Meitnerium

Meitnerium
Meitneriums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Meitnerium
Symbol	Mt
Atomnummer	109
Utseende	ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe	9
Periode	7
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt	278 u
Empirisk atomradius	ukjent pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Rn] 5f14 6d7 7s2 (antagelse basert på iridium)
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 32, 15, 2
Oksidasjonstilstander
Krystallstruktur
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff (antatt)
Smeltepunkt	ukjent °C
Kokepunkt
Molart volum
Tetthet
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme
Smeltevarme
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne
Termisk ledningsevne
Første ionisasjonspotensiale	840 kJ/mol (beregnet)
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Meitnerium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Mt og atomnummer 109.

Historie

Meitnerium ble første gang framstilt 29. august 1982 av en tysk forskergruppe under ledelse av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved GSI - Gesellschaft für Schwerionenforschung (Instituttet for forskning på tunge ioner) i Darmstadt, Tyskland. Forskerne bombarderte ²⁰⁹Bi med akselererte kjerner av ⁵⁸Fe:

$\, ^{209}_{83}\mathrm{Bi} + \, ^{58}_{26}\mathrm{Fe} \, \to\ \, ^{266}_{109}\mathrm{Mt} + \, ^{1}_{0}\mathrm{n}$

Framstillingen av dette grunnstoffet viste at fusjonsteknikker kunne brukes i framstillingen av nye, tunge atomkjerner.

Meitnerium er oppkalt etter den østerrikske fysikeren og matematikeren Lise Meitner (1878 - 1968), og var en del av en kontrovers som omhandlet navnsettingen av grunnstoffene 101-109. The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) brukte navnet unnilennium (etter de latinske ordene for 1, 0 og 9) og kjemisk symbol Une, som en midlertidig løsning fram til 1997, da navnekontroversen ble løst. Grunnstoffet fikk da navnet det har i dag.

Meitnerium har også vært kalt eka-iridium.

Meitneriumatomets elektronskall

Egenskaper

Meitnerium er et radioaktivt transisjonsmetall. Siden mindre enn 10 atomer har vært fremstilt, vites svært lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas å være et sølvgrått fast stoff ved romtemperatur.

Isotoper

Hittil er 7 isotoper kjent eller beregnet, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være: ²⁷⁹Mt med halveringstid 6 minutter, ²⁶⁵Mt med halveringstid 2 minutter, ²⁷³Mt med halveringstid 20 sekunder, ²⁷²Mt med halveringstid 10 sekunder, og ²⁷¹Mt med halveringstid 5 sekunder. De resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund.

CAS-nummer: 54038-01-6

Forekomst

Meitnerium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

Anvendelse

Meitnerium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

Eksterne lenker

• WebElements.com - Meitnerium
• Apsidium - Meitnerium