Brom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brom
Br-TableImage.png
Basisdata
Navn Brom
Symbol Br
Atomnummer 35
Utseende rødbrun væske
Plass i periodesystemet
Gruppe 17
Periode 4
Blokk p
Kjemisk serie halogen
Atomegenskaper
Atomvekt 79,904 u
Empirisk atomradius 115 pm
Kalkulert atomradius 94 pm
Kovalent atomradius 114 pm
Elektronkonfigurasjon [Ar] 4s2 3d10 4p5
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 7
Oksidasjonstilstander 1, 5
Krystallstruktur ortorombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand væske
Smeltepunkt −7,2 °C
Kokepunkt 58,8 °C
Molart volum 19,78 · 10−6 /mol
Tetthet 3 102,8 kg/m³
Kritisk temperatur 588 °K
Kritisk trykk 10,34 MPa
Fordampningsvarme 15,438 kJ/mol
Smeltevarme 5,286 kJ/mol
Damptrykk 5,8 kPa ved 280,1 °K
Lydfart 135 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,96
Spesifikk varmekapasitet 480 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 0 S/m
Termisk ledningsevne 0,122 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 1 139,9 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 2 103 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 3 470 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.


Brom er et grunnstoff med kjemisk symbol Br og atomnummer 35. Atommassen (u) er 79,904.

Historie[rediger | rediger kilde]

Brom ble oppdaget i asken fra sjøgress av den franske kjemikeren Antoine-Jérôme Balard i 1826, men ble ikke fremstilt i større mengder før 1860. 2 år før Balards oppdagelse hadde den tyske kjemikeren Justus von Liebig fremstilt brom, men han trodde stoffet var jodklorid, og ikke et nytt grunnstoff.

Den franske kjemikeren og fysikeren Joseph-Louis Gay-Lussac foreslo navnet «brom» på grunn av den karakteristiske lukten (av gresk βρῶμος (brômos) «Stank av geitebukk»).

Bromatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Brom er en tung rødbrun væske som tilhører halogenene, og er sammen med kvikksølv det eneste grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur. Rent brom opptrer som et diatomisk molekyl Br2, og avgir en stikkende rødlig damp som er giftigere enn klor. Brom er delvis oppløselig i vann, men løses lett i karbondisulfid, metanol og eddiksyre. Det danner lett forbindelser med andre grunnstoffer.

Brom er en sterk oksidant og reagerer sterkt med metaller (unntatt platina og tantal), spesielt sammen med vann.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende brom består av to stabile isotoper: 79Br (50.69%) og 81Br (49.31%). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 77Br med halveringstid 57,036 timer, 82Br med halveringstid 35,3 timer, 76Br med halveringstid 16,2 timer, 80m1Br med halveringstid 4,4205 timer, 83Br med halveringstid 2,4 timer, og 75Br med halveringstid 1,61 time. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7726-95-6

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent brom

Brom i ren form finnes ikke naturlig. Det finnes bare som bromid-salter i varierende mengder i forskjellige bergarter. På grunn av utvasking har bromid-salter akkumulert seg opp i sjøvann (85 ppm). Brom utvinnes av saltlake fra saltgruver, sjøvann og fra Dødehavet (som inneholder 50 000 ppm bromid). For å utvinne rent brom blir de bomid-rike saltlakene behandlet med klorgass og gjennomluftet. I denne prosessen oksiderer bromid-anionene til brom ved hjelp av klorgassen.

I 2007 ble det på verdensbasis produsert omkring 556 000 tonn brom, med USA (235 000 tonn) og Israel (200 000 tonn) som de største produsentene. Verdens utvinnbare brom-reserver er tilnærmet ubegrenset. Den årlige brom-produksjonen er seks-doblet siden 60-tallet.[2]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Brom brukes blant annet i flammehemmende stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. Brom ble tidligere brukt som tilsetningsstoff i blyholdig bensin, men siden flere og flere land har forbudt blybensin, er dette bruksområdet nesten forsvunnet. Metylbromid brukes som plantevernmiddel og til impregnering av trevirke, men på grunn av stoffets skadlige effekt på ozonlaget fases det ut (Jfr. Montrealprotokollen).[3] Sølvbromid anvendes til den lysfølsomme emulsjonen i fotografisk film og papir.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Miljøstatus i Norge: Bromerte flammehemmere