Rhodium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rhodium
Rh-TableImage.png
Basisdata
Navn Rhodium
Symbol Rh
Atomnummer 45
Utseende metallisk sølvhvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe 9
Periode 5
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 102,90550 u
Empirisk atomradius 135 pm
Kalkulert atomradius 173 pm
Kovalent atomradius 135 pm
Elektronkonfigurasjon [Kr] 4d8 5s1
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 16, 1
Oksidasjonstilstander 2, 3, 4
Krystallstruktur kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 964 °C
Kokepunkt 3 695 °C
Molart volum 8,28 · 10-6 /mol
Tetthet 12 450 kg/m³
Hardhet 6 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 493 kJ/mol
Smeltevarme 21,5 kJ/mol
Damptrykk 0,633 Pa ved 2 239 K
Lydfart 4 700 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,28
Spesifikk varmekapasitet 242,0 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 21,1 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 150 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 719,7 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 740 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 2 997 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Rhodium er et grunnstoff med kjemisk symbol Rh og atomnummer 45. Atommassen (u) er 102,9.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rhodium ble oppdaget i 1803 av den engelske kjemikeren William Hyde Wollaston like etter hans oppdagelse av palladium. Han oppdaget rhodium i en prøve av platinamalm som antagelig stammet fra Sør-Amerika.

Navnet rhodium kommer fra gresk rhodeos «rosenrød» etter fargen til mange rhodium-forbindelser.

Rhodiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Rhodium er et hardt, sølvhvitt transisjonsmetall, er svært bestandig mot korrosjon og er ekstremt reflekterende. Det danner normalt ingen oksider, ikke en gang under oppvarming. Over smeltepunktet absorberer det oksygen, men ved overgangen tilbake til fast stoff frigjøres oksygenet igjen. Rhodium er motstandsdyktig overfor de fleste syrer unntatt kongevann som delvis løser det opp, og svovelsyre som reduserer rhodium til pulver. Rhodium regnes som edelmetall.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende rhodium består utelukkende av den stabile isotopen 103Rh. I tillegg er 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 101Rh med halveringstid 3,3 år,102m1Rh med halveringstid 2,9 år, 102Rh med halveringstid 207 døgn, 99Rh med halveringstid 16,1 døgn, 101m1Rh med halveringstid 4,34 døgn og 105Rh med halveringstid 1,473 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]

CAS-nummer: 7440-16-6

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Industriell fremstilling av rhodium er komplisert, siden metallet opptrer i platinamalm blandet med andre metaller som palladium, sølv, platina og gull. De viktigste forekomstene er i Sør-Afrika, i elvesand fra Uralfjellene og i Canada.

Verdens største rhodium-eksportør er Sør-Afrika (over 80%), fulgt av Russland. Årlig produksjon på verdensbasis er bare omkring 25 tonn, og i oktober 2007 kostet rhodium 8 ganger mer enn gull. Prisen for 1 kg rhodium var i mars 2003 omkring 8 700 euro, og i mars 2008 var den omtrent 200 000 euro.[2]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Rhodium-stav og folie

Rhodium benyttes til reflekterende sjikt på smykker, speil og søkelamper. Det brukes også i elektriske kontakter, og legert med platina benyttes det i turbinmotorer på fly. Annen bruk er framstilling av salpetersyre og bruk ved hydrogenering av organiske stoffer. Bruken av rhodium domineres av anvendelse i bilkatalysatorer hvor det sammen med platina og palladium benyttes til å rense eksos fra forbrenningsmotorer.

Referanser[rediger | rediger kilde]