Atmosfærisk trykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Med atmosfærisk trykk (eller lufttrykk) menes luftens hydrostatiske trykk på et gitt sted i jordens atmosfære. Det svarer til forholdet mellom tyngden av luftsøylen opp til lufttom høyde over en flate på dette stedet og arealet av flaten. Lufttrykket angis ofte i enheten hektopascal (hPa), altså 100 pascal, som er lik én millibar (mbar). Millibar og millimeter kvikksølv er eldre betegnelser som ikke lengre er i bruk. Lufttrykket på jorden ved havets overflate er gjennomsnittlig 1013,25 hPa, som er lik 1 atm, som er lik 760 mm Hg. Lufttrykket avtar med høyden over havet.

Lufttrykkgradientene i atmosfæren setter opp luftstrømmer (vinder) av varierende styrkegrad. Disse frakter varme og fuktighet over store avstander og fører til varierende værforhold.

Det laveste lufttrykket som er målt ved havoverflaten er 870 hPa. Dette ble målt i sentrum av en tropisk syklon øst for Filippinene, 12. oktober 1979. Det høyeste lufttrykket som er målt på bakkenivå er 1083 hPa, målt i Agata i Sibir, 31. desember 1968.^[1]

[rediger] Referanser