Meitnerium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Meitnerium
Mt-TableImage.png
Basisdata
Navn Meitnerium
Symbol Mt
Atomnummer 109
Utseende ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe 9
Periode 7
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 278 u
Empirisk atomradius ukjent pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f14 6d7 7s2 (antagelse basert på iridium)
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 32, 15, 2
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff (antatt)
Smeltepunkt ukjent °C
Diverse
Første ionisasjonspotensiale 840 kJ/mol (beregnet)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.


Meitnerium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Mt og atomnummer 109.

Historie[rediger | rediger kilde]

Meitnerium ble første gang framstilt 29. august 1982 av en tysk forskergruppe under ledelse av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved GSI – Gesellschaft für Schwerionenforschung (Instituttet for forskning på tunge ioner) i Darmstadt, Tyskland. Forskerne bombarderte 209Bi med akselererte kjerner av 58Fe:

\, ^{209}_{83}\mathrm{Bi} + \, ^{58}_{26}\mathrm{Fe} \, \to\ \, ^{266}_{109}\mathrm{Mt} + \, ^{1}_{0}\mathrm{n}

Framstillingen av dette grunnstoffet viste at fusjonsteknikker kunne brukes i framstillingen av nye, tunge atomkjerner.

Meitnerium er oppkalt etter den østerrikske fysikeren og matematikeren Lise Meitner (1878 – 1968), og var en del av en kontrovers som omhandlet navnsettingen av grunnstoffene 101-109. The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) brukte navnet unnilennium (etter de latinske ordene for 1, 0 og 9) og kjemisk symbol Une, som en midlertidig løsning fram til 1997, da navnekontroversen ble løst. Grunnstoffet fikk da navnet det har i dag.

Meitnerium har også vært kalt eka-iridium.

Meitneriumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Meitnerium er et radioaktivt transisjonsmetall. Siden mindre enn 10 atomer har vært fremstilt, vites svært lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas å være et sølvgrått fast stoff ved romtemperatur.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Hittil er 7 isotoper kjent eller beregnet, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være: 279Mt med halveringstid 6 minutter, 265Mt med halveringstid 2 minutter, 273Mt med halveringstid 20 sekunder, 272Mt med halveringstid 10 sekunder, og 271Mt med halveringstid 5 sekunder. De resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund.[1]

CAS-nummer: 54038-01-6

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Meitnerium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Meitnerium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]