Wyoming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 43°04′N 107°39′V

Wyoming
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Cheyenne
Største by: Cheyenne
Guvernør: Matt Mead
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

253 335,96 km²
251 488,88 km²
1 847,08 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&563626&563 626 (2010)
2,22 innb./km²
Innlemmet: nr: 44
år: 1890
Forkortelse: WY
Tidssone: UTC -7/-6
Kart over Wyoming
Kart over Wyoming

Wyoming er en delstat i USA som grenser til Colorado, Idaho, Montana, Nebraska, Sør-Dakota og Utah, og som ble innlemmet som USAs 44. stat den 10. juli 1890. Wyomings hovedstad og største by er Cheyenne, og delstaten hadde i 2007 522 830 innbyggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området som i dag utgjør delstaten Wyoming var opprinnelig bebodd av flere indianerstammer. Navnet Wyoming kommer fra lenape-ordet xwé:wamənk, som betyr ved den store flodsteppe, og som opprinnelig ble anvendt om dalen Wyoming Valley i Pennsylvania.[1] Indianterstammene crow, arapaho, lakota og shoshone var noen av de opprinnelige innbyggerne og som de første hvite oppdagelsesreisende møtte da de første gang kom til området. Selv om franske pelsjegere muligens kom til områdets nordlige del på slutten av 1700-tallet, var John Colter, et medlem av Lewis og Clark-ekspedisjonen, sannsynligvis den første hvite amerikaner som nådde området i 1807. Hans beretninger om Yellowstone-området ble på den tid ansett for å være fiksjon. Robert Stuart oppdaget South Pass i 1812, som senere ble en del av Oregon Trail. I 1850 ble Bridger Pass oppdaget og ble senere brukt som transportvei for jernbanen Union Pacific Railroad i 1868, og i det 20. århundre av motorveien I-80.

Etter at Union Pacific Railroad i 1867 nådde byen Cheyenne, som senere ble hovedstad, begynte befolkningen å vokse jevnt i Wyoming-territoriet, som ble dannet i 1868.[2] I motsetning til Colorado mot sør opplevde Wyoming aldri en boom i befolkningen på grunn av funn av mineraler som gull eller sølv, men kobber ble funnet i deler av delstaten.

Da statsfinansierte ekspedisjoner nådde Yellowstone-området, fant de at tidligere rapporter om naturen i området var korrekte. Dette førte i 1872 til dannelsen av Yellowstone nasjonalpark, verdens første nasjonalpark.

I 1869 fikk kvinnene i Wyoming stemmerett som de første i USA, som delvis var et forsøk på å skaffe nok stemmer til at Wyoming kunne bli anerkjent som delstat. Wyoming var også den første staten som valgte en kvinnelig guvernør, dette skjedde i 1924.

Wyoming ble en delstat i USA den 10. juli 1890.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Parlamentet i Cheyenne

Wyoming er overveiende konservativt og politisk rettet mot det republikanske parti. Delstaten har ikke stemt for en demokratisk presidentkandidat siden 1964 og kun to ut av 23 fylker anses som å være orientert mot det demokratiske parti. Ved presidentvalget i 2004 vant George W. Bush en andel av stemmene på 69%, det tredje høyeste tall i USA, og den tidligere visepresidenten, Dick Cheney (2001 – 2009), kommer fra Wyoming, og representerte delstaten i kongressen fra 1979 til 1989. Wyomings to senatorer i USAs senat og det ene medlem av Representantenes hus er alle republikanere.

På tross av Wyomings klare preferanse for republikanere i føderal politikk har det demokratiske parti lenge hatt guvernørposten. Den nåværende demokratiske guvernør, Dave Freudenthal, ble valgt i 2002.

Grunnet Wyomings lave innbyggertall har delstaten kun tre valgmannsstemmer ved presidentvalg. Teknisk sett har innbyggerne i Wyoming større politisk innflytelse enn andre delstater i USA, f. eks. har Montana en befolkning som er nesten dobbelt så stor som Wyomings, men det samme antall valgmannsstemmer.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Wyoming grenser mot nord til Montana, mot øst til Sør-Dakota og Nebraska, mot sør til Colorado, mot sørvest til Utah og mot vest til Idaho. Wyoming er en av tre delstater i USA som har grenser som kun består av rette linjer langs bredde- og lengdegrader; Utah og Colorado er de to andre. Det er den tiende største delstaten i USA med et areal på 253 348 km², den er den niende største hvis man kun ser på landarealet, og den er inndelt i 23 fylker.

Sletteområdet Great Plains møter Rocky Mountains i Wyoming. Delstaten er et stort platå, der brytes av en rekke fjellkjeder. I nordvest ligger bl.a. Teton Range, i det sentrale nord Big Horn Mountains, i nordøst Black Hills og i sør fjellkjedene Laramie, Medicine Bow og Sierra Madre.

Wyoming er en tørr delstat, hvor størstedelen av landområdene får mindre enn 25 cm nedbør om året, og derfor er de mindre egnede til landbruk. Kvegavl er utbredt, især i områdene nær de mange fjellkjedene i delstaten.

Fjellkjeden Teton Range i nordvest løper over 80 km og representerer et imponerende utsnitt av fjell i delstaten. Den er hjemsted for fjellet Grand Teton, det nest høyeste punkt i Wyoming, og Grand Teton nasjonalpark.

Flere elver har sine utspring i delstaten eller flyter gjennom delstaten, inkl. Yellowstone, Powder og Snake. Elva Lewis har hele sitt løp innenfor grensene av Yellowstone nasjonalpark.

Elvene i øst, bl.a Platte, Winn, Big Horn og Yellowstone munner ut i Missouris system og til slutt ut i Atlanterhavet. Elva Snake i nordvest munner ut i Columbia, som renner til Stillehavet.

Det er to nasjonalparker i Wyoming:

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Wyoming er kjølig, tørt og vindfullt sammenlignet med det meste av USA, primært på grunn av delstatens topografi. Somrene er varme med gjennomsnittlige høyeste temperaturer i juli på mellom 29°C og 35°C de fleste steder. Gjennomsnittet er dog lavere for områder som er høytliggende. Vintrene er kalde med varierende temperaturer. Området omkring Big Horn har en årlig nedbørsmengde på mellom 125 og 200 mm og de lavereliggende områder i nord og øst ca. 250-300 mm. Noen fjellområder har helt opptil 5 meter nedbør om året.

Større byer[rediger | rediger kilde]

Wyomings fem største byer: [3]

Nr. By Fylke Innbyggertall
1 Cheyenne Laramie County 3&504&55731&55 731
2 Casper Natrona County 3&504&51738&51 738
3 Laramie Albany County 3&504&26050&26 050
4 Gillette Campbell County 3&504&22685&22 685
5 Rock Springs Sweetwater County 3&504&18772&18 772

I 2005 bodde 50,6 % av innbyggerne i Wyoming i de 13 største byene.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ifølge U.S. Bureau of Economic Analysis var Wyomings bruttodelstatsprodukt 29,6 mrd US$ i 2006. Arbeidsløsheten var i 2006 ca. 3,3 %, lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på 4,6 %. Wyomings økonomi adskiller seg markant fra andre delstaters økonomi, idet gruve- og turistindustrien er de viktigste sysselsettingene. USAs føderale myndigheter eier 50% av jorden, mens 6 % eies av delstatsmyndighederne

I 2002 besøkte seks millioner personer Wyomings nasjonalparker og nasjonale monumenter. De viktigste turistattraksjoner omfatter bl.a. Grand Teton nasjonalpark, Yellowstone nasjonalpark, Devil's Tower National Monument og Fossil Butte National Monument. Hvert år har Yellowstone nasjonalpark tre millioner besøkende.

Historisk sett har landbruk vært et viktig element i delstatens økonomiske identitet, men dets betydning har falt. De viktigste landbruksvarer er kveg, høy, korn og ull. Over 91 % av jorden i Wyoming er klassifisert som rural.

Wyomings gruveindustri utvinner blant annet kull, naturgass, råolje og uran, og delstaten har en av de høyeste andeler av personer som arbeider med gruvedrift i USA. I 2002 var inntektene fra gruveindustrien over 48 mill. USD.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 29,6 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,2% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 10,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 40.676 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Demografi[rediger | rediger kilde]

I 2007 hadde Wyoming en anslått befolkning på 522 830, hvilket var en stigning på 5,88 % i forhold til 2000. I 2004 var andelen av personer født i utlandet 2,2 %.

Wyoming er den minst befolkede blant alle USAs delstater og selv distriktet District of Columbia har flere innbyggere. Wyoming har også den laveste befolkningstetthet blant alle de 48 kontinentale delstatene. Alaskas befolkningstetthet er lavere, selv om denne statens befolkningstall er høyere enn Wyomings.

De største opphavsgrupper i Wyoming er tysk-amerikanere (25,9 %), britisk-amerikanere (15,9 %), irsk-amerikanere (13,3 %), personer av amerikansk opprinnelse (6,5 %), norsk-amerikanere (4,3 %) og svensk-amerikanere (3,5 %).

Religion[rediger | rediger kilde]

Geysiren Old Faithful

De religiøse tilhørsforhold i Wyoming er:

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bright, William (2004). Native American Place Names of the United States. Norman: University of Oklahoma Press, s. 576
  2. ^ http://wyoming.gov/state/wyoming_news/general/history.asp
  3. ^ «Table 4: Annual Estimates of the Population for Incorporated Places in Wyoming, Listed Alphabetically: April 1, 2000 to July 1, 2005». 2005 Population Estimates. U.S. Census Bureau, Population Division. 20. juni 2006. Besøkt 12. april 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]