Europium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europium
Eu-TableImage.png
Basisdata
Navn Europium
Symbol Eu
Atomnummer 63
Utseende sølvhvit
Plass i periodesystemet
Periode 6
Blokk f
Kjemisk serie lantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt 151,964 u
Empirisk atomradius 185 pm
Kalkulert atomradius 231 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe] 4f7 6s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 25, 8, 2
Oksidasjonstilstander 2, 3
Krystallstruktur kubisk romsentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 826 °C
Kokepunkt 1 527 °C
Molart volum 28,97 · 10-6 /mol
Tetthet 5 244 kg/m³
Fordampningsvarme 143,5 kJ/mol
Smeltevarme 9,21 kJ/mol
Damptrykk 144 Pa ved 1 095 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,2
Spesifikk varmekapasitet 180 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 1,12 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 13,9 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale    547,1 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 085 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 2 404 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.


Europium er et grunnstoff med kjemisk symbol Eu og atomnummer 63.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1890 fant den franske kjemikeren Paul Émile Lecoq de Boisbaudran noen uforklarlige spektrallinjer i en prøve med samarium-gadolinium konsentrat. Oppdagelsen av europium er imidlertid kreditert hans landsmann Eugène-Anatole Demarçay som i 1896 hadde mistanke om at det nylig oppdagede grunnstoffet samarium var forurenset med et ukjent grunnstoff. I 1901 isolerte Demarçay europium for første gang. Europium var det syvende og siste grunnstoffet som ble funnet i mineralet ceritt.

Europium er oppkalt etter kontinentet Europa.

Europiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Europium er det mest reaktive av de sjeldne jordmetallene. Det oksideres raskt i luft, og minner om kalsium i måten det reagerer med vann. Leveranser av europium har derfor sjelden metallisk glans når det kommer fram, selv ikke med et beskyttende oljelag. Europium antenner i luft ved 150-180 °C (tenntemperatur). Det er omtrent like hardt som bly, og ganske lett å bearbeide.

Det vites ikke om europium er giftig.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende europium består utelukkende av 2 isotoper hvorav bare den ene er stabil: 153Eu (52.2%). Den andre, 151Eu (47,8%), har en halveringstid på 5 · 1018 år. I tillegg til disse finnes 35 kjente kunstig fremstilte ustabile isotoper. De mest stabile av disse er 150Eu med halveringstid på 36,9 år, 152Eu med halveringstid 13,516 år, og 154Eu med halveringstid 8,593 år. De resterende isotopene har halveringstider under 5 år, og de fleste av dem mindre enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7440-53-1

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent europium i argongass

Europium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i flere mineraler. De kommersielt viktigste europium-mineralene er monazitt og bastnäsitt. Europiums spektrallinjer er også identifisert i solens og noen stjerners emisjonsspektrum.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

I bilderørskjermer brukes europium i de røde fargecellene. Det brukes også i forbindelse med høytrykks damplamper. Europium brukes som nøytron-fanger i kontrollstaver i kjernereaktorer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]