Meitnerium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Meitnerium
Meitneriums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Meitnerium
Symbol	Mt
Atomnummer	109
Utseende	ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe	9
Periode	7
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt	278 u
Empirisk atomradius	ukjent pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Rn] 5f14 6d7 7s2 (antagelse basert på iridium)
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 32, 15, 2
Oksidasjonstilstander
Krystallstruktur
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff (antatt)
Smeltepunkt	ukjent °C
Kokepunkt
Molart volum
Tetthet
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme
Smeltevarme
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne
Termisk ledningsevne
Første ionisasjonspotensiale	840 kJ/mol (beregnet)
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Meitnerium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Mt og atomnummer 109.

Innhold 1 Historie 2 Egenskaper 2.1 Isotoper 3 Forekomst 4 Anvendelse 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Meitnerium ble første gang framstilt 29. august 1982 av en tysk forskergruppe under ledelse av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved GSI - Gesellschaft für Schwerionenforschung (Instituttet for forskning på tunge ioner) i Darmstadt, Tyskland. Forskerne bombarderte ²⁰⁹Bi med akselererte kjerner av ⁵⁸Fe:

Framstillingen av dette grunnstoffet viste at fusjonsteknikker kunne brukes i framstillingen av nye, tunge atomkjerner.

Meitnerium er oppkalt etter den østerrikske fysikeren og matematikeren Lise Meitner (1878 - 1968), og var en del av en kontrovers som omhandlet navnsettingen av grunnstoffene 101-109. The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) brukte navnet unnilennium (etter de latinske ordene for 1, 0 og 9) og kjemisk symbol Une, som en midlertidig løsning fram til 1997, da navnekontroversen ble løst. Grunnstoffet fikk da navnet det har i dag.

Meitnerium har også vært kalt eka-iridium.

[rediger] Egenskaper

Meitnerium er et radioaktivt transisjonsmetall. Siden mindre enn 10 atomer har vært fremstilt, vites svært lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas å være et sølvgrått fast stoff ved romtemperatur.

[rediger] Isotoper

Hittil er 7 isotoper kjent eller beregnet, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være: ²⁷⁹Mt med halveringstid 6 minutter, ²⁶⁵Mt med halveringstid 2 minutter, ²⁷³Mt med halveringstid 20 sekunder, ²⁷²Mt med halveringstid 10 sekunder, og ²⁷¹Mt med halveringstid 5 sekunder. De resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund.^[1]

CAS-nummer: 54038-01-6

[rediger] Forekomst

Meitnerium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

[rediger] Anvendelse

Meitnerium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• WebElements.com - Meitnerium
• Apsidium - Meitnerium