (16,87%), 200Hg (23,1%), 201Hg (13,18%), 202Hg (29,86%) og 204Hg (6,87%). I tillegg finnes 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 194Hg med halveringstid 444 år, 203Hg med halveringstid 46,612 døgn, 197Hg med halveringstid 64,14 timer og 195m1Hg med halveringstid 41,6 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[27]

CAS-nummer: 7439-97-6

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Kvikksølvmalm

Kvikksølv kan i sjeldne tifeller forekomme i ren form naturlig, men finnes hovedsakelig i mineralet sinober (HgS). Dette mineralet forekommer vanligvis i områder med tidligere vulkansk aktivitet. Andelen av kvikksølv i jordskorpen er omtrent 0,08 ppm. Forekomster finnes blant annet i Serbia, Italia, Kina, Algerie, Kirgisistan og Spania. Fordi Italia og Spania omtrent ikke produserer kvikksølv, har disse to landene 2/3 av all verdens forekomster. De rikeste kvikksølv-malmene kan inneholde opptil 2,5% kvikksølv.

Den vanligste fremstillingsmetoden av kvikksølv er ved kjemisk reduksjon av mineralet Sinober med oksygen (O2). I 2007 var Kina verdens ledende produsent med 1 100 tonn fulgt av Kirgisistan med 250 tonn. På verdensbasis er det anslått at verdensproduksjonen i 2007 var 1 500 tonn.[28]

Mer enn 100 000 tonn kvikksølv ble utvunnet i Huancavelica i Peru i over 300 år etter oppdagelsen av forekomstene i 1563; kvikksølv fra Huancavelica var avgjørende for sølvproduksjonen i de spanske koloniene i Sør-Amerika.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Rent kvikksølv

Historisk anvendelse[rediger | rediger kilde]

Kvikksølvsøyle for å måle trykk

Anvendelser under utfasing[rediger | rediger kilde]

  • Produksjon av klor og natriumhydroksid (natronlut) ved hjelp av den såkalte «Castner-Kellner prosessen».
  • Tannfyllinger av amalgam. Norge har fra 1. januar 2008 innført forbud mot all bruk av kvikksølv i produkter, herunder kvikksølvamalgam som tannfyllingsmateriale.
  • Antiseptikumet merbromin, som inneholder kvikksølv, brukes fremdeles, men er forbudt i flere land.
  • I noen vaksiner har konserveringsmiddelet thimerosal (som inneholder etylkvikksølv) vært benyttet siden 1930-årene.[31] Imidlertid er mengden kvikksølv man får i seg gjennom en vaksine mye mindre enn det man får i seg gjennom normalt sunnt kosthold. I tillegg har etyl-kvikksølv den egenskapen at kroppen skiller det ut etter et par dager i motsetning til kvikksølv man får i seg gjennom mat som lagres i kroppens fettvev for resten av livet. Men det blir hyppig spekulert i media om det kan ha skylden for autoimmune sykdommer og autisme hos barn som allerede er genetisk disponert for det;[32] men medisinsk forskning har ikke kunnet påvise noen sammenheng.[33]
  • Kvikksølvmalmen sinober er fremdeles en viktig del av tradisjonell kinesisk og tibetansk medisin. Siden mange land forbyr disse medisinene, blir mindre giftige alternativer produsert.
  • Kvikksølv har vært brukt i gull- og sølvutvinning. Denne forurensende praksisen er fremdeles brukt av los garimpeiros (gullgruvarbeiderne) rundt Amazonas i Brasil.
  • Flytende kvikksølv har vært brukt som kjølevæske for atomreaktorer. På grunn av kvikksølvs høye egenvekt er det energikrevende å sirkulere det, og derfor har natrium vært foreslått som erstatning.

Anvendelse i dag[rediger | rediger kilde]

Kvikksølv blir brukt i termometre, barometre, manometre, blodtrykksmålere, flottørbrytere og andre vitenskapelige instrumenter. Bekymringer knyttet til kvikksølvets giftighet, har ført til en utfasing av bruken av grunnstoffet til fordel for alkoholfylte, digitale eller termistorbaserte instrumenter. Et alternativ til kvikksølv i medisinske termometre er legeringen «Galinstan» (etter Gallium, Indium, Stannum (tinn)) som har smeltepunkt på -19 °C. Kvikksølv har imidlertid fortsatt en rekke bruksområder, spesielt innen forskning og til vitenskapelige instrumenter.

Et nytt atomur, som benytter kvikksølv istedenfor cesium, har blitt utviklet. Nøyaktighet er ventet å være omkring et sekund pr 100 000 000 år.[34][35]

Kvikksølvavleiringer de siste 270 årene i iskjerner fra Fremont-isbreen i Wyoming, USA

Miljøskade og utslipp[rediger | rediger kilde]

Kvikksølvforbindelser finnes i atmosfæren og i vann som følge av både industrielle og naturlige utslipp. Som mange andre tungmetall akkumuleres det i levende organismer, noe som fører til at konsentrasjonen øker jo høyere i næringskjeden det kommer. Predatorer på toppen av de marine næringskjedene, som for eksempel isbjørn, sel, hai, makrellstørje og sverdfisk er, sammen med muslinger, særlig utsatt.

Naturlige utslipp[rediger | rediger kilde]

Naturlige utslipp har hovedsakelig kommet som følge av vulkanutbrudd. Disse utslippene står for omtrent halvparten av atmosfærisk kvikksølv.

Menneskeskapte utslipp[rediger | rediger kilde]

Menneskeskapte utslipp kommer fra kullkraftverk, raffinering av gull og andre industrielle virksomheter. Avsig fra søppelfyllinger er også en kilde til forurensing av grunnvann og vassdrag.

Minamata-ulykken[rediger | rediger kilde]

Et av de verste tilfellene av kvikksølvrelaterte helseskader var dumpingen av kvikksølv i Minamata-bukten i Japan. Chisso Corporation, en petrokjemisk industribedrift, ble funnet skyldig i å ha dumpet 27 tonn kvikksølv i perioden fra 1932 til 1968. Det er anslått at over 3 000 mennesker fikk det som ble kalt Minamata-sykdom i form av varige misdannelser, alvorlige symptomer på kvikksølvforgiftning eller døde, i det som senere ble kjent som Minamata-ulykken.

«U 864» utenfor Fedje[rediger | rediger kilde]

Utenfor kysten av Fedje i Hordaland ligger vraket av den tyske ubåten «U 864» fra andre verdenskrig. Den ble senket i februar 1945, og ifølge tyske historiske kilder hadde den en last på mellom 65 og 70 tonn kvikksølv. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har undersøkt havbunnen rundt vraket, og funnet ut at det er forurenset av kvikksølv.[36]

Oak Ridge-utslippet[rediger | rediger kilde]

Et av historiens største industri-utslipp av kvikksølv var fra Colex-anlegget, et litiumisotop separasjonsanlegg i Oak Ridge i Tennessee, USA. Anlegget var i drift på 1950- og 1960-tallet. Opptegnelsene er ufullstendige, men regjeringskommisjoner har anslått at omkring 900 tonn kvikksølv ikke er gjort rede for.[37]

Kvikksølvforgiftning[rediger | rediger kilde]

Skull and crossbones.svg

Kvikksølvforgiftning kan være både akutt og kronisk. Symptomer omfattet skjelving, følelsesmessig ustabilitet, søvnløshet, demens, og hallusinasjon. Undersøkelser har vist at akutt eksponering (4-8 timer) for rent kvikksølv i konsentrasjoner fra 1,1 til 44 mg/m³ førte til brystsmerter, dyspné, hoste, blodspytting, problemer med lungefunksjon, og bevis på lungebetennelse.[38]

Eksponering for kvikksølvsdamper kan føre til alvorlige problemer med sentralnervesystemet, inklusivt psykotiske reaksjoner som delirium, hallusinasjoner, og tendens til selvmordstanker.

Akutt kvikksølvforgiftning kan føre til funksjonelle forstyrrelser, som omfatter irritabilitet, opphisselse, blyghet, og søvnløshet. Ved fortsatt eksponering utvikles en muskelskjelving som kan forverres til voldsomme muskelkramper. Skjelvingen starter først i hender og senere i øyelokkene, leppene, og tungen. Langtidseksponering av lavere konsentrasjoner kvikksølv har blitt forbundet med svakere symptomer av tretthet, irritabilitet, hukommelsessvikt, sterke drømmer, og depresjon.[39][40]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Forskning på behandling av kvikksølvforgiftning er begrenset. Medisiner som er tilgjengelig for akutt kvikksølvforgiftning omfatter chelater N-acetyl-D, L-penicillamin (NAP), dimercaprol (britisk anti-Lewisite (BAL)), dimerkaptopropansulfonsyre (DMPS), og dimerkaptoravsyre (DMSA).

Restriksjoner[rediger | rediger kilde]

På grunn av de helseskadelige effektene av kvikksølveksponering, er industri- og handelsbruk av stoffet regulert i mange land. Verdens helseorganisasjon, USAs Occupational Safety and Health Administration og NIOSH (blant andre) anser kvikksølv som yrkesrisiko, og har satt grenser for kvikksølvkonsentrasjonen i arbeidsmiljøet.

I Norge ble det fra 1. januar 2008 innført et generelt forbud mot bruk og import av kvikksølv, med mindre spesiell tillatelse foreligger.[41]

EU vedtok i 2003 RoHS-direktivet (Restriction of Hazardous Substances Directive). Dette direktivet begrenser (blant annet) kvikksølvinnholdet i salgsvarer til 0,01%.

Regjeringen i USA vedtok i 1990 «Clean Air Act», en lov som setter kvikksølv på en liste over miljøgifter som krever ekstra streng kontroll. Som en følge av loven måtte industribedrifter som slipper ut mye kvikksølv, gå med på å montere utstyr for utslippsovervåking (maximum achievable control technologies (MACT)). I mars 2005[42] ble kraftverk føyd til listen over virksomheter som skulle kontrolleres.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Green, J. and Damji, S. Chemistry, Melton: IBID Press, 3rd ed. 2007
  2. ^ Senese, F. «Why is mercury a liquid at STP?». General Chemistry Online at Frostburg State University. Besøkt May 1, 2007. 
  3. ^ a b Norrby, L.J. (1991). «Why is mercury liquid? Or, why do relativistic effects not get into chemistry textbooks?». Journal of Chemical Education, 68 (2), s. 110. Bibcode:1991JChEd..68..110N. doi:10.1021/ed068p110. 
  4. ^ «Mercury and the environment — Basic facts». Environment Canada, Federal Government of Canada. 2004. Besøkt 27. mars 2008. 
  5. ^ «Mercury — Element of the ancients». Center for Environmental Health Sciences, Dartmouth College. Besøkt 27. mars 2008. 
  6. ^ «Qin Shihuang». Ministry of Culture, People's Republic of China. 2003. Besøkt 27. mars 2008. 
  7. ^ Wright, David Curtis (2001). The History of China. Greenwood Publishing Group. s. 49. ISBN 031330940X. 
  8. ^ Pendergast, David M. (August 6, 1982), «Ancient maya mercury», Science 217: 533–535 
  9. ^ «Lamanai». Besøkt June 17, 2011. 
  10. ^ Hesse R W (2007). Jewelrymaking through history. Greenwood Publishing Group. s. 120. ISBN 0313335079. 
  11. ^ a b Stillman, J. M. (2003). Story of Alchemy and Early Chemistry. Kessinger Publishing. s. 7–9. ISBN 9780766132306. 
  12. ^ Cox, R (1997). The Pillar of Celestial Fire. 1st World Publishing. s. 260. ISBN 1887472304. 
  13. ^ Boye Wangensteen (red), Bokmålsordboka (2004), Norsk språkråd og Kunnskapsforlaget. Isbn 82-573-1528-1
  14. ^ Leif Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen, Norrøn Ordbok, kviksilfr (4.utg) (2004), Det Norske Samlaget. Isbn 82-521-3493-9
  15. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn CRC
  16. ^ «Why is mercury a liquid at STP?». Besøkt 7. juli 2009. 
  17. ^ Macroscopic Properties and Microscopic Models. 
  18. ^ a b Patnaik, Pradyot (2003). Handbook of Inorganic Chemical Compounds. McGraw-Hill. s. 560–576. ISBN 0070494398. Besøkt 6. juni 2009. 
  19. ^ Banus, Mg (1941). «A design for a saturated calomel electrode». Science, 93 (2425), s. 601–602. doi:10.1126/science.93.2425.601-a. PMID 17795970. 
  20. ^ Rogalski, A (2000). Infrared detectors. CRC Press. s. 507. ISBN 9056992031. 
  21. ^ Henderson, W. (2000). Main group chemistry. Great Britain: Royal Society of Chemistry. s. 162. ISBN 0854046178. 
  22. ^ Brown, I.D.; Gillespie, R.J.; Morgan, K.R.; Tun, Z.; Ummat, P.K. (1984). «Preparation and crystal structure of mercury hexafluoroniobate (Hg3NbF6) and mercury hexafluorotantalate (Hg3TaF6): mercury layer compounds». Inorganic Chemistry, 23 (26), s. 4506–4508. doi:10.1021/ic00194a020.  rediger
  23. ^ Wang, X; Andrews, L; Riedel, S; Kaupp, M (2007). «Mercury Is a Transition Metal: The First Experimental Evidence for HgF4». Angewandte Chemie International Edition (Weinheim: Wiley), 46 (44), s. 83718371–5. doi:10.1002/anie.200703710. PMID 17899620. 
  24. ^ National Research Council (U.S.) – Board on Environmental Studies and Toxicology (2000). Toxicological effects of methylmercury. National Academies Press. ISBN 9780309071406. 
  25. ^ a b c Vargel, C.; Jacques, M.; Schmidt, M. P. (2004). Corrosion of Aluminium. Elsevier. s. 158. ISBN 20049780080444956 . 
  26. ^ Gray, T. (22. september 2004). «The Amazing Rusting Aluminum». Popular Science. Besøkt 7. juli 2009. 
  27. ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for kvikksølv
  28. ^ US Geological Survey – Mineral Commodity Summaries 2008 (pdf)
  29. ^ Kjemisk plantevern (Norsk) (1 utg.). Ås: Landbruksforlaget. 1989. s. 76. ISBN 82-529-1362-8. 
  30. ^ Hillary Mayell (17. juli, 2001). «Did Mercury in "Little Blue Pills" Make Abraham Lincoln Erratic?». National Geographic. 
  31. ^ «Thimerosal in Vaccines». United States Food and Drug Administration. 
  32. ^ Lowy, Joan (2004). «Mercury: Scientists suggest mercury-autism link, recommend action». Times Record News. Besøkt 7. mai 2006. 
  33. ^ Zwillich, Todd (2004). «Experts Reject Vaccine-Autism Link». WebMD Medical News. 
  34. ^ «World's most precise clock developed». BBC. 7. juli 2001. Besøkt 7. juli 2001. 
  35. ^ NIST «New Atomic Clock Could Be 1,000 Times Better Than Today’s Best». NIST update. 23. juli 2001. 
  36. ^ Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Artikkel: «NIVAs arbeid med ubåten U864»
  37. ^ «Introduction». Y-12 Mercury Task Force Files: A Guide to Record Series of the Department of Energy and its Contractors. Department of Energy. 
  38. ^ McFarland, RB and H. Reigel. J Occup Med. 1978 Aug;20(8):532-4.
  39. ^ WHO (1976) Environmental Health Criteria 1: Mercury, Geneva, World Health Organization, 131 pp.
  40. ^ WHO. Inorganic mercury. Environmental Health Criteria 118. World Health Organization, Geneva, 1991.
  41. ^ Miljøstatus i Norge – Kvikksølv
  42. ^ «Clean Air Mercury Rule». United States Environmental Protection Agency (EPA). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]