Dubnium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dubnium
Dubniums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Dubnium
Symbol	Db
Atomnummer	105
Utseende	ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe	5
Periode	7
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt	262,1138 u
Empirisk atomradius	ukjent pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Rn] 5f14 6d3 7s2
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 32, 11, 2
Oksidasjonstilstander	5
Krystallstruktur
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff (antatt)
Smeltepunkt	ukjent °C
Kokepunkt
Molart volum
Tetthet
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme
Smeltevarme
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne
Termisk ledningsevne
Første ionisasjonspotensiale
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Dubnium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Db og atomnummer 105.

Innhold 1 Historie 2 Egenskaper 2.1 Isotoper 3 Forekomst 4 Anvendelse 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Dubnium er oppkalt etter den russiske byen Dubna. Dubnium ble rapportert framstillt i 1967 ved Joint Institute for Nuclear Research i Dubna. Forskerne der hadde ved å bombardere ²⁴³Am (americium) med ²²Ne (neon), framstilt noen få atomer med ²⁶⁰Db og ²⁶¹Db. Forskere ved Berkeley-universitetet i California kunne i april 1970 bekrefte eksistensen av grunnstoff 105.

Det amerikanske forskerteamet framstilte grunnstoffet ved å bombardere americium med nitrogenkjerner i en partikkelakselerator, med ²⁶⁰Db (halveringstid på 1,6 sekund) som resultat.

Forskere fra Berkeley-universitetet forsøkte senere med mer sofistikerte metoder å bekrefte de sovjetiske funnene man hadde i forbindelse med grunnstoffet. De foreslo at grunnstoffet skulle hete hahnium (Ha), etter den tyske vitenskapsmannen Otto Hahn. Amerikanske og vest-europeiske forskere brukte dette navnet konsekvent.

En navnekontrovers angående navnsetting var i gang, og russiske forskere protesterte på navnet. The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) gav grunnstoff 105 navnet unnilpentium, etter de latinske ordene for 1, 0 og 5, som en midlertidig løsning. I 1997 kom de imidlertid til enighet, og grunnstoffet fikk sitt nåværende navn etter byen der det russiske Joint Institute for Nuclear Research ligger. De tidligere navnene på grunnstoffet inkluderer hahnium, joliotium, nielsbohrium , og eka-tantal.

[rediger] Egenskaper

Dubnium er et kunstig fremstilt, meget radioaktivt transisjonsmetall. Dubnium er det andre av de transaktinide grunnstoffene, og man tror det har egenskaper som ligner på de tantal har.

[rediger] Isotoper

Dubnium har ingen kjente stabile isotoper. 13 isotoper er kjent hittil, og de mest stabile er ²⁶⁸Db med halveringstid 16 timer, og ²⁶⁷Db med halveringstid 73 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt og de fleste kortere enn 10 sekunder. De fleste isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).^[1]

Den relativt høye stabiliteten sammenlignet med naboer i det periodiske system, er et bevis på at man ved å endre antall nøytroner i atomkjernen, også kan endre atomkjernens stabilitet.

CAS-nummer: 53850-35-4

[rediger] Forekomst

Dubnium forekommer ikke naturlig, men framstilles i laboratorier.

[rediger] Anvendelse

Dubnium har per i dag ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Los Alamos National Laboratory - Dubnium
• WebElements.com - Dubnium