SI-systemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De sju grunnenhetene i SI-systemet: K, s, m, kg, cd, mol og A.

SI-systemet (etter den franske definisjonen Système International d'Unités) er et internasjonalt system for måling av fysiske enheter. Det bygger på det metriske målesystem (fra Meterkonvensjonen av 20. mai 1875) og er en videreføring av dette. SI-systemet er basert på syv grunnenheter og er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. Systemet definerer måleenheter i fysikk og grunnleggende enheter i kjemi, og ble foreslått av CGPM i 1954 og innført i 1960 under navnet SI.

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.[1] Norge ble dermed det første land som sluttet seg til meterkonvensjonen, og Ole Jacob Broch, som hadde ivret for Norges overgang til metrisk mål og vekt, ble i 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i Frankrike. SI-systemet ble så innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1977.

I Norge er det Justervesenet som har ansvaret for at SI-systemet blir etterfulgt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Metersystemet ble utformet av en gruppe forskere, blant andre Antoine Lavoisier, som er kjent som «den moderne kjemiens far». Disse forskerne hadde fått i oppdrag av Ludvig XVI av Frankrike å skape et enhetlig og rasjonelt system av målemetoder. Systemet ble vedtatt av den nye regjeringen etter den franske revolusjon. Den 1. august 1793 antog nasjonalkonventet den nye enheten meter med en foreløpig lengde, samt andre enheter med midlertidige definisjoner og vilkår. Den 7. april 1795 (loi du 18 germinal, en III) erstattet uttrykkene gram og kilo de tidligere termene gravet (mer korrekt milligrave) og grave. Metersystemet ble endelig tatt i bruk i Frankrike den 10. desember 1799, en måned etter Napoleons statskupp.

Den første meteren. Av de seksten standardene som ble satt opp i Paris i tidsrommet 1796 til 1797 er dette den eneste gjenværende som fortsatt er på sin opprinnelige plass, Rue de Vaugirard.

Historien om metersystemet inneholder flere ulike varianter som hadde spredt seg rundt om i verden for å erstatte mange tradisjonelle målesystemer. Ved slutten av andre verdenskrig var flere forskjellige systemer for måling fortsatt i bruk rundt om i verden. Noen av dem var variasjoner av metersystemet, mens andre bygget på tradisjonelle systemer. Det viste seg at ytterligere endringer var nødvendig for å fremme ett globalt målesystem. Som et resultat av den niende Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) 1948, bestilte Det internasjonale byrå for mål og vekt (BIPM) en internasjonal studie av behovet for måling innen de vitenskapelige og tekniske miljøene, samt i utdanningsinstitusjoner.

Basert på resultatene av denne studien ble det besluttet under den tiende CGPM i 1954 at et internasjonalt system skulle utledes fra seks basenheter for å muliggjøre måling av temperatur og optisk stråling i tillegg til mekaniske og elektromagnetiske mengder. De seks basisenhetene som ble anbefalt var meter, kilogram, sekund, ampere, grad Kelvin (senere omdøpt til kelvin) og candela. I 1960 døpte den 11. CGPM systemet til «the Internasjonal System of Units» (det internasjonale systemet av enheter), forkortet SI fra det franske navnet, «Le Système internasjonal d'unités». En sjuende basisenhet, mol, ble lagt til i 1971 av den 14. CGPM.

SI-systemet har blitt innført i land etter land. Kun USA, Burma og Liberia har offisielt ikke innført det ennå. I Storbritannia sier et EU-direktiv (2009/3/EC) at de gamle enhetene kan brukes parallelt med SI-enhetene inntil videre, i alle fall for handelsvarer. Langs veiene i Storbritannia skiltes det bare med engelske enheter, men SI-enheter har blitt innført i Irland. SI-systemet ble innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1977.

Siden 1. januar 2010 må man ifølge EU-direktiv 80/181/EEC[2] alltid benytte SI-enheter og visse andre godkjente enheter som minutt, time, liter og tonn. Dette EU-direktivet tok lang tid å innføre på grunn av motstand fra Storbritannia.

Enheter[rediger | rediger kilde]

Grunnenheter[rediger | rediger kilde]

De følgende enhetene er de grunnleggende. Alle andre enheter er avledet fra disse.

Størrelse Enhet
Navn Symbol Definert som
lengde meter m lengden lys reiser i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund.
masse kilogram kg massen av «Den internasjonale kilogramprototypen» (en platina-iridium sylinder hos BIPM, Sèvres, Paris).
tid sekund s varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen fra 133Cs-atomet ved overgang mellom grunntilstandens to hyperfinstruktur-nivåer.
elektrisk strøm ampere A styrken av en konstant strøm, som når den løper i to parallelle, uendelig lange ledere med forsvinnende lite sirkulært tverrsnitt, som har en innbyrdes avstand på én meter vakuum, fører til at den ene lederen påvirker den andre med en kraft lik 2 · 10−7 N/m.
termodynamisk temperatur kelvin K brøkdelen 1/273,16 av VSMOW-vanns trippelpunkts termodynamiske temperatur.
stoffmengde mol mol en mengde lik antall atomer i 0,012 kg 12C, altså Avogadros tall (6,022 · 1023).
lysstyrke candela cd lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender ut monokromatisk lys med frekvens 540 · 1012 Hz, og med strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1/683 watt pr. steradian.

Avledede, dimensjonsløse enheter[rediger | rediger kilde]

Følgende SI-enheter er avledet fra grunnenheter og er dimensjonsløse.

Navn Symbol Størrelse
radian rad vinkel
steradian sr romvinkel

Avledede enheter med spesielle navn[rediger | rediger kilde]

Grunnenheter kan settes sammen til avledede enheter som mål for andre størrelser. Noen av disse har fått egne navn.

Størrelse Enhet
navn Symbol Uttrykt i grunnenheter Uttrykt i andre enheter
frekvens hertz Hz s−1
kraft newton N kg m s −2
energi joule J kg m² s−2 N m
effekt watt W kg m² s−3 J/s
trykk pascal Pa kg m −1 s−2 N/m²
lysfluks lumen lm cd sr
belysningsstyrke lux lx cd sr m−2
elektrisk ladning coulomb C A s
elektrisk potensial volt V kg m² A−1 s−3 J/C
resistans (elektrisk motstand) ohm Ω kg m² A−2 s−3 V/A
kapasitans farad F Ω−1 s = A2 s4 kg−1 m−2
magnetisk fluks weber Wb kg m² s−2 A−1
magnetisk flukstetthet tesla T Wb/m² = kg s−2 A−1
induktans henry H kg m² A−2 s−2 Ω s
konduktans (elektrisk ledningsevne) siemens S kg−1 m−2 A2 s3 Ω−1
termodynamisk temperatur grad Celsius °C K - 273,15
radioaktivitet becquerel Bq s−1
absorbert strålingsdose (av ioniserende stråling) gray Gy m² s−2 J/kg
ekvivalentdose (av ioniserende stråling) sievert Sv m² s−2 J/kg
katalytisk aktivitet katal kat mol s−1 mol/s

SI-prefikser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: SI-prefiks

For å lettere å få oversikt, inneholder SI-systemet prefikser som forteller hvilken tierpotens man må gange måletallet med.

10n Prefiks Symbol Navn Desimaltall
1024 yotta Y Kvadrillion 1 000 000 000 000 000 000 000 000
1021 zetta Z Trilliard 1 000 000 000 000 000 000 000
1018 exa E Trillion 1 000 000 000 000 000 000
1015 peta P Billiard 1 000 000 000 000 000
1012 tera T Billion 1 000 000 000 000
109 giga G Milliard 1 000 000 000
106 mega M Million 1 000 000
103 kilo k Tusen 1 000
102 hekto h Hundre 100
101 deka da Ti 10
10−1 desi d Tidel 0,1
10−2 centi c Hundredel 0,01
10−3 milli m Tusendel 0,001
10−6 mikro µ Milliondel 0,000 001
10−9 nano n Milliarddel 0,000 000 001
10−12 piko p Billiondel 0,000 000 000 001
10−15 femto f Billiarddel 0,000 000 000 000 001
10−18 atto a Trilliondel 0,000 000 000 000 000 001
10−21 zepto z Trilliarddel 0,000 000 000 000 000 000 001
10−24 yokto y Kvadrilliondel 0,000 000 000 000 000 000 000 001

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]