SI-systemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det internasjonale målesystemet SI (etter den franske definisjonen Système International d'Unités) er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. Et internasjonalt system for måleenheter ble foreslått av CGPM i 1954 og i 1960 ble det innført under navnet SI. I Norge ble det innført ved kongelig resolusjon av 19. juni 1977.

Det bygger på det metriske målesystem og er en videreføring av dette. Det er basert på syv grunnenheter.

Innhold 1 Enheter 1.1 Grunnenheter 1.2 Avledede, dimensjonsløse enheter 1.3 Avledede enheter med spesielle navn 2 SI-prefikser 3 Se også 4 Eksterne lenker

[rediger] Enheter

[rediger] Grunnenheter

De følgende enhetene er de grunnleggende. Alle andre enheter er avledet fra disse.

Navn	Symbol	Størrelse	Definisjon
meter	m	lengde	Enheten for lengde er definert som lengden lyset går i vakuum i løpet av et tidsintervall på 1/299 792 458 sekund.
kilogram	kg	masse	Enheten for masse er lik massen av en internasjonal prototype på kilogram (en platina-iridium sylinder) som oppbevares hos Bureau International des Poids et Mesures (BIPM), Sèvres, Paris. Merk at kilogram er den eneste grunnenhet med et SI-prefiks; gram er definert som en avledet enhet lik 1/1000 av ett kilogram.
sekund	s	tid	Enheten for tid er varigheten av eksakt 9 192 631 770 perioder av den strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden av et 133cesium-atom.
ampere	A	elektrisk strøm	To parallelle og uendelig lange, rette, tynne ledere er plassert i et vakuum med innbyrdes avstand én meter. Det går samme strøm i begge lederne. Dersom de påvirker hverandre med en lineær kraft på 2 × 10−7 newton pr. meter leder, er strømmen én ampere.
kelvin	K	temperatur	Én kelvin er 1/273,16 av den termodynamiske temperatur til trippelpunktet for vann (0,01 °C).
mol	mol	stoffmengde	Et mol er en stoffmengde som inneholder like mange (6,022 × 1023, Avogadros tall) elementære enheter (atomer, molekyler e.l.) som det er atomer i 0,012 kilogram av karbonnukliden 12C.
candela	cd	lysstyrke	Én candela er lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender ut monokromatisk lys med frekvens 540 × 1012 Hz, og med strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1/683 watt pr. steradian.

[rediger] Avledede, dimensjonsløse enheter

Følgende SI-enheter er avledet fra grunnenheter og er dimensjonsløse.

Navn	Symbol	Størrelse
radian	rad	vinkel
steradian	sr	romvinkel

[rediger] Avledede enheter med spesielle navn

Grunnenheter kan settes sammen til avledede enheter som mål for andre størrelser. Noen av disse har fått egne navn.

Navn	Symbol	Størrelse	Utrykk i grunnenheter	Betegnelse
hertz	Hz	frekvens	s−1	f
newton	N	kraft	kg m s −2	F, (K)
joule	J	energi	N m = kg m2 s−2	A, Q, E, W
watt	W	effekt	J/s = kg m2 s−3	P
pascal	Pa	trykk	N/m2 = kg m −1 s−2	p
lumen	lm	lysfluks	cd sr	Φ
lux	lx	belysningsstyrke	cd sr m−2	E
coulomb	C	elektrisk ladning	A s	Q, q
volt	V	elektrisk potensial	J/C = kg m2 A−1 s−3	V, (U)
ohm	Ω	resistans (elektrisk motstand)	V/A = kg m2 A−2 s−3	R
farad	F	kapasitans	Ω−1 s = A2 s4 kg−1 m−2	C
weber	Wb	magnetisk fluks	kg m2 s−2 A−1	Φ
tesla	T	magnetisk flukstetthet	Wb/m2 = kg s−2 A−1	B
henry	H	induktans	Ω s = kg m2 A−2 s−2	L
siemens	S	konduktans (elektrisk ledningsevne)	Ω−1 = kg−1 m−2 A2 s3	G
grader Celsius	°C	Celsius-temperatur	K	T
becquerel	Bq	radioaktivitet	s−1
gray	Gy	absorbert strålingsdose (av ioniserende stråling)	J/kg = m2 s−2
sievert	Sv	ekvivalentdose (av ioniserende stråling)	J/kg = m2 s−2
katal	kat	katalytisk aktivitet	mol/s = mol s−1

[rediger] SI-prefikser

For å lettere å få oversikt, inneholder SI-systemet prefikser som forteller hvilken tierpotens man må gange måletallet med.

10n	Prefiks	Symbol	Navn	Desimaltall
1024	yotta	Y	Kvadrillion	1 000 000 000 000 000 000 000 000
1021	zetta	Z	Trilliard	1 000 000 000 000 000 000 000
1018	exa	E	Trillion	1 000 000 000 000 000 000
1015	peta	P	Billiard	1 000 000 000 000 000
1012	tera	T	Billion	1 000 000 000 000
109	giga	G	Milliard	1 000 000 000
106	mega	M	Million	1 000 000
103	kilo	k	Tusen	1 000
102	hekto	h	Hundre	100
101	deka	da	Ti	10
10−1	desi	d	Tidel	0,1
10−2	centi	c	Hundredel	0,01
10−3	milli	m	Tusendel	0,001
10−6	mikro	μ	Milliondel	0,000 001
10−9	nano	n	Milliarddel	0,000 000 001
10−12	piko	p	Billiondel	0,000 000 000 001
10−15	femto	f	Billiarddel	0,000 000 000 000 001
10−18	atto	a	Trilliondel	0,000 000 000 000 000 001
10−21	zepto	z	Trilliarddel	0,000 000 000 000 000 000 001
10−24	yocto	y	Kvadrilliondel	0,000 000 000 000 000 000 000 001

[rediger] Se også

• Meterkonvensjonen
• ISO 31
• Fysisk størrelse

[rediger] Eksterne lenker

• Bureau International des Poids et Mesures (BIPM)