Francium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francium
Basisdata
NavnFrancium
SymbolFr
Atomnummer87
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe1
Periode7
Blokks
Kjemisk seriealkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt223,0197 u
Elektronkonfigurasjon[Rn] 7s1
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 18, 8, 1
Oksidasjonstilstander1
Krystallstrukturkubisk flatsentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt27 °C
Kokepunkt677 °C
Tetthet1 870 kg/
Fordampningsvarme64 kJ/mol
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen0,7
Elektrisk ledningsevne3 · 106 S/m
Termisk konduktivitet15 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Francium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Fr og atomnummer 87. Atommassen (u) er 223.

Historie[rediger | rediger kilde]

Francium ble oppdaget ved Curie Instituttet i Paris i 1939 av den franske kjemikeren Marguerite Perey. Stoffet ble funnet som et nedbrytningsprodukt av isotopen 227Ac (actinium). Hun identifiserte isotopen 223Fr og kalte det først actinium-K (AcK), før hun i 1946 ga det navnet «francium», etter hennes hjemland Frankrike. I 1949 ble navnet offisielt godkjent. Francium var det siste grunnstoffet som ble oppdaget i naturen i stedet for å bli fremstilt kunstig.

Før Pereys identifisering var det flere påståtte oppdagelser av grunnstoff nummer 87, som Dmitrij Mendelejev hadde forutsagt og kalt «eka-cesium» i 1871:

  • 1914: I Wien undersøkte kjemikerne Stefan Meyer, Viktor F. Hess og Friedrich Adolf Paneth rent 227Ac (actinium) og observerte alfapartikler med rekkevidde på 3,4 cm i luft. De antok (helt korrekt) at denne svake strålingen kom fra grunnstoff nummer 87.
  • 1925: Dmitrij Dobroserdov offentliggjorde en teoretisk studie der han forutsa atomvekten samt kjemiske og fysiske egenskaper. Han kalte stoffet russium.
  • 1926: To engelske kjemikere observerte franciums spektrallinjer mens de undersøkte en prøve med mangansulfat. De kalte stoffet virginium.
  • 1937: Rumenske Horia Hulubei påsto å ha oppdaget grunnstoff nummer 87, og kalte det moldavium.
Franciumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Francium er et meget tungt alkalimetall med kjemiske egenskaper som ligner cesiums. Det har den laveste elektronegativitet (0,7 Paulings skala) av de kjente grunnstoffene. Francium er som de andre alkalimetallene meget reaktivt, og vil reagere eksplosjonsartet i vann. Nesten alle francium-saltene er vannløselige. Francium er meget ustabilt, og er det minst stabile av de første 101 grunnstoffene.

Francium i veibare mengder har ikke vært isolert eller fremstilt, derfor vites lite om stoffets fysiske og kjemiske egenskaper.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Det finnes 34 kjente isotoper av francium, men bare én forekommer naturlig: 223Fr med halveringstid 21,8 minutter. Dette er også den mest stabile isotopen. Av de andre isotopene er de mest stabile 212Fr med halveringstid 20 minutter, 222Fr med halveringstid 14,2 minutter, 221Fr med halveringstid 4,9 minutter og 225Fr med halveringstid 4 minutter. Alle de andre isotopene har halveringstider kortere enn 4 minutter, og de fleste kortere enn 10 sekunder.[1]

CAS-nummer: 7440-73-5

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Francium forekommer naturlig i uranmalm som nedbrytningsprodukt fra 227Ac (actinium), men på grunn av den korte halveringstiden er det ekstremt sjeldent. Det anslås at det til enhver tid finnes omkring 30 gram francium i jordskorpen. Det kan også fremstilles kunstig ved å bombardere thorium med protoner.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

På grunn av den korte halveringstiden har ikke francium noen kommersiell anvendelse, men francium har vært brukt i kreft-forskning.

Referanser[rediger | rediger kilde]